En artikkel til ettertanke ...

http://www.dagbladet.no/2010/01/26/magasinet/ensomhet/familie/dod/10105099/

Denne gjorde særdeles sterkt inntrykk på meg. Sett av litt tid til Jan Erik Fosshaug.

Denne sendte mannen min meg link til i stad, og jeg har lest hele. Veldig fint skrevet.

Jeg har også lest denne. Trist, og veldig godt skrevet.

Jeg har akkurat lest denne jeg også. Trist historie.

Leste den nettopp. For en gangs skyld en god artikkel fra Dagbladet!

Jeg leste den tidligere i dag. Trist og noe å tenke på. Dette må være marerittet. Jeg liker å tenke på at hvertfall noen vil være tilstede og felle en tåre når jeg dør.

Jeg hadde egentlig ikke tid, men kom over denne for litt siden. Jeg er glad jeg tok meg tid til å lese dette. Noe å tenke på.

Jeg er sikkert bare sær igjen. Men jeg skjønner ikke helt hensikten med den artikkelen jeg.

Er hensikten den å vise at det finnes mennesker som lever på siden av samfunnet? Er hensikten å påpeke mangler i sosialtilbudet? Det virker ikke slik heller. Er hensikten den å vise at noen er helt alene? Vi vet jo ikke om mannen var ensom selv om han var alene, det finnes jo mennesker som ønsker minimal kontakt med andre.

Da heller skriv en artikkel om levende, ensomme mennesker og sett søkelyset på det.

Og så er jeg skeptisk til å legge ut et såpass reservert menneskes liv i en avis. Det spiller jo ingen rolle for den avdøde, han er jo død, jeg bare kjenner hvor utrolig sterkt jeg hadde mislikt det om det var meg.

Den stod i magasinet på lørdag, men i en mye kortere utgave, som jeg leste. Og nå har lest igjen. Tankevekkende, og trist. Og viktig.

Jeg leste den nå, og måtte snike meg ut på kjøkkenet for å grine litt.

Leste akkurat ferdig boken til Kristopher Schau, På vegne av venner, den handler om dette temat.
Begravelser hvor det ikke møter opp noen.

Det er ikke det at det ikke kommer noen i begravelsen som er det værste, men det at det sjelden kommer noen på besøk før de dør!
Et eksempel fra boka er en mann som blir begravet i april. Han døde på juleaften, men ble ikke funnet død i sitt eget hjem før i mars!

Jeg har lest den , en trist historie.

Esme skrev:

Og så er jeg skeptisk til å legge ut et såpass reservert menneskes liv i en avis. Det spiller jo ingen rolle for den avdøde, han er jo død, jeg bare kjenner hvor utrolig sterkt jeg hadde mislikt det om det var meg.

Jeg synes artikkelen var fin og viktig, og jeg likte at den ikke ville fortelle oss noe spesifikt og vifte med pekefingeren. Men jeg er enig i det du sier over her.

Jeg leste artikkelen i Dagbladet i helgen, og den gikk inn på meg. I ettertid har jeg imidlertid tenkt mye på det Esme skriver. At han nok ikke ville likt at den artikkelen ble skrevet og at det har vært mye skriverier om de som dør alene den siste tiden. Hva med de som enda er i live som man faktisk kan gjøre noe for?

Den satt tungt i brystet på meg. Tenk å være ti år i hodet, og helt, helt alene.

Mei skrev:

Hva med de som enda er i live som man faktisk kan gjøre noe for?

Jeg tenker på de som er i live og man gjerne vil gjøre noe for - men som nekter å ha kontakt emd endre eller er så usympatiske at det ikke er rart at folk har trukket seg unna. For de finnes de også. Noen ganger er det naturlige grunner til at ting er som de er - uten at familie/naboerbør gå og skamme seg av den grunn.

glitterchick skrev:

Den satt tungt i brystet på meg. Tenk å være ti år i hodet, og helt, helt alene.

Ikke sant. *klump i halsen*


Jeg fikk litt klump i halsen av boka til Kristopher Schau også, det selv om "På vegne av venner" er mye mer overflatisk, så er den sterk på sitt rare lille vis.

Jeg leste halve før jeg begynte å stortute, får lese resten senere. Veldig sterkt.

Pelle skrev:

Jeg tenker på de som er i live og man gjerne vil gjøre noe for - men som nekter å ha kontakt emd endre eller er så usympatiske at det ikke er rart at folk har trukket seg unna. For de finnes de også. Noen ganger er det naturlige grunner til at ting er som de er - uten at familie/naboerbør gå og skamme seg av den grunn.

Absolutt. Men er det riktig å lage en slik utleverende artikkel som dette etterpå? Sjansen for at han ville tillatt at den ble trykket er vel minimal.

Tankene mine gikk også til mannen som frøs ihjel i sin egen leilighet, fordi han ikke hadde betalt strømregninga si etter x antall purringer. Det føles så galt at samfunnet ikke tar bedre vare på folk. I tilfellet med den ensomme mannen med sykkelen burde jo kommunen ha fulgt opp bedre, hvis det var slik at han var psykisk utviklingshemmet. På den annen side har også psykisk utviklingshemmede rett til å leve sine liv slik de vil, og til å nekte å ta i mot hjelp og behandling, så jeg forstår jo på en måte at det ble slik det ble. I saken med strøm-kutt håper jeg at alle strømleverandører i samarbeid med sosialtjenesten rundt om kring, sørger for å forsikre seg om at kunden faktisk bor på adressen og av en eller annen grunn ikke får betalt. De som kom for å koble ut strømmen hadde prøvd å banke på, men det "virket ubebodd". Hva visste de om vedkommende hadde utviklet demens og ikke klarte å ta hånd om seg selv lengre, uten at helsevesenet var koblet inn. Sånt er skummelt, altså.