Sparer dere på blader og tidsskrifter?

Ser det er mange som abonnerer på flere blader og tidsskrifter, og det gjør vi også. Vi har hatt PC world i en lang periode, Foreldre og barn, Fjell og vidde, KK, Henne osv. osv.

Tar dere vare på absolutt alt, eller kaster dere?

Vi har akkurat innsett at vi bare kan kaste alt vi har plassert sirlig i tidsskriftordnere, vi rekker aldri å se på det likevel. Mye informasjon finner vi likevel på nettet om vi skulle trenge det. Bladene er liksom best å kose seg med på senga eller på sofaen, men så mister de verdien straks de er lest, i alle fall de fleste. PC-blader fra 2000 er jo morsomme å kikke på nå, men nyttige er de jo ikke akkurat...

Prøvde en periode å ta vare på de Glossy magasinene jeg kjøpte, men innser at det ikke lar seg gjøre med en leilighet på 68 kvadratmeter. Dessuten leser jeg nærmest aldri i de, og dersom jeg skulle finnne på det, er det sikkert ikke noe jeg ikke kan finne på nett.

Når jeg tenker meg om, er det år og dag siden jeg kjøpte et magasin. Leser det jeg har lyst til på nettet. Det hender at jeg kjøper hvis det er 25% på alle utenlandske magasiner (som er svindyre).

Jeg kaster ikke bladene, men burde vel egentlig gjort det. De blir jo aldri lest igjen. Men, jeg har visst angst for å kaste ting...

Ukeblader leses, oppskrifter rives ut også tar jeg dem med på jobb eller gir dem i barnehagen slik at de kan klippe i dem og lage collage. Interiørblader samles på og leses om og om igjen.

Vekebladet eg abonnerer på går vidare til mamma når eg har lest det, det same gjer dei fleste andre blad eg evnt. måtte finne på å kjøpe ekstra. Eitt og anna interiørblad som måtte dukke opp, hender det at eg sparar på.

Jeg kaster Det Nye (som jeg abonnerte på før), men tar vare på Mamma og Levende Historie. De tas fram igjen ganske ofte, enten det er for å se etter en oppskrift eller en artikkel som en elev kan bruke i en historieoppgave.

Fagtidsskrifter tas vare på. Annet kastes.

Jeg tar vare på interiørbladene jeg abbonerer på. Kamille koser jeg meg lenge med før jeg legger det på venterommet på jobben.
Om jeg en skjelden gang kjøper klassiske ukeblader havner de også på jobb. Mannen samler på Pondus.

Jeg sparer av og til, men så rydder jeg, tenker at det er bare tull å spare siden jeg aldri ser i de igjen, og så drar jeg på Bruktboka. 🙂

jeg samlet altfor mye blader før, men nå tar jeg bare vare på interiør-bladene mine, for der kan jeg hente mye inspirasjon senere 🙂

Jeg har spart på mye. Men med abonnement på 3 interiørblader🙄, Norsk Golf, Spis Bedre samt at jeg har fått Gravid og Foreldre&Barn gratis i perioder, blir det vanvittig mye. Nå skal vi flytte og jeg tror egentlig at jeg skal kvitte meg med mye av bladene. Tar nok vare på en del Bonytt og Bo Bedre, de liker jeg best. Jeg kjøpte mye utenlandske blader som Wallpaper, Cosmo og Marie Claire (UK ed. den gangen de var ett ordentlig blad med undersøkende journaliststikk) da jeg var student og før barn 🙄Det var tøft å gi bort disse.

Kast, kast, kast. Min mann er en samler, vi har ikke plass til to.

Jeg sparer på Foreldre & Barn bladene - de lagres i kassetter og settes i boden etter hvert. Mannen samler på alle Pondus bladene sine.

Jeg kaster bladene etterhvert
De blir aldri lest flere ganger ,så da blir det liksom bare husfyll.

Mannen abonnerer på Vagabond og jeg på Kamille. Vi tar vare på dem en god stund (Vagabond langt lenger enn Kamille), men vi har for liten plass til å ta vare på dem i all evighet. Tar en ryddesjau en sjelden gang i mellom.

Jeg er ikke flink nok til å kaste dem og det begynner etterhvert å irritere meg. De tar jo så mye plass.

Jeg gir alle blader videre etter at jeg har lest dem.

Jeg kaster det meste. Tar vare på de oppskriftene jeg vil prøve og de reisereportasjene jeg liker.

Jeg jobber jo i bladforlag, så jeg kaster mesteparten av det jeg tar med hjem, det blir utrolige mengder blader på et år. Jeg har noen jeg samler på, de har jeg samlet på i mange år og der greier jeg ikke helt og stoppe....

Jeg bytter blader med en venninne - utover det kastes alt. Er hverken ryddig og organisert nok til å ta vare på mer enn det aller nødvendigste.