Spinnoff: dyre klassearrangement

Det man kan tenke på er at det nesten "vi finner på noe sammen"-arrangementet kanskje bør være litt mer lavterskel økonomisk så det ikke setter seg en forventning om at initiativ skal være noe litt flott.

Hyacinth skrev:

Jeg synes heller ikke det har så mye å si om man "kjenner miljøet" etc. Vet vi nå egentlig alt om alle, om økonomi og prioriteringer?

Hadde jeg fått den mailen av Tjorven hadde jeg takket nei. Vi har ikke dårllig råd, men jeg ville ikke prioritert det, og det ville jo gått ut over datteren min.

Nei, man gjør jo ikke det, men noen klasser, nabolag osv er mer sammensveiset enn andre steder. Problemet her er kanskje ikke de foreldrene som prioriterer det bort, men de som må telle på kronene og kanskje ikke får råd til julegaver hvis de ønsker at barne ikke skal oppleve å være utenfor.

Det er ofte slik, etter min erfaring, at de med mest ressurser er de som kaprer foreldremøter og planlegger sosiale arrangementer. Hos oss har foreldregruppa ansvar for å laga en sosial årsplan som det kalles. Jeg synes det er uheldig fordi det gjerne blir noen få som "eier" arrangementene. Dette er gjerne de samme foreldrene som sitter å klager på at de er de eneste som tar i et tak og som bryr seg. Jeg synes det egentlig er litt vanskelig å få innpass og deltar derfor mindre enn jeg kunne gjort. Jeg tror ikke det er bare meg for å si det sånn.

Det jeg mener er at om man inviterer hele jentegjengen på teater (selv om det er privat) så er man med på å skape klassemiljøet, holdninger og stemning i foreldregruppa. Man legger lista, rett og slett. Det er ikke bare ungene som vil kunne føle seg utenfor, men foreldrene også. Sosiale greier for jentegjengen i klassen burde være noe som alle lett kan delta på og noe som de fleste kan ordne til og fikse ved en annen anledning.

Jeg synes den er innenfor. Et inkluderende initiativ, som det bør være enkelt å avslå uten å bli avkrevd en grunn. Her synes jeg egentlig Divines fabelaktige "ikke la det aller beste bli det godes fiende" passer inn også. Det er selvfølgelig dumt at det er dyrt, og man står da i fare for at noen føler på det. Samtidig er det fint for klassemiljøet at man har en slik inkluderende stemning. For noen er pengene en begrensning. Atter andre har foreldre som aldri kommer seg avgårde på teater ( ), og nå fikk drahjelp til å gi barna litt kulturell stimuli. Noen sliter med det sosiale, og fikk opplevelsen av å se en forestilling med klassevenner. Jeg synes det er en enorm forskjell på om det er i regi av klassekontakter eller lærer, versus foretaksom mor som slenger ut en åpen invitasjon.

Meissa skrev:

Nei, man gjør jo ikke det, men noen klasser, nabolag osv er mer sammensveiset enn andre steder. Problemet her er kanskje ikke de foreldrene som prioriterer det bort, men de som må telle på kronene og kanskje ikke får råd til julegaver hvis de ønsker at barne ikke skal oppleve å være utenfor.

Det er ofte slik, etter min erfaring, at de med mest ressurser er de som kaprer foreldremøter og planlegger sosiale arrangementer. Hos oss har foreldregruppa ansvar for å laga en sosial årsplan som det kalles. Jeg synes det er uheldig fordi det gjerne blir noen få som "eier" arrangementene. Dette er gjerne de samme foreldrene som sitter å klager på at de er de eneste som tar i et tak og som bryr seg. Jeg synes det egentlig er litt vanskelig å få innpass og deltar derfor mindre enn jeg kunne gjort. Jeg tror ikke det er bare meg for å si det sånn.

Det jeg mener er at om man inviterer hele jentegjengen på teater (selv om det er privat) så er man med på å skape klassemiljøet, holdninger og stemning i foreldregruppa. Man legger lista, rett og slett. Det er ikke bare ungene som vil kunne føle seg utenfor, men foreldrene også. Sosiale greier for jentegjengen i klassen burde være noe som alle lett kan delta på og noe som de fleste kan ordne til og fikse ved en annen anledning.

Helt enig. Og gjenkjennbart til de grader (ang klassekontakter).

Tjorven skrev:

Fordi det er koselig. Både jeg og Snuppa er sånne "The more, the merrier"-folk.

Og på klassens "sammensveisearrangement" et par måneder i forveien var vi mange som ville se den og vi pratet om å gjøre det sammen. Så jeg visste at vi var 5 stykker som ville, og så var det noen det ville vært veldig rart å ikke spørre. Og da var det så få igjen at det ville vært ekskluderende å ikke spørre alle.

Det skal sies at invitasjonen var relativt likt formulert som Inahgs første forslag.

Hvis dere hadde pratet sammen om dette på forhånd stiller vel saken seg litt annerledes kanskje. Det ville vært rart om dere bare dro alene uten å si noe når dere i utgangspunktet hadde diskutert å gå sammen, men igjen blir det en gjeng som "bestemmer" og legger lista for resten. Slik det gjerne blir i slike sosiale lag. Det skal ikke være lett altså.

Jeg syns den er absolutt innenfor.
Jeg hadde vært av dem som gjerne hadde hatt lyst, men som dessverre ikke hadde hatt råd. Men min tanke hadde vært 'så kjekt at de spurte!' og terskelen for å spør tilbake om de ville være med på noe vi skulle (gjerne billigere/gratis) hadde vært mye lavere.
I mine øyne er det lettere å ta kontakt å spør om å treffe noen som har vist initiativ til å treffe oss tidligere. (Hu hei, for en setning. )

Meissa skrev:

Hvis dere hadde pratet sammen om dette på forhånd stiller vel saken seg litt annerledes kanskje. Det ville vært rart om dere bare dro alene uten å si noe når dere i utgangspunktet hadde diskutert å gå sammen, men igjen blir det en gjeng som "bestemmer" og legger lista for resten. Slik det gjerne blir i slike sosiale lag. Det skal ikke være lett altså.

Men jeg hadde jo ikke snakket med alle, bare noen. Og da ante jeg ikke at deg skulle være så himla dyrt.



Men hvor går grensa for når det er greit. Vil det "alltid" være greit hvis vi skulle gå på kino og se en film som koster hundrelappen pr pers?

Jeg synes egentlig alltid det er greit, men at man har et kollektivt ansvar for å holde pengepresset litt nede. Kino vil jeg vel alltid synes er greit tror jeg.

For all del, kjempehyggelig og inkluderende og gøy med invitasjon, men altfor dyrt og dermed også potensiellt eksluderende. Det er jo snakk om 1000 kroner for 2 billetter. Jeg betaler gjerne og ofte for kulturopplevelser med barna og ville selv blitt glad for en slik invitasjon hvis jeg bare tenkte på meg og mine, men jeg kjenner foreldre i nærmiljøet til barna mine som ville blitt lei seg fordi de kanskje ville vært eneste eller en av veldig få som ikke hadde hatt råd.
Noen familier har dårlig råd, sånn er det jo alltid, problemet er at slike dyre, om enn aldri så hyggelige og velmenende, arrangementer er med på å synliggjøre disse forskjellene enda tydligere.

Tjorven skrev:

Men hvor går grensa for når det er greit. Vil det "alltid" være greit hvis vi skulle gå på kino og se en film som koster hundrelappen pr pers?

Jeg synes som jeg skrev tidligere at man bør prøve å få til noe som koster minst mulig. Møtes på stranda, i parken for å spille fotball, på gratisarrangement osv.

Tjorven skrev:

Men jeg hadde jo ikke snakket med alle, bare noen. Og da ante jeg ikke at deg skulle være så himla dyrt.



Men hvor går grensa for når det er greit. Vil det "alltid" være greit hvis vi skulle gå på kino og se en film som koster hundrelappen pr pers?

Jeg vet faktisk ikke om det var så ille det du gjorde heller. Et dilemma egentlig. La oss si at dette er noe som skjer ofte i jentegjengen. Altså at foreldrene inviterer jentegjengen med på aktiviteter. På kino, i bassenget, på aketur, filmkvelder osv og man er en slik sammensveiset gjeng som ofte finner på ting sammen. Da er det ikke feil i det hele tatt å spørre om man skal gå sammen på Annie. Man kjenner hverandre, man kjenner ungene og det er flust med muligheter og alle vet at ingen kan være med på alt hele tiden.

Men blir det kun en stor greie som alle snakker om og noen få ikke kan være med på så blir det krøkkete.

Hyacinth skrev:

Bille: Klart det vesensforskjell, det siste er jo ulovlig. Men jeg trodde ikke det var det vi diskuterte her?

Jeg kommenterte bare på det Inagh skrev.

Jeg er enig med Storm og Hyacinth.
Jeg ville ikke sendt ut en sånn mail, og jeg ville følt meg forpliktet til å være med hvis jeg hadde fått mailen. For meg ville det betydd 1500,- for 05-jentene mine.
Fellesmailer om arrangementer for jentene/guttene i klassen bør være tilnærmet gratis. Ellers spør man andre venner/de man kjenner.

noen skrev:

Jeg synes som jeg skrev tidligere at man bør prøve å få til noe som koster minst mulig. Møtes på stranda, i parken for å spille fotball, på gratisarrangement osv.

Vi gjør det også, men da i regi av klassekontakten og som er mer offisielt "skolearrangement".

Effekten er vel mer eller mindre den samme for de jentene som ikke kunne være med, om initiativet kom fra Tjorven eller foreldrekontaktene.

Bille skrev:

Jeg kommenterte bare på det Inagh skrev.

Ja, jeg skjønte det, så det ble vel egentlig feil å sitere deg, men det var bare en kommentar til det du skrev. :kegg:

Jeg synes, tror jeg, at dette ikke er helt ok siden billettene var såpass dyre. Samtidig er det flott at noen (du) tok initiativ til noe felles.

Storm skrev:

Jeg synes vel ærlig talt ikke den var helt grei. Jeg kan tenke meg det var veldig sårt å være blant jentene som veldig, veldig gjerne hadde lyst til å se Annie, og "alle de andre skal". Og kanskje måtte finne på en unnskyldning for hvorfor man ikke kunne, fordi man ikke vil si at man ikke har råd. Jentene snakket helt sikkert mye om teateropplevelsen både før og etter.

Jeg ville heller spurt bare en eller to.

Kjenner jeg er her jeg også.

Jeg hadde syntes det var ugreit, fordi mitt barn hadde blitt så skuffet over å ikke få bli med. Med en gang det går ut på fellesmail, så snakkes det om det, og så blir det en større sak enn det egentlig hadde behøvd å være. Bedre at man spør direkte noen man kjenner tenker jeg, og ikke lager så stor sak ut av det.

Meissa skrev:

Nei, man gjør jo ikke det, men noen klasser, nabolag osv er mer sammensveiset enn andre steder. Problemet her er kanskje ikke de foreldrene som prioriterer det bort, men de som må telle på kronene og kanskje ikke får råd til julegaver hvis de ønsker at barne ikke skal oppleve å være utenfor.

Det er ofte slik, etter min erfaring, at de med mest ressurser er de som kaprer foreldremøter og planlegger sosiale arrangementer. Hos oss har foreldregruppa ansvar for å laga en sosial årsplan som det kalles. Jeg synes det er uheldig fordi det gjerne blir noen få som "eier" arrangementene. Dette er gjerne de samme foreldrene som sitter å klager på at de er de eneste som tar i et tak og som bryr seg. Jeg synes det egentlig er litt vanskelig å få innpass og deltar derfor mindre enn jeg kunne gjort. Jeg tror ikke det er bare meg for å si det sånn.

Det jeg mener er at om man inviterer hele jentegjengen på teater (selv om det er privat) så er man med på å skape klassemiljøet, holdninger og stemning i foreldregruppa. Man legger lista, rett og slett. Det er ikke bare ungene som vil kunne føle seg utenfor, men foreldrene også. Sosiale greier for jentegjengen i klassen burde være noe som alle lett kan delta på og noe som de fleste kan ordne til og fikse ved en annen anledning.

Veldi veldig bra skrevet, og jeg er helt enig!