Har du en spesiell holdning til dørselgere/dørsalg?

Jeg opplever det påtrengende, og lar meg fascinere av hvor dårlige selgerne er. Fiskebilen liker jeg, da.

Jeg avviser konsekvent alle. Jeg foretrekker handle når jeg selv ønsker og har nok å gjøre når jeg er hjemme.

Kjøper kun fra dørselgere under 18 år. Ønsker meg egentlig et skilt der det står.

Jeg er drittlei av sektor alarm. Tror de kommer bortimot en gang i måneden og er fryktelig pågående. Så nå har jeg sluttet å være høflig og sier nei takk og lukker døra før de får sagt noe mer.

Jeg har vel ikke noen konkret holdning som sådan til sørselgere, de prøver nå bare å gjøre en jobb, men dørsalg syns jeg er en uting på linje med telefonsalg, det irriterer vettet av meg, og jeg skulle ønske man kunne reservere seg mot dørsalg, som man kan gjøre mor telefonsalg. Jeg kjøper aldri noe av selgere som kommer på døra mi.

(Med unntak av unger fra idrettslaget og tilsvarende som selger lodd.)

Pleier dere ha kontanter hjemme til loddselgere? Jeg har svært sjelden kontanter, så her blir det ikke kjøpt mye lodd.

Jeg utstyrer alltid mine barn med kort med mitt vipps-nr når de selger lodd o.l.

Veldig sjelden de dukker opp. Har heller aldri fått noen som selger strøm på døra.
Men nei, det skal nok mye til før jeg hadde kjøpt noe tror jeg.

Om vi ønsker produktet, sier jeg selvsagt ikke nei takk bare fordi de kommer på døra.

Det kommeralt an på hva de selger, og om produktet/tjenesten er noe vi faktisk vurderer. Er det der, så hører vi gjerne på dem. Avviser dem selvfølgelig ikke bare fordi de står på døra.

Retz skrev:

Pleier dere ha kontanter hjemme til loddselgere? Jeg har svært sjelden kontanter, så her blir det ikke kjøpt mye lodd.

Jeg har aldri kontanter lenger, men de tar som regel vipps, så slipper ikke unna likevel.

Men firma-dørselgere er en uting. Det hender jeg kjøper fra isbilen, ellers aldri.

Det er interessant å lese her, og høre/lese om folk holdninger til denne typen salg. Mange, kanskje de fleste, er så veldig i mot det, og finner det nærmest provoserende at folk våger å ringe på døra i slike ærende. Og mange behandler selgerne deretter, ved å være ufine.

Hvorfor er det egentlig sånn?

Jeg har vært negativ selv jeg altså, og tidligere konsekvent smelt døra i trynet på dem, nærmest. Men med årene har jeg endret holdning. Innsett at de faktisk gjør en jobb, på lik linje med andre jobber, og at de er hyggelige folk med gode intensjoner. Det er ikke dermed sagt at vi kjøper mer nå enn før, men vi håndterer de på en mer høflig måte.

For et par uker siden ringte det på en kar fra det vaktselskapet vi bruker. Han var ikke selger, men en montør som hadde vært i nabolaget. Og når han passerte huset vårt så hadde han lagt merke til de gamle merkene/skiltene vi har fra dem, og konkludert med at dette huset har et gammelt alarmanlegg.

Ja, han var ute etter å selge på oss et nytt og oppgradert anlegg, men det er helt greit. Jeg avviste han høflig da, siden min mann ikke var hjemme, og dette er noe vi begge ønsker å være tilstede med. Men jeg sa også, som sant er, at dette er noe vi er klar over, og at vi kommer til å ta kontakt for å få oppgradert. Det er på tide.

Og i forrige uke kom en hyggelig kar fra noe brannvern. Han solgte noen små skumapparat egnet til kjøkken, bil, garasje etc, og hadde vel en plan om å selge mer. Vi fikk oss en hyggelig prat på trappa her. Han spurte og grov om hva vi hadde av utstyr, og vi hadde jo alt han spurte om. Han var imponert, inntil jeg sa at jeg har mann med jobb i nordsjøen, og at sikkerhet står høyt hos han. Da konkluderte mannen med at her trengtes han ikke :P Kjøpte en sånn boks av han da, det gjorde jeg.

Jeg hadde sikkert vært mer positiv om det hadde vært bedre selgere.

Jeg har prøvd å være høflig og grei, men det er vanskelig når de ikke tar et nei og det er midt i ungene sin leggetid. Jeg skjønner jo at de sannsynligvis jobber på provisjon og trenger å få solgt for å tjene til livets opphold, men når frekvensen for et og samme selskap er såpass høy og de føles påtrengende, så har jeg funnet ut at jeg ikke klarer å ofre en halvtime på å høre om hvor flott sektor alarm er i måneden. Jeg er jo ikke slem eller frekk, jeg bare sier nei takk, ikke interessert og lukker døra før de slipper til.

Hadde de kommet sjelden, tatt et nei for et nei og så gått uten videre diskusjon, hadde jeg sikkert ikke vært like avvisende, negativ og ikke super-høflig by default. Jeg tror ikke jeg ville kjøpt noe mer (dvs noe i det hele tatt), da jeg foretrekker å selv bestemme hva jeg skal kjøpe når, og gjerne vil sjekke tilbud, priser og andre leverandører i ro og mak.

Lite sånne dørselgere, men sier bare høflig at vi ikke skal ha og det pleier ikke være noen problemer med det. Kjøper ikke på døra bortsett fra lodd og sånt lag-salgfra unger, de støtter jeg gjerne, elsker at unger gjør sånt sjøl. Har kjøpt av VG-ungdommer, men det er sjelden de holder mange søndagene. Har vært etpar proffe en gang, de holdt ut såpass at vi bare la ut 20 kr og så la de avisa i kassa. Vinnvinn.

Salg er en jobb og de som orker har jeg full respekt for. Men liker ikke om de lyver (typ insisterer på at de «ikke skal selge noe» eller at «jeg får ting gratis»), eller ikke respekterer det når jeg har gitt et svar.

Jeg kjøper lodd og dopapir og kjeks og slikt av nabobarna som ringer på, ellers takker jeg alltid høflig nei takk til dørselgere og Jehovas Vitner. Kjøper hverken is eller fisk fra biler heller. Jeg har aldri opplevd noen som påtrengende, må ha hatt veldig flaks tror jeg, for jeg har utelukkende møtt allminnelig hyggelige mennesker.
Samme med telefonsalg, jeg avviser selgerne alltid og har aldri kjøpt noe, har ingen kjipe opplevelser og tenker bare at folk gjør jobben sin. Noen er vel mer intense enn andre, men jeg bryr meg ikke. Jeg synes det er lett å si nei. På en høflig måte.

Kjøper konsekvent ikke. Sier at de får sende meg en e-post, eller gi meg et skriv, slik at jeg kan sette meg inn i tilbudet i ro og mak (gjelder spesielt strøm- mobil- og kabelselskap), noe de stort sett ikke kan, og da blir det ingen deal fra min side. Rent salg er bare nei. Jeg diskuterer aldri og prøver å holde meg høflig og saklig, uten å bruke unødvendig med tid. Regner med at de jobber på provisjon, og at det derfor er best at de bruker minst mulig tid hos meg, hvor de uansett ikke får solgt noe, og heller kan gå videre til et sted de kanskje har bedre hell med seg.

Har ikke noe spesielt bilde av selgerne, tenker bare at de nok var desperate etter en jobb, og måtte ta det de fikk. Antar de fleste er studenter. Studerte sammen med masse folk som hadde utrolig mye rare og kjipe jobber. Salg og spørreundersøkelser var noe som var lett å få, men svært krevende og med lite inntekt hvis du ikke hadde nok resultat. Så ingen varte særlig lenge i slike jobber.

Når det kommer til selgere og deres pågangsmot, så kom jeg på en hendelse med en telefonselger jeg fikk på tråden her for noe år siden...

Vi hadde annonsert, OG solgt en bil. Annonsen sto på meg, siden mannen var offshore.

Så ringer en annonseselger og vil selge meg en annonsering for denne bilen. Jeg takker høflig for tilbudet, men vil ikke kjøpe noe av deg fordi bilen er solgt, via finn.

Trodde jo det var en grei sak, men neida... Fyren gnåler videre på at hans annonsering av biler er det beste i verden, og jeg vil gå glipp av et supert salg om jeg avviser han. Jeg gjentar gang på gang at bilen er solgt, men ikke pokker om han gir seg...

Jeg spurte til slutt i klartekst om han virkelig mente at jeg skulle bruke masse penger på å annonsere en vare som allerede var solgt, og JA, det mente han. Jeg kunne jo tjene masse... Da sa jeg bare IDIOT og så la jeg på.

Jeg er da alltid blid og hyggelig når jeg likevel bestemt takker nei til hva folk forsøker selge meg på døra, at enkelte konsekvent avviser dørselgere betyr jo nødvendigvis ikke at man er ufin i måten det gjøres på.

Bare en gang er jeg blitt så forbanna at det kom noen ufine gloser, før jeg smalt døra igjen foran fyren. Da sto det en strigla kar på trappa og ville selge meg partipolitikken til Vigrid.