Når er det greit å sykemelde seg?

rine skrev:

Hva skulle det bety?😕 Tror du vi gjør det? Har jeg beskrevet deg her? 🙂

Kanskje du har beskrevet meg her? Du skriver tross alt på et åpent forum.

Det er ikke greit å sykmelde seg. Det er det faktisk en lege som gjør og ikke den sykmeldte personen.

rine skrev:

Men kjære Kaisa: Som jeg sa: har ikke skrevet de mest graverende episodene her, nettopp fordi jeg er redd for å utvevere noen. (Vet ikke om det var det du mente.) Ellers har jeg skrevet svar til Teofelia ang. å mistenkeliggjøre andre. Føler ikke at det er det jeg gjør, men i disse tilfellene som altså gjør meg , er det kollegaene selv som sider. -Javel, da får jeg sykemelde meg da Det er dette fenomenet jeg snakker om, jeg er ikke ute etter å mistenkeliggjøre mennesker som virkelig er syke. Får kanskje lage en kortere problemstilling: Er det greit å sykemelde seg når man ikke får viljen sin? Siden det først er sykemelde det heter. Snakker også om egenmeldinger her.

Jeg syns eksemplene dine er mer enn konkrete nok til å kunne kalles utlevering. Argumentasjonen din virker svart-hvitt og lite reflektert, det må jeg bare si. Har du virkelig en haug med kolleger som du med sikkerhet vet at sykmelder seg fordi de ikke får viljen sin? Er det ingen mulighet for at det kan ligge mer bak? For eksempel et dårlig arbeidsmiljø der enkelte blir uglesett om de tar opp eller klager på ting de ikke er enig i? Kanskje er den lille tingen som du oppfatter som sykmeldingsårsak dråpen som får begeret til å renne over. Kanskje er den riktige årsaken noe høyst personlig man vil holde for seg selv. Som regel er ting litt mer nyansert enn det virker som, og det kan foregå ting i kulissene som du ikke har oversikt over.

For ordens skyld: Dette var bare eksempler for å nyansere, og ikke reelle årsaker til dine kollegers sykmelding.

rine skrev:

Jo ,er fullstendig med på den. I disse tilfellene er det jo kollegaene mine, som med den største selvfølgelighet, sier at det er det som er grunnen til sykemeldingen.

Og Zoe, du har rett, tror rett og slett det er ordet ukultur som passer best.

Jeg "klaget" litt til en kollega her om dagen fordi jeg har en dobbeltklasse i norsk som er ganske krevende. Hans svar: -Herregud- du må jo sykemelde deg! Virker som om det er løsningen på alle problemer.😕

Jeg er faktisk på linje med deg her. Jeg jobber selv med å prøve å ikke irritere meg over slike ting,men det er ikke lett.Som en skrev så vet man ikke hva som egentlig ligger bak en sykemelding, og jeg tror ikke at man får sykemelding av en lege pga. at man ikke vil jobbe de tre siste timene på en fredag eller ikke vil på fjelltur om man ellers er frisk og rask. Sannsynligvis sier man noe annet til legen.
Jeg har ialle år hatt all for høy terskel til å melde meg syk, og ser i ettertid at det har vært en gal avgjørelse av meg.(Jeg mener jeg hadde et innlegg her på Fp om at jeg for første gang var hjemme med syke barn. Sannsynligvis så har det vært flere ganger jeg burde holdt meg hjemme istedenfor å gå på jobb, når eldste da var rundt 20 år).Når man ikke er på topp fysisk eller psykisk så har man kortere lunte, har lettere for å bli sur og tverr og det kan gå utover kollegaer og arbeidsmiljø.

Kasia skrev:

Jeg syns eksemplene dine er mer enn konkrete nok til å kunne kalles utlevering. Argumentasjonen din virker svart-hvitt og lite reflektert, det må jeg bare si. Har du virkelig en haug med kolleger som du med sikkerhet vet at sykmelder seg fordi de ikke får viljen sin? Er det ingen mulighet for at det kan ligge mer bak? For eksempel et dårlig arbeidsmiljø der enkelte blir uglesett om de tar opp eller klager på ting de ikke er enig i? Kanskje er den lille tingen som du oppfatter som sykmeldingsårsak dråpen som får begeret til å renne over. Kanskje er den riktige årsaken noe høyst personlig man vil holde for seg selv. Som regel er ting litt mer nyansert enn det virker som, og det kan foregå ting i kulissene som du ikke har oversikt over.

For ordens skyld: Dette var bare eksempler for å nyansere, og ikke reelle årsaker til dine kollegers sykmelding.

Liven skrev:

Kanskje du har beskrevet meg her? Du skriver tross alt på et åpent forum.

Grunnen til at jeg i det hele tatt skrev dette innlegget var en ganske hårreisende episode på dette som jeg kaller "sykemelde seg(egenmelding) pga at man ikke får det akkurat som man vil." Nettopp fordi jeg ikke vil utlevere kollegaen min- og meg selv for den del- skrev jeg ikke det som var den egentlige grunnen til min frustrasjon. De andre episodene jeg nevner? Jo, noen er selvopplevde, om det er på min nåværende arbeidsplass, min bror eller venninnes, eller noe som skjedde for 7 år siden spiller vel liten rolle? Jeg var interessert i den selve diskusjonen. Finnes det folk som bruker syke/egenmelding som et pressmiddel? Eller skal man alltid gå ut fra at det er noe annet som ligger bak, selv om personen sier åpent rundt lunsjbordet: Skjer det og det kommer ikke jeg på jobb neste uke, og dæven døtte meg er ikke han/hun borte også!


Dette er ikke et innlegg der jeg mistenker mine kollegaer (som jeg setter stor pris på, for det meste) for å trygdemisbruk hver gang de er borte fra jobb. ( Gudene vet at jeg har såpass mye å gjøre at jeg har minimal oversikt over hvem som er borte når og hvorfor.... det er jo heller ikke min jobb.) Det jeg snakket om her, er mennesker som sier mer eller mindre rett ut at de bruker egenmeldingen som et pressmiddel på jobben.
Og ja, Kaisa, selvfølgelig er jeg klar over at det kan være andre ting som ligger bak hos noen.... but still. Lurte faktisk på å legge innlegget på Pedagogforumet, for jeg har en mistanke om at dette er noe som er mest utbredt i læreryrket?

Når er det greit å sykemelde seg?

Når legen mener det er grunnlag for å sykemelde. Når ellers? Det er jo ikke en selv som sykemelder seg?

Niobe skrev:

Når er det greit å sykemelde seg?

Når legen mener det er grunnlag for å sykemelde. Når ellers? Det er jo ikke en selv som sykemelder seg?

Uff. Kanskje en dårlig tittel? (Mente egentlig egenmeldinger også.) Når det er sagt; Har dere noen gang hørt om noen som har gått til legen og klagd over arbeidssituasjonen sin/whatever og fått nei til sykemelding? Det har ikke jeg!
Denne diskusjonen handler ikke om legene, de er bundet på hender og føtter, det handler mer om den enkeltes moral spør du meg.

(Uff, høres forferdelig skinnhellig ut her 😮, men det får stå sin prøve.)

Jeg tror ikke dette er utbredt på min jobb. Men vi har et forholdsvis høyt sykefravær. Det skyldes delvis tunge klasser (spesialklasser med barn som krever mye og få ressurser) og delvis et ledelsesproblem vi har hatt på skolen. Noen er mer borte enn andre, sånn er det bare!

I vår kommune kan man faktisk skrive sykemelding inntil 9 dager selv, men har aldri opplevd at noen har sykemeldt seg når noe skal skje og de ikke ønsker å være med på det. Høres ut som en kraftig ukultur, ja. Veldig sjelden noen er så lenge borte som 9 dager også, mer vanlig at folk kommer syke på jobb og blir bedt om å gå hjem, inkudert undertegnede...
(som er syk nå i høstferien fordi jeg "nektet" å være syk den siste uka)

Jeg synes det er greit å sykemlede seg når man føler seg SYK. Ikke ellers. Og at en del utnytter systemet er jo klart. Noen har nok mer vondt i viljen enn i kroppen/psyken.

Feks når min festglade unge kollega på senvakt får beskjed om at det er fest samme kveld , og hun har tidligvakt neste morgen, og hun snakker om festen før hun drar fra jobb kl 21.00. Og neste morgen plutselig er blitt så forkjølet at hun ikke kan komme kl 0800.

Eller når min venninne har en jobb hun egentlig ikke liker, men ikke gidder å søke ny jobb. Og hun forteller alle nære venninner gledesstrålende at hun har fikset seg fri i 14 dager fordi hun "hihi, har sagt til legen at hun har vondt i ryggen, haha, var ikke det lurt?"

pelle skrev:

jeg synes det er greit å sykemlede seg når man føler seg syk. Ikke ellers. Og at en del utnytter systemet er jo klart. Noen har nok mer vondt i viljen enn i kroppen/psyken.

Feks når min festglade unge kollega på senvakt får beskjed om at det er fest samme kveld , og hun har tidligvakt neste morgen, og hun snakker om festen før hun drar fra jobb kl 21.00. Og neste morgen plutselig er blitt så forkjølet at hun ikke kan komme kl 0800.

Eller når min venninne har en jobb hun egentlig ikke liker, men ikke gidder å søke ny jobb. Og hun forteller alle nære venninner gledesstrålende at hun har fikset seg fri i 14 dager fordi hun "hihi, har sagt til legen at hun har vondt i ryggen, haha, var ikke det lurt?"

uff!

Generellt sett så er jeg svært varsom med å kritisere andres sykefravær, for det kan være mye vi ikke vet. Men så klart, om det er gjengangere som alltid blir borte når noe spesielt skal skje, så kan man jo stusse...

Jeg har selv sykemeldt meg en periode når ting gikk p skeiva for meg i jobben. Jeg var ikke fysisk syk, men fikk en psykisk knekk, og jeg så ingen annen løsning enn å rett og slett bare feige ut en periode. For å samle tanker og krefter, rett og slett.

Det hører også med til historien at det hele endte med at jeg leverte min oppsigelse da.

Pelle skrev:

Jeg synes det er greit å sykemlede seg når man føler seg SYK. Ikke ellers. Og at en del utnytter systemet er jo klart. Noen har nok mer vondt i viljen enn i kroppen/psyken.

Feks når min festglade unge kollega på senvakt får beskjed om at det er fest samme kveld , og hun har tidligvakt neste morgen, og hun snakker om festen før hun drar fra jobb kl 21.00. Og neste morgen plutselig er blitt så forkjølet at hun ikke kan komme kl 0800.

Eller når min venninne har en jobb hun egentlig ikke liker, men ikke gidder å søke ny jobb. Og hun forteller alle nære venninner gledesstrålende at hun har fikset seg fri i 14 dager fordi hun "hihi, har sagt til legen at hun har vondt i ryggen, haha, var ikke det lurt?"

. Er slike ting jeg snakker om, nesten iallfall. Selvfølgelig kan det hende at hunden nettopp døde, mannen har funnet en annen, at dette er de bakenforliggende årsakene og at hun bare skylder på ryggen fordi hun ikke vil stå fram med de egentlige problemene sine. :himler:

Hadde forresten vært interessant om det ble noen leger med i debatten. (Aner ikke hvem som er hva IRL😕) Har dere noen gang sagt nei til noen som ber om sykemelding? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Carrera skrev:

Generellt sett så er jeg svært varsom med å kritisere andres sykefravær, for det kan være mye vi ikke vet. Men så klart, om det er gjengangere som alltid blir borte når noe spesielt skal skje, så kan man jo stusse...

Jeg har selv sykemeldt meg en periode når ting gikk p skeiva for meg i jobben. Jeg var ikke fysisk syk, men fikk en psykisk knekk, og jeg så ingen annen løsning enn å rett og slett bare feige ut en periode. For å samle tanker og krefter, rett og slett.

Det hører også med til historien at det hele endte med at jeg leverte min oppsigelse da.

Joda, og jeg er det- vanligvis. Kan vel bare si at enough is enough, kanskje.

Jeg tror det i enkelte bedrifter/skoler/arbeidsplasser kan bli en ukultur for å ta ut egenmeldingene når det strengt tatt ikke er behov - og jeg oppfatter fra rine at det er en slik ukultur på hennes arbeidsplass. Syns ikke det er uthengig i det hele tatt.
Skal vi få bukt med det misbruket som er av sykedager i Norge (for ja, det er misbruk - det kan dere google lett) så må det ikke bli forbudt å si at noen gjør det, ikke bli sett ned på med "du vet ikke alt" holdninger etc.
Tror at når de fleste hadde hørt "Jeg gidder ikke mer, jeg sykemelder meg" - ikke hadde begynt å lure på om personen har det vondt hjemme etc. Noen ganger er grunnen at de burde heller tatt seg selv i kragen og innsett at hverdagen er tøff.

Jeg egenmelder meg kun ved feber eller at jeg er så dårlig at jeg ikke kan kjøre på jobb, evnt at jeg innser at dette er en sykdom som går fort over og at jeg ikke trenger å oppta legens dyrbare tid med å få sykemelding fra ham/henne.

Vil legge til at holdninger som "Vi vet ikke hva som ligger bak" ofte sykeliggjør ytterligere de som bruker egenmeldinger mer enn godt er. Det blir for enkelt å si at "jeg har det litt tøft hjemme - jeg trenger å sove ut litt".

Det er komplett umulig å mene noe om enkeltes sykemeldinger. Noen er syke, kanskje med ting de ikke ønkser å dele, andre sluntrer unna. Hvem som er hvem er vanskelig å skille.

Teofelia skrev:

Vet du at det er det som er årsaken, eller kan det ligge noe annet bak. Det er ganske drøyt å beskylde kollegaer for å fuske med sykemelding, syns jeg. Det er vel en lege inne i bildet også, som vurderer det dit hen at vedkommende har behov for en sykemelding.

Det er ikke alltid man vet alt om kollegaene sine, selv om man tror man gjør det.

Akkurat med denne personen som jeg refererte til så vet jeg det. Hun har snakket med venninner i telefon på jobben, og da har hun sagt til dem at hvis du ikke får sånn eller sånn, så bare sykemelder du deg. Det samme sa hun til meg en gang. Og da var det snakk om at vi skulle bytte kontor, og da sa hun: "Hvis vi ikke får det kontoret vi vil, så sykemelder vi oss". Så kan de ha det så godt. Derfor vet jeg at hun har denne holdningen.
Og for ordens skyld. Dette er en tidligere kollega av meg, så hun blir ikke kjent igjen av noen her.
Og for å ta det på prinsipielt grunnlag, så er det stor forskjell hvor grensen går for den enkelte for å skaffe seg sykemelding. Vi er ikke like, og det må man bare akseptere.

Jeg er enig med Kasia og Liven i denne diskusjonen. Det ble litt for mye informasjon for min del, man kunne fint tatt denne debatten på prinsipielt grunnlag. Jeg må si at jeg synes du har en merkelig syn på sykemeldinger rine, siden du virker å ta det for gitt at folk "sykemelder seg" og at leger sykemelder alle som ytrer ønske om det.

Jeg tror nok at det er stor forskjell fra bedrift til bedrift og bransje til bransje. Jeg jobber i et relativt mannsdominert miljø. Her er terskelen veldig høy for å være hjemme syk, og jeg har vel heller irritert meg over folk som kommer feber- og forkjølelsessyk på jobben. Føler at hos de fleste her går de heller på jobb enn å ligge hjemme.

Men har jo opplevd at folk misbruker egenmelding systemet. Tror terskelen hos mange ligger veldig lavt. Blir helt sjokkert over mye av det jeg hører jeg! Men vil ikke komme med konkrete eksempler i fare for å utlevere meg selv og andre.