Hva er forskjellen på design og ikke design?

Hattifnatten skrev:

Jeg har heldigvis mer tro på at det er mulig å gjøre noe og at sosial bevissthet kan føre med seg noe godt. Den dagen kan komme at det blir vårt lodd i livet å måtte leve på almisser fra andre og da håper jeg virkelig at jeg møter på mennesker med sosial bevissthet som kanskje er villige til å gi meg litt mat framfor å kjøpe seg nok ei ny veske.

Jeg er ikke flink til å tenke slik selv, men jeg mener at jeg har godt av påminnelser av og til slik at jeg ikke drukner enda mer i mitt eget forbruk.

Men snakker vi om å enten/eller her? For da er jeg selvfølgelig 100% enig i at man skal kjøpe mat til dem som ikke har det. Alvorlig talt!

Mitt poeng var at det ikke trenger å være enten - eller, men både og. Det finnes mennesker som både kan gjøpe mat til dem som trenger det, OG en ny veske.

Så kan vi selvfølgelig diskutere hvor mange vesker et menneske trenger 😉.

Jeg får helt kula av mennesker som bruker alt de tjener og litt til på luksus. Men jeg klarer ikke å bli like hissig over at noen mennsker tjener penger og har råd til luksusvarer.

Overforbruk er forkastelig uansett, men det er en annen diskusjon og sånn sett en annen tråd? Jeg mener bare ikke at overforbruk nødvendigvis er synonymt med å kjøpe dyre ting.

Polyanna skrev:

Jeg syns "design"-begrepet er tøysete. Alle ting er formgitt, av en designer eller flere i et team. Det er meningsløst å bruke til å kategorisere noe som helst

Ordet brukes nå som synonymt med "lekkert" eller "moderne" eller "glass og børstet stål og sånn". Noe av det dummeste jeg ser er uttrykket "designleilighet".
.

Polyanna sa det.

(I dette innlegget ble det visst ikke mye om «design».)

Ulvefar skrev:

Vi deler én verden med ikke ubegrensede ressureser, og det er en fundamental del av min virkelighetsoppfatning at vi har et ansvar for hverandre, slik at makt (inkludert økonomisk makt) forplikter.

Dette er jo trivielt observert sant, spørsmålet blir jo hvilke privatøkonomiske grep man eventuelt skal føle seg forpliktet til å ta innenfor disse rammene.

Ulvefar skrev:

En jakke til 10 000 euro er [deg ikke vel unt]

Og jeg er jo også enig når det gjelder en jakke eller en klokke, men jeg kunne sikkert brukt 10 000 euro på et bilde om den riktige anledningen bød seg, og jeg skulle gjerne ha brukt 3 000 på et fjernsynsapparat. Ikke ville jeg hatt særlig dårlig samvittighet heller tror jeg. Jeg burde sikkert. Faktum er vel for de aller fleste av oss, vel iallefall for meg – jeg trenger ikke snakke for noen andre, at hvis jeg ikke kjøper en jakke, så kjøper jeg noe annet til meg selv for pengene, de blir ikke brukt til å bekjempe tropesykdommer som dreper og invalidiserer barn. Skatt har blitt nevnt i tråden, og det er naturligvis ikke særlig relevant; det totale skattetrykket for en lønnsmottager er vel rundt 2/3 i Norge som i andre moderne samfunn, men de pengen blir jo også (så godt som) i sin helhet brukt på oss selv. Og om man mener at skjevhetene i verden bør rettes opp, tror jeg det er dette området man på en eller annen måte må få gjort noe, om ikke direkte med skattetrykk eller fordeling av skattepenger, så med hvordan man skrur sammen internasjonale avtaler for handel. Jeg tror ikke appeller til den enkeltes sosiale og økonomiske samvittighet vil hjelpe noe særlig; til det er hedonistisk ansvarsfraskrivlse alt for behagelig, men jeg tror kanskje det f.eks kunne gå an å få aksept for at en jakke fra Kina skal koste litt mer fordi den ikke produseres av slaver, fordi det er noe som ville gjelde «alle», og ikke bare gå ut over min individuelle økonomi.

Gilbert Shelton kommenterte noe av dette godt i den vedlagte stripen fra 1980 syns jeg (gjengitt uten tillatelse).

Ben "You be Phineas, I'll be Fat Freddy" Murphy

[quote=Benmurphy;984105Skatt har blitt nevnt i tråden, og det er naturligvis ikke særlig relevant; det totale skattetrykket for en lønnsmottager er vel rundt 2/3 i Norge som i andre moderne samfunn, men de pengen blir jo også (så godt som) i sin helhet brukt på oss selv.
Ben "You be Phineas, I'll be Fat Freddy" Murphy

[/QUOTE]

Blir brukt på oss selv er jo en sannhet med modifikasjoner da. Ja, pengene blir brukt i Norge, men jeg vil gjerne se regnestykket som viser at de som betaler skatt får igjen det de betaler inn 🙄. Men at hoveddelen blir brukt til intern fordeling i Norge, det skal jeg ikke protestere på. Men det er jo en politisk bestemt fordeling av skattemidler, og ikke noe de som tjener penger og betaler skatt kan klandres for. Jeg for min del hadde ikke blitt lei meg om litt mer av det vi tjente gikk til å å få til en mer rettferdig fordeling av velferd i verden. Og ikke nødvendigvis som ordinær uhjelp.

Og jeg hadde lyst til å avertere svigermor på Finn da hun plutselig begynte å argumentere mot uhjelp "fordi det var så skammelige forhold på norske sykhehus" 😡.

Ellers ikke særlig uenig i det du skriver.

Jeg synes det er litt oppbrukt å si at man snobber hvis man kjøper godt design (merk, GODT design, ikke bare design), og har ingen problemer med å si at jeg drømmer om å ha så god råd at jeg kan kjøpe den type møbler som treffer en nerve hos meg. Snobbete? Til og med wannabesnobbete? Jaja. Det er ihvertfall ikke pisspreik.

Milfrid skrev:

Tja... det kan jeg helt sikkert.
Jeg hadde også en drøm om å redde verden en gang.

TjaJeg orker ikke å gå gjennom livet med dårlig samvittighet fordi jeg ble født i Norge og havnet i en situasjon der penger ikke var et problem.

Hvis du leser innleggene mine i denne tråden så ser du også at det ikke er jeg som kjøper prada og rolex heller. Hadde du kjent meg hadde du også visst hvilke sosiale formål familien støtter, og hvilke beløp det dreier seg om. Men for alt i verden, du må også vel gjerne dømme meg ut fra denne tråden på FP 😉.

Jeg tar jo naturligvis til etterretning at du (i alle fall etter egen definisjon) ikke har noe stort luksusforbruk, gir penger til (uspesifiserte) gode formål og betaler skatt. Vel, ut fra tidligere tråder har jeg jo også et godt intrykk av deg, og lover å ikke glemme det etterhvert som jeg oppdaterer helhetsinntrykket mitt som følge av denne tråden. For, vel, FP er jo alt jeg har å "dømme" deg etter, ettersom jeg ikke aner hvem du er eller hva du gjør IRL.

Milfrid skrev:

Vi betaler skatt i Norge. Mye skatt. (..) Det er i grunnen ingen i Norge som betaler skatt som burde ha veldig dårlig samvittighet, spør du meg.

Nei, det er jo ikke som om man får igjen noen goder selv ved å bo i en velferdsstat. Og den norske stat øser som kjent så mange promille av sitt eget budsjett ut over gode formål at man må da for søren kunne unne seg en designklokke med snøhvit samvittighet hvis man til og med følger skatteloven!

Milfrid skrev:

Selvfølgelig kunne man jo ha gitt mer, skattet mer osv. Men litt av vitsen med å tjene penger forsvinner ofte hvis man ikke får noen glede av å tjene pengene 🙄. Kall det egoistisk, men mennesket er nå en gang det. Hvis ikke hadde vi nok bodd i huler enda....

Så, om man får tyn for å kjøpe Prada-vesker eller jakker for flere alminnelige månedslønner forsvinner gleden ved å tjene penger, og da gidder ikke de som har fått resten av bermen ut av steialderen (=de som kjøper luksusvarer) å jobbe lengre? ...Du jobber ganske hardt for å gi meg et vesentlig dårligere inntrykk av rike mennesker enn jeg allerede hadde, du ser det?

Milfrid skrev:

Noen må faktisk skape de verdiene som du ønsker å fordele. Og folk gidder rett og slett ikke å skape dem, om de ikke får beholde noe av kaka selv. Sånn er det dessverre. Eller kanskje heldigvis?

Vil folk ha lønn for å jobbe? Næh, det hadde jeg ikke tenkt på! Seriøst? Kommer ikke penger fra banken og melka fra butikken? Vent, ja, kansje du har rett! Kansje vi kan bruke dette til noe positivt! Ja! Vi gir mer lønn til de som gjør jobber som er vanskelige, ansvarskrevende og til gavn for andre! God idé!
Så, man bør ikke tjene penger på å utnytte andres arbeidskraft, men få etter hvor hardt man faktisk selv jobber, ellers faller jo poenget ditt bort, ikke sant? Og ukomfortable, vanskelige og viktige jobber må få mere lønn, ellers vil ingen gidde å gjøre dem. Aksjemeklere som skaper verdier bør tjene mer enn de som spekulerer. Hm. Det skal du ha, jeg visste ikke at du var for å regulere finans-sektoren ut fra sosiale hensyn.

Milfrid skrev:

Ja takk til sosial samvittighet og samfunnsansvar, men jeg synes framdeles at det er lavmål å kritisere folk som kjøper luksusvarer kun ut fra at de kjøper dem.

Hva skal jeg kritisere for da? At de bruker dem? Det er vel ennå dummere å kjøpe en dyr jakke og så bare la den henge i skapet?

Milfrid skrev:

Tar gjerne en debatt om forbruk, men generelle uttalelser om at folk som kjøper Rolex og Prada er uten samfunnsansvar går jeg ikke med på. Og som sagt, jeg snakker ikke for min syke mor i denne saken. Så får du bestemme om jeg kan bedre eller ei 😉

Ikke mye bedre så langt er jeg redd. Siden du er så godt i gang og allerede har tikket inn med slagerene "dere er nok misunnelige", "jeg ville også redde verden engang", "noen må skape verdiene", og -til tross for eksplisitt advarsel i forrige innlegg - "skal jeg alltid ha dårlig samvittighet?", råder jeg deg nå til å si "det nytter ikke likevel", som er den eneste du mangler for å ha bingo i nedlatende klisjeer. Er det et hefte man kan få ved henvendelse på BI?

Benmurphy skrev:

Dette er jo trivielt observert sant, spørsmålet blir jo hvilke privatøkonomiske grep man eventuelt skal føle seg forpliktet til å ta innenfor disse rammene.

Jepp. Elementært, jeg vil si banalt til og med. Men for å svare på utsagnet "Har man ærlig og rederlig tjent pengene sine, så bør man vel få bruke den akkurat som man vil, uten at noen skal gjøre seg til dommer over fornuften i det man velger å kjøpe?" følte jeg at jeg måtte begynne helt fra grunnen av.

Ellers enig med deg og andre i at det i Norge i dag er summen av alle vanlige (etter norsk standard) privatøkonomiers forbruk som gjør det store utslaget. Men det var ikke basisforbruket denne tråden dreide seg om, og mange av disse innkjøpene kan rettferdiggjøres ut fra at man i varierende grad trenger en ny jakke/veske/sofa whatever. Men ingen trenger at veska heter Prada eller en jakke som koster 10 000 euro. Så det er et enklere spørsmål rent etisk, selv om de samfunnsøkonomiske problemstillingene om man vil gjøre noe konkret utover å appellere til folks bedre sider er komplekse som bare rakkeren.

Ulvfar, jeg hadde egentlig tenkt å skrive et langt svar til deg, det har kvernet i bakhodet mitt på jobben i dag, men så kjenner jeg at jeg ikke orker. Vi blir neppe "enige" på et par-tre innlegg, og jeg er gressenke denne uka og har alt annet enn tid og overskudd til å sitte her i lange diskusjoner, om de er aldri så interessante 😉 Så da kaster jeg like godt inn håndkleet først som sist.

Jeg beunderer idealismen din, jeg brant med mye av det samme da jeg studerte ulandsgeografi, og dette er et tema jeg kan diskutere meg god og varm på. Men sånne diskusjoner egner seg bedre i RL enn på et forum. Når man har jobb og barn og et hus som krever sitt, blir det lite tid igjen til dype diskusjoner dessverre.

Får se om jeg ikke får bedre til å diskutere livets viktigheter i 2009, for da skal jeg gå hjemme og sulle mens barna er i skole og barnehage 😉

Den er grei. Har litt knapt med tid til lange innlegg selv -er midt i flytting og mye annet om dagen. Men takker for diskusjonen så langt, og fortsetter gjerne en annen gang når tiden tillater det.
Prates!

Milfrid skrev:

Men snakker vi om å enten/eller her? For da er jeg selvfølgelig 100% enig i at man skal kjøpe mat til dem som ikke har det. Alvorlig talt!

Mitt poeng var at det ikke trenger å være enten - eller, men både og. Det finnes mennesker som både kan gjøpe mat til dem som trenger det, OG en ny veske.

Så kan vi selvfølgelig diskutere hvor mange vesker et menneske trenger 😉.

Jeg får helt kula av mennesker som bruker alt de tjener og litt til på luksus. Men jeg klarer ikke å bli like hissig over at noen mennsker tjener penger og har råd til luksusvarer.

Overforbruk er forkastelig uansett, men det er en annen diskusjon og sånn sett en annen tråd? Jeg mener bare ikke at overforbruk nødvendigvis er synonymt med å kjøpe dyre ting.

Jeg syns egentlig ordet overforbruk er interessant. Diskusjonen går sin gang her så man kan vel si noe om overforbruk.

Hva er overforbruk? I vår verden er det kanskje snakk om ekstrem luksus eller er det når vi har mer mat enn vi trenger i kjøleskapet vårt eller når vi handler den buksa som vi egentlig ikke MÅTTE ha fordi vi har flere fra før?

Alt er jo egentlig relativt i forhold til øyet som ser 🙄