Hva gjør du om ti år - hvor er du om ti år?

OM ti år. Ja, da har jeg en på 16, en på 14 og en på 11. Oj. Kjenner jeg gruer og gleder meg.
Jeg håper virkelig jeg enten kan jobbe som sykepleier igjen eller har tatt en annen utdanning, evt har jeg fått meg en annen stilling i det private som fungerer ift. familien. Jeg håper vi bor i samme hus, og har fått orden på hagen og bygd garasje.

Og at vi har såpass god råd at vi kan ha penger til reise til varmere strøk minst en gang pr år.

Håper jeg og mannen fortsatt er gift og at vi har det like bra eller om mulig enda bedre.

Da håper jeg at vi har er ferdig med huset vårt både innvendig og utvendig, og at vi har fått ordnet oss hage som jeg kan gå å sulle rundt i og kose meg med. 😀
Mulig jeg har gått over fra barnehage til helsesektoren der jeg føler jeg hører mer hjemme.
Da er mine rompetroll 14 og eh.. 17 år.

Barna er 21,14,12,10 år gammle. Jeg håper jeg og mannen er sammens da og har lagt alt bak oss og vært ett par i 10 år da. Vi har det huset vi alltid har drømt om og ha, han har helsa i behold og jobber md det han elsker og holde på med offshore.
Jeg har fåt jobben jeg både trives og elsker og jobbe med.
Jeg har alltid ønsket og hjelpe mennesker som trenger det og forhåpentligvis gjr jeg det da.
Og aller helst har vi vunnet i lotto

Da er ungene 18, 15 og 12 år. 😱
Da er jeg forhåpentligvis ferdig med utdannelsen min(begynner nå), har fått tatt noe i tillegg(spes ped) og evt en master.
Ungene klarer seg forhåpentligvis bra, vi bor her vi bor nå, økonomien og forholdet vårt er bra, ja også vil jeg gjerne ha flere ferieturer enn nå.

Jeg ønsker meg en tur til syden med familien, en jentetur og en kjærestetur hver år. 😀 Da bør jeg nok vinne i lotto ser jeg.

Barna er 16 og 12 år.
Jeg er ferdig utdannet og jobber i barnehage.
Mannen har byttet ut sin hektiske jobb og jobber som lærer, evnt. jobber mer hjemmefra.

Vi er ferdig med all oppussing, har god råd og reiser endel.

Oi, då har eg ein på 16 og to jenter på 13 og 14 år. Hjelp.
Eg er ferdig utdanna og har funne meg til rette i yrket mitt. Mannen min har forhåpentligvis funne drømmejobben sin.
Huset har blitt større, med god plass til alle 5.

Da har barna blitt 24, 21 og 16 år, de to eldste studerer og minsten skal begynne på videregående. Jeg håper på barn som har skikket seg vel og gjør det bra på skole. Kanskje den eldste er i ferd med å gå ut i arbeidslivet for første gang skikkelig.
Vi har nok nesten nedbetalt huslånet, og ihvertfall er studielånene nedbetalt, så vi har antagelig bedre råd enn noen gang og reiser mye, også sammen med de fraflyttede barna av og til.
Jobbmessig håper jeg at jeg har kommet videre, fått og tatt andre utfordringer enn jeg har i dag. Mulig jeg har ny arbeidsgiver også. Mannen har sikkert byttet arbeidsgiver minst 4 ganger, han har for vane å bytte jobb ofte. Han jobber nok med det samme som nå, men har utviklet seg videre.

Jeg håper vi er en familie som er så hyggelig å være i at barna velger å komme hjem med kjærester og venner ofte, feirer jul hos oss og at vi har mye godt samvær selv om de har flyttet ut.

Da er jeg fortsatt sykepleier, i et palliativt team - eller jeg jobber på en onkologisk poliklinikk.
Det er i hvert fall drømmen.

Jeg kunne kanskje ønske meg en litt mer administrativ stilling etterhvert også, men vi får se. Helt uten pasientkontakt er uaktuelt.

Jeg bor i et rekkehus akkurat i det området jeg ønsker, og jeg har nok helt sikkert vunnet 20 mill i Lotto. Jadda.

Storebror er i gang på videregående, og lillebror går nest siste året på ungdomsskolen. Begge får vi håpe har skikket seg bra, slik at de kan komme dit de vil.

Sambo kjører nok fortsatt trailer, på samme måte som i dag. Han elsker jobben sin.

Jeg har iallefall skiftet jobb, håper jeg!

Kanskje vi er flyttet til sydligere strøk...... *drømme*

Da er jeg ennå ikke 40, har en 17-åring og en 14-åring, og er dronningen av den ikke-så-glamourøse delen av showbiz, har egne produksjoner, og reiser så mye at rastløsheten blir tøylet.

Da er jeg 41 :iik: - barna er 15, 13 og 9 år gamle, vi bor i en deilig stor enebolig med hage i en kjedelig bygd. Jeg har en jobb som mange vil kalle kjedelig, men som jeg trives i, og mannen pendler mellom kjedelig bygd og et sted hvor han kan forske sammen med andre luringer.

Hm.
10 år?!
Barna er da 12 og 15 år gamle ().
Vi har vel panikk for vår datter som er konfimert og skal begynne å løpe ut på festligheter.

Men ellers håper jeg at jeg har ei så god helse at jeg innehar en jobb som jeg liker, gir meg utfordringer og er en god greie.
Jeg tipper vi bor der vi bor nå, og at vi nyter helgene på hytta vår. 😀

Og at jeg og mannen har litt mer tid til hverandre - og muligheter til å reise og oppleve litt sammen!

Om ti år er barna mine 33, 30, og 26, og minsten har ett år igjen på videregående. Jeg er vel kanskje bestemor? Ellers håper jeg veldig at jeg er frisk, fortsatt gift og har en jobb jeg trives med.

Da er barna 14 og 10 år gamle. Vi bor nok i samme området for her trives vi godt, men sikkert ikke i samme bolig.
Mannen og jeg er fortsatt gift og han jobber fortsatt på samme sted, jeg har blitt HR-sjef i en eller annen bedrift.
Også har vi hytte på sørlandet eller på en øy i Oslofjorden, har god råd og kan ellers gjøre alt vi vil. :drømme:

Om ti år er vi ferdige med huset, mannen er ferdig med utdanning og har fått kremjobb med å utvikle sentrum på tettstedet der vi bor, som er blitt kraftig rustet opp med masse kulturtilbud, uten å ha mistet sin småbysjarm. Jeg har tatt førerkort, og vi har en fin ikke-bensin-bil i garasjen (som også er ferdig). Vi har to store gutter, og spekulerer i om vi ikke skal skaffe oss en attpåklatt. Vi har en fire-fem vennefamilier som vi er mye sammen med.

Ja, også har mannen og jeg gitt ut en bestselgende og genial fantasy-trilogi sammen.

Om 10 år er barna 13 og 10 og vi har antageligvis litt større hus og enda bedre økonomi. Kanskje har vi fått et tredje barn? Jeg jobber nok innen samme sjanger som jeg gjør nå, men kanskje jeg er blitt prosjektleder eller har havnet på andre siden av kontraktsbordet? Vi har forhåpentligvis god helse begge to og mer tid til ferie!

Om ti år er ungene 18 og 21 år... Forhåpentligvis er de ute i den store verden og studerer eller farter rundt og nyter ungdommen sin. Mannen og jeg likeså - jeg tror det hadde passet meg å være "hemmafru" med en utømmelig bankkonto, huset er forhåpentligvis byttet ut med en leilighet i Oslo og hytta med en leilighet i utlandet ett-eller-annet-sted. Jeg kan drive med hobbyene mine på heltid og dille rundt i min egen lille kokong *hilsen hun som skal begynne på jobb igjen i morgen*

Jeg håper jeg fortsatt er gift med mannen min og at det viser seg at eldstebarna har klart seg godt i tenårene. De er da 21 og 19 mens minste er 12. Jeg ser for meg at mannen og jeg finner på mer sammen, f.eks at vi har kjøpt oss kajakker og padler rundt mens vi filosoferer over livet. :drømmer: Jobbmessig håper jeg at jeg har kommet dithen at jeg jobber 100% innenfor feltet jeg vil og at jeg trives med å gå på jobb hver dag. Dessuten håper jeg at økonomien er såpass stabil at vi kan investere i ting uten å ligge våken om nettene.

...og jeg har selvsagt gitt ut alle bøkene jeg nå går med i magen og takker nei til Skavlan fordi jeg synes han er en sopp.

Jeg har akkurat blitt ferdig med master med fokus på diabetesssår og har åpnet en privat sårpoliklinikk på et helsesenter. For å spe på lønna litt tar jeg noen vakter på legevakta. Vi er ferdige med å pusse opp badet i kjelleren og huset er nå kledd om og taket er nytt. Garasjen ble ferdig for noen år siden.
Eldstemann har flytte ut og begynt å studere medisin som alltid har vært drømmen hans. Mellomste holder på med lappen og er i lære som snekker. Minstemor er 15, jålebøtte og kranglefant og skal stå i til konfirmasjon. Lillegull er prepubertal og slamrer i dører, men er lykkelig for at eldstebror har flyttet så han har fått eget rom.

Da er jeg 46 år, med en gutt på nesten 12 og ei jente på nesten 14. Jeg håper at jeg er i en annen jobb enn den jeg har nå - som jeg allerede har hatt i åtte og et halvt år. Forhåpentligvis har jeg funnet noe som er mer relevant og faglig utfordrende innen den tid. Håper at vi da har råd til den lønnsnedgangen det høyst sannsynlig vil medføre. Og så håper jeg at mannen for lengst har fått tatt den videreutdanninga innen økonomi som han ønsker seg. Er det opp til meg, bor vi fortsatt i samme hus som nå, men det kan hende mannen er av en annen oppfatning. Sannsynligvis driver jeg fortsatt med løping og sykling og lesing - og forhåpentligvis mer skriving.