Silikonpupper - hvor "ut" er det?

Det er sikkert forskjeller, men jeg tror mange som ønsker seg "ikke så mye, bare litt tilbake dit de var", ikke får det, fordi hunden er strukket og alt har "seget" så mye at dersom man ikke skal ende med halvfulle skinnposer litt nedpå magen (for å ta i litt), så må man både fylle godt i, og løfte ganske mye. Da blir det både stor operasjon og store pupper av det.

Det er ikke aktuelt med silikon for min del, selv om jeg sikkert kunne hatt god bruk for det. Foruten at det er dyrt og ut, er årsaken at jeg ikke ønsker slike inngrep pga signaleffekt overfor mine barn. Det veier tungt.

Det er underverker man kan gjøre med undertøy. Trenger ikke bh, heller (som jeg synes er fengsel) det finnes også fine trøyer som løfter og kløfter.
For at det skal være fint og behagelig, kan det være en idé å gå til de gode, gamle undertøybutikkene med godt voksne damer som har vært på leverandørkurs og hva har du, hvis man ikke vil prøve selv på Lindex osv.

Men altså - silikon. Vil ikke bh da tvinge seg fram? Når man har silikonposer inni der?

Milfrid skrev:

Jeg har gjort dem mindre. Men mine vokser ut igjen.

Jeg tror man alltid drømmer om det man ikke har. Jeg kunne dødd for en A-cup, synes pupper bare er herk og i veien.

Jeg synes man skal tenke seg nøye om mht hvilke signaler man sender ut. Samtidig synes jeg det er litt kjipt å irritere seg over/se ned på mennesker som har issues mht kropp og utseende. Hvem definerer at det er ok å bruke parykk om man mister håret, fjerne uønsket hårvekst i ansiktet, men ikke ok å få silikon om man overhode ikke har bryst? Hvor går grensen for når man kan fjerne for mye hud, feks etter kraftig vektnedgang, og når man bare skal leve med det? Det finnes jo milevis av forskjell mellom å operere på seg F-cup pupper og legge inn sånn at man får noe i bhen?

Jeg er ingen stor tilhenger av plastisk kirurgi. Jeg skulle ønske flere mennesker var mer fornøyde med utseende sitt. Men vi sminker oss, går til frisøren, napper hår og gjør ganske mye for å føle oss bedre. Det er fint og flott at mange velger å bli grå i håret og gir opp farging feks. Men det blir litt kleint om man samtidig begynner å se ned på dem som fortsatt ikke er klar for å bli grå.

Vil bare understreke at for mitt vedkommende er det ikke snakk om å se ned på noen som helst. Og i alle fall ikke å irritere seg over. Og det er da svært mange som har issues med kropp og utseende, uten at de går til det skrittet å operere det bort. Det er vel ingen her som har signalisert at de ser ned på, eller irriterer seg over folk som har issues med kropp og utseende (har kanskje ikke finlest alle innleggene)? Men jeg er enig at det hadde vært en kjip ting å gjøre, hvis det var noen som gjorde det. At man er uenig i avgjørelsen enkelte folk tar, og mener handlingen er feil, betyr ikke at man ser ned på dem, eller at man irriterer seg over følelsene som ligger bak. Jeg har mange folk rundt meg, som jeg elsker, og som har tatt opptil flere avgjørelser som jeg er uenig i, og aldri kunne tenke meg å gjøre selv. Men jeg ser da virkelig ikke ned på dem av den grunn. Gjør du det? Ser ned på folk som gjør noe du mener de absolutt ikke burde gjøre?

Og jeg synes ikke man kan sammenligne det å sminke seg eller nappe hår (eller farge hår, for den saks skyld) med å legge seg på operasjonsbordet for å gjøre permanente endringer på, eller få satt fremmedlegemer inn i, kroppen fordi den ikke oppfyller idealet. Jeg har hørt den sammenligningen før, og synes fortsatt den er langt ute på jordet. BH med innlegg eller puppetape kan sammenlignes med sminke. Ikke operasjon.

My skrev:

Og jeg synes ikke man kan sammenligne det å sminke seg eller nappe hår (eller farge hår, for den saks skyld) med å legge seg på operasjonsbordet for å gjøre permanente endringer på, eller få satt fremmedlegemer inn i kroppen fordi den ikke oppfyller idealet. Jeg har hørt den sammenligningen før, og synes fortsatt den er langt ute på jordet.

Veldig enig med deg, My. Det går en grense ved reint kosmetiske inngrep for min del - fillers og Botox inkludert.

Fersken skrev:

Jeg tror jeg kommer til å si ja takk til puppeløft om jeg får muligheten en gang. Men det er kun løft og ikke silikon. Dette fordi etter vektnedgang plages med rødhet, utslett og kløe under de. Det samme med det store forkleet jeg har av skinn og fett på magen.

Må bare komme ned til BMI-kravet.

Jeg synes dette, pluss rekonstruksjon etter brystkreft blir i en helt annen kategori enn det å fikse på puppene "bare" fordi de henger og ikke er like fine etter årenes løp.

Og i slike tilfeller så har man også en helt annen forklaring å gi til ungene. En forklaring som ikke utelukkende går på forfengelighet.

My skrev:

Vil bare understreke at for mitt vedkommende er det ikke snakk om å se ned på noen som helst. Og i alle fall ikke å irritere seg over. At man er uenig i avgjørelsen enkelte folk tar, og mener avgjørelsen er feil, betyr ikke at man ser ned på dem. Jeg har mange folk rundt meg, som jeg elsker, og som har tatt opptil flere avgjørelser som jeg er uenig i, og aldri kunne tenke meg å gjøre selv. Men jeg ser da virkelig ikke ned på dem av den grunn. Gjør du det? Ser ned på folk som gjør noe du mener de absolutt ikke burde gjøre?

Og jeg synes ikke man kan sammenligne det å sminke seg eller nappe hår (eller farge hår, for den saks skyld) med å legge seg på operasjonsbordet for å gjøre permanente endringer på, eller få satt fremmedlegemer inn i kroppen fordi den ikke oppfyller idealet. Jeg har hørt den sammenligningen før, og synes fortsatt den er langt ute på jordet.

Det var ikke rettet mot deg altså.

Jeg er enig i at sammenlikningen er litt drøy, men samtidig så er det noe med at det er aksept for laserfjerning av hår og full forståelse for at man vil ha brystrekonstruksjon om man har fjernet bryst - altså man har forståelse for inngrep for noen, om man har riktig grunn. Og psyke kan også være en god grunn. Mener jeg. Og selv om jeg er 100% enig i at man bør forsøke å fikse synet på kroppen før man fikser selve kroppen, så tenker jeg at om man virkelig har issues, så trenger man ikke fordømmelse på tippen av alt annet, om man velger å legge inne silikon/fikse nesen/ta magen. Helt uten at jeg synes at man skal gjøre det altså. Jeg ville hatt mange og lange samtaler med mine barn om de vurderte noe sånn. Jeg ville rådet til å la være. Med jeg ville akseptert det og støttet dem om det ble det de gjorde til syvende og sist.

Milfrid skrev:

Det var ikke rettet mot deg altså.

Jeg er enig i at sammenlikningen er litt drøy, men samtidig så er det noe med at det er aksept for laserfjerning av hår og full forståelse for at man vil ha brystrekonstruksjon om man har fjernet bryst - altså man har forståelse for inngrep for noen, om man har riktig grunn.

Rekonstruksjon etter sykdom synes jeg er en helt annen skål. Og enkelte rent kosmetiske inngrep (og hårfjerning) kan jeg ha full forståelse for hvis man er langt utenfor den såkalte normalen (f.eks. ekstremt utstående og iøynefallende ører) - men så blir det dette med å definere hvor den grensa skal gå. Den bør være streng, etter mitt syn, men i praksis ser jeg jo at det ikke er enkelt. Og folk bærer jo slike utseendemessige "avvik" på ulike måter.

Palmen skrev:

Du vet at de aller fleste har asymmetriske pupper, og at dette kan fikses? Det finnes innlegg som man kan legge i den ene bh-cup'en som retter opp asymetri. Finnes i flere størrelser også, spør i en undertøysforretning.

DET burde jeg hatt, for asymetrisk har jeg alltid vært, men etter amming har det blitt enda mer asymetrisk, det er minst en cupstørrelse i forskjell og alltidlitt rart. Jeg er bare aldri på undertøysbutikker, ejghandelr på cubus jeg, og er aldri fornøyd, så jeg burde vel ta hintet... det er asymetrien som er problemet.

Hva du gjør med dine pupper er vel din sak og handler om hva som er riktig for deg. Jeg ser i tråden at du også har fått informasjon om negative effekter og er anbefalt fylletur med Dragen i steden. Personlig ville jeg neppe gjort noe som helst, jeg har ikke en gang erstatta den brune, døde fortanna mi, selv om det kunne jeg fått på forsikringen.

Ja, og jeg mener ikke at slike operasjoner bør forbys, eller at en nemnd skal vurdere om grunnen er god nok eller noe, bare at jeg personlig mener at det er galt, og at det sender ut feil signal, særlig til den oppvoksende generasjon, som ikke trenger flere bekreftelser på at kroppen må oppfylle et bestemt ideal for å være bra nok. Så på spørsmål fra folk som lurer på om de burde legge inn silikon for å få større bryster, og spør hva jeg mener, vil svaret fra meg uansett være at nei, det synes jeg ikke. Men jeg kan ikke nekte noen å gjøre det, i praksis får jo folk gjøre som de vil, men det vet jo alle, det gidder jeg ikke å påpeke. Det er jo den som spør som får vurdere hvor stor vekt de vil tillegge min mening. Men min mening er nå engang slik.

Bluen skrev:

Rekonstruksjon etter sykdom synes jeg er en helt annen skål. Og enkelte rent kosmetiske inngrep (og hårfjerning) kan jeg ha full forståelse for hvis man er langt utenfor den såkalte normalen (f.eks. ekstremt utstående og iøynefallende ører) - men så blir det dette med å definere hvor den grensa skal gå. Den bør være streng, etter mitt syn, men i praksis ser jeg jo at det ikke er enkelt. Og folk bærer jo slike utseendemessige "avvik" på ulike måter.

Nemlig. Folk bærer slike utseendemessige avvik på ulik måte. Som er det jeg mente med å dra inn psyken. At om man bærer utseendemessig avvik dårlig, så må det aksepteres på lik linje med fysisk sykdom, og at om man aksepterer at pupper er viktig for en som har måttet fjerne dem på grunn av sykdom, så må man også akseptere at det også er viktig for noen som aldri har hatt dem, eller har «mistet» dem av andre grunner.

Jeg skulle virkelig ønske at man ikke følte behov for å gjøre kosmetiske inngrep. Og jeg er kanskje enda mer skeptisk til alt sånn «smårusk» som botox, resylane, tatovering av øyenbryn, falske øyenvipper og fandens oldemor som gjør at ungdom ikke kan gå ut døren uten tre kilo sminke og ingen mimikk. Sånn i det store og hele tror jeg det gjør mer for kroppsbilde til unge enn om mamma får silikon i en alder av 45. Kanskje fordi jeg ikke kjenner mange med silikon, og de som har det (med meget få unntak) har så lite silikon at man faktisk ikke ser det (sikkert fordi de alltid har gått med bh med omtrent like mye padding som de nå har silikon).

Men altså. Jeg er ikke noen tilhenger av kosmetiske inngrep. Jeg bare synes lite om å fordømme folk uten å vite alt.


Sier jeg og dømmer i vildensky selv, feks hun som har vært i media i det siste og som ser ut som en studie i plastisk kirurgi. Og not in a good way.

Egentlig anser jeg meg selv som lite opptatt av utseendet. Og hva influencere og modeller sysler med er veldig lite relevant i min verden. Men da helt vanlige damer legger seg under kniven for "skavanker" som livet har gitt, det påvirker meg. (Ja, helt klart mitt problem.)

Jeg synes det er en veldig stor forskjell på å operere puppene mindre og å operere dem større. Jeg kommer fra en familie der alle kvinnene har veldig store og tunge bryster, og har sett hvordan det påvirker dem fysisk, med smerter i rygg, skuldre, nakke og hode, utfordringer med å finne klær som passer og også problemer med å finne gode stillinger for å amme barna sine. Selv har jeg fått minipupper, og er veldig glad for det. Skulle datteren min arve familiens store bryster, ser jeg ikke for meg noe annet enn at hun får min 100% støtte, men da fordi det er helt andre utfordringer enn kosmetisk.

Silikon er helt utenkelig for meg, og etter et veldig stort vekttap har jeg uansett veldig mye løs hud. Fastlegen min mener jeg kunne fått dekket brystløft, men det gidder jeg ikke, med mindre jeg skulle få utfordringer med sopp eller annet.

Jeg har alltid vært smal og spinkel, og puppene følger samme malen. Jeg har aldri hatt komplekser for dem, aldri ønsket at de var større. Tvert imot så er jeg - og har alltid vært - takknemmelig for den beskjedne størrelsen. De er aldri i veien under fysisk aktivitet og jeg slipper å bruke bh. Hvis noen hadde tilbudt meg et par velformede og yppige pupper som ved et trylleslag, hadde jeg takket pent nei. For mange ulemper.

Jeg uttaler meg ikke om andres valg.

Selv om det visuelt sett er store forskjeller på småfiksing og influencer-kroppskonstruering, så er ikke signaleffekten så forskjellig som jeg tror vi håper på. Og det skulle jeg i det minste ønske at godt voksne damer var ærlige om og tok større ansvar for, om de velger å gå den veien.

Jeg blir jo ekstremt påvirket av alle som er slanke, siden jeg er litt sånn «gladtykk», og der påvirker meg jo til en evig jakt på å være tynnere. Så jeg ser jo helt klart at man blir påvirket av hvordan andre ser ut, og at det negativt påvirker utseende mitt. Det var tankevekkende da en mannlig venn satte meg plass da jeg klaget over dette - «du må se deg sånn som jeg ser deg. Du er kul, morsom og flott. Du står opp for folk og er flink på jobb, og du får til mye». Nå har jeg en kjæreste som liker meg slik jeg er og synes damer skal være «glad-tykke», og ikke på konstant slankekur og joggetur.

Men inne i hodet mitt har jeg enda lyst til å gå ned 15 kg. Og det helt uavhengig av at jeg synes at runde damer er like peke som slanke damer og ikke forstår hvorfor enkelt jeg kjenner snakker om at de må med i vekt.

En verden hvor utseende spilte liten rolle hadde vært fint.