Foreldre tar fri fra jobb for å gjøre barnas lekser

Eg hadde aldri særlig mykje lekser, men gjorde dei alltid sjølv utan hjelp eller tilsyn.

For å vere heilt ærleg så synest eg det er både uetisk og veldig curling å gjere leksene til borna sine. Den einaste hjelpa eg kjem til å tilby mine born er å stille dei gode spørsmåla som gjer at dei klarer å tenke seg fram til svara sjølve. :lærar:

Go\jenta skrev:

Jeg er tilstede når datteren min (3.klasse) gjør lekser, men jeg retter aldri på leksene hennes, eller får henne til å rette opp det hun har gjort feil. Elevene blir nemlig vurdert utifra leksene i følge lærerne, og jeg vil ikke at det skal se ut som hun kan mer enn hun gjør. Når læreren ser feilene, får hun hjelp i forhold til det, og da vet læreren hvor hennes svake punkt er.

Det er eit kjempepoeng.
Dessutan, når skal born lære seg å jobbe for resultat om foreldra gjer arbeidet for dei gjennom skulegangen?

Nå har jeg ikke skolebarn, men jeg ser ikke for meg at hverken jeg eller mannen blir å gjøre leksene for ungene i fremtiden.

Jeg fikk noe hjelp selv når jeg var mindre, men det var ikke mye. Jeg falt litt av lasset i matte i 7. klassen og fikk da hjelp av pappa til å bli en meget elev igjen, ellers gjorde jeg alt selv.

Jeg skulle faktisk gjerne ha hatt noen som skrev stiler for meg, for det var jeg ikke så veldig god til. 😛

Jeg og en venninne byttet faktisk stiler engang i 8. for jeg var lei av å bestandig få G+ og mente det var "utlendingsfaktoren" som spilte inn, og hun fikk jammen M- på min stil. 😀

Jeg fikk hjelp til å forstå oppgavene noen ganger, men ikke ofte. Leksene var stort sett greie og enkle, og jeg var selvstyrt og selvsikker på egne ferdigheter der. -Prøvde i det lengste å unngå å spørre pappa om mattehjelp. -Matematikerforeldre er ikke alltid de som egner seg best til å forklare grunnskolematte, nei.

HE følger ikke klassens lekser i matte og norsk. Med bøker for eldre elever og ingen forklaringer til leksene sine på skolen, har det blitt til at jeg bruker mye tid på å introdusere nye emner og forklare oppgavene for ham her hjemme. Men han må pent gjøre leksene sine selv. -Og jeg tror heller ikke det kunne falle ham inn å forvente at jeg skulle gjøre noen av dem for ham.

allium skrev:

Jeg kjenner at jeg blir litt matt...

Nå har jeg i alle de årene jeg har hatt skolebarn blitt møtt med stadige krav om å "følge opp", og å gjøre leksene sammen med barna. Avisene er fulle av artikler om egoistiske foreldre som bare kjører på med egen karriere og driter i ungene sine, og om stakkars små forsømte barn som havner på kjøret fordi mor og far ikke hjelper dem med skolearbeidet.

Og så er det feil at man hjelper dem også?

Damned if you do and damned if you don't...

Å følge opp lekser, er jo å sørge for at lekser blir gjort, og i hvertfall være tilgjengelig for å hjelpe. - Ikke gjøre leksene\rette opp alt FOR dem.

Stor forskjell her, mener jeg. Det hadde antageligvis blitt gjort lite lekser her i huset om ikke vi hadde stått på overfor eldstedattera om å gjøre dem, for å si det sånn.....

Jeg fikk veiledning når det var noe jeg sto fast på, som idiotiske mattelekser og sånt noe, men ikke pokkern at fattern skulle finne SVARET for meg.

Ellers var det ikke snakk om å få stiler skrevet for meg eller noe. Ikke fra deres side, og ikke fra min. Stiler var til for å bli skrevet på doen i friminuttet før innlevering.

Jeg kommer til å følge den, bortsett fra at jeg nok kommer til å applaudere innsats også, og ikke bare resultater.

Fikk hjelp til lekser om jeg trengte det, men det var heller sjelden, uansett var det bare gode råd og ikke utførelse av leksene jeg fikk.

Hva er vitsen med å sende ungene på skolen om en selv skal gjøre leksene? :rister på hodet: Noen foreldre skulle hatt en smekk.

Miss Norway skrev:

Nei, jeg kan aldri huske at de hverken hjalp meg eller gjorde dem for meg. Tror ikke de ante hva jeg hadde i lekser egentlig. De var vant til at jeg klarte meg godt på skolen og da overtok latskapen.

Mine foreldre glemte som regel å spørre hva karakterer og sånn også, og var i det hele tatt lite interessert. De regnet med at det skulle gå bra uten at de trengte å passe på. Samtidig så visste jeg jo at dersom jeg plutselig hadde fått dårlige karakterer, og de hadde oppdaget det, så hadde det blitt huskestue.

Jeg er hjemmeværende, og når det kommer til lekser er jeg ekstremt glad for det. For de trenger MYE hjelp og oppfølging, så jeg er glad jeg slipper å begynne med det kl 17 etter vi kommer slitne fra jobb og sfo.

Når det er sagt ville jeg aldri gjort leksene for dem, jeg leder dem inn på spor og veileder, men gjør det aldri for dm, og det kommer jeg heller aldri til å gjøre. Har aldri opplevd at foreldrene mine har gjort leksene for meg heller.

Synes de skal fortsette å gi lekser, hvordan skal jeg ellers få fulgt opp og sett nivået de er på? Men hjemmeeksamen stiller jeg meg negativ til.

Mamma skrev en stil for meg, og den fikk jeg masse ros for. 😮

Ellers skrev hun i meldingsboka at "vicky skal ha fri den 12.12 for vi skal på julehandel til Trondeheim", eller "vicky får fri på skidagen, hun er ikke glad i å gå på ski, og jeg ser ingen grunn til å tvinge henne".

Jeg kommer ikke til å gjøre akkurat det med mine barn, men samtidig har jeg ikke tatt noen skade av det.

Jeg kommer til å hjelpe ungene med lekser når den tid kommer, og jeg ser for meg at jeg er litt mer pedagogisk anlagt enn min pappa som alltid måtte hjelpe meg med matteleksene. Endte som regel opp med tårer og tenners gnissel. 😡

Jeg fikk utrolig lite hjelp med leksene. Trengte det vel ikke heller.

Jeg ANER ikke hvordan jeg kommer til å forholde meg til barnas lekser når den tid kommer, men ser svart på å begynne med leksehjelp etter at middagen er fortært i halv 6-tiden på ettermiddagen.

Det er en ting som taler for Montessoriskole, i hvert fall: Ingen hjemmelekser, men lenger skoledag i stedet.

Hva ER dette med kontroll, forresten? Hvorfor MÅ foreldrene vite akkurat hva barna lærer?

(Mine foreldre hadde ingen anelse, og det gikk bra med meg...)

Pappa rettet nynorskstilene mine, og jeg fikk hjelp når jeg trengte det(og der de kunne hjelpe). Men de gjorde aldri leksene for meg, og det gjør jeg heller ikke for storemor. Hun går på lekselesning en dag i uken, og får kyndig hjelp der(og får gjort unna det meste av lekser for uken). Ellers prøver jeg å hjelpe så godt jeg kan. Selv strikkingen må hun gjøre selv.
Hjemmeeksamen er jeg ikke for, nettopp fordi det tydeligvis finnes foreldre som gjør leksene for barna sine og det da vil bli en skjev fordeling.

Polyanna skrev:

Hva ER dette med kontroll, forresten? Hvorfor MÅ foreldrene vite akkurat hva barna lærer?

Fordi de er veldig, veldig nysgjerrige. Eller vent litt, det gjaldt kanskje bare meg, og ikke foreldre generelt?

Du er vel ikke helt alene om det.

Polyanna skrev:

Hva ER dette med kontroll, forresten? Hvorfor MÅ foreldrene vite akkurat hva barna lærer?

(Mine foreldre hadde ingen anelse, og det gikk bra med meg...)

Jeg er litt der egentlig. Ingen fulgte med på hva jeg gjorde og det gikk helt fint.

Når det gjelder skolejenta vår så er alt som kommer hjem til underskrift fra skolen helt topp og på alle foreldresamtaler får vi bare skryt av skolejenta. Jeg sjekker ikke i detalj hva hun holder på med, hun har tydeligvis kontrollen selv.

Polyanna skrev:

Hva ER dette med kontroll, forresten? Hvorfor MÅ foreldrene vite akkurat hva barna lærer?

(Mine foreldre hadde ingen anelse, og det gikk bra med meg...)

En stor forskjell nå er at det ikke lenger er barna som blir stilt ansvarlig, men foreldrene. Og lærerne når det er andre veien. Ikke bestandig, men i større grad og oftere.

Som en person skrev i kommentar i bloggen min der jeg tok opp dette temaet om at man i mindre grad ansvarliggjør unger for egen læring i dag:

Han svarte at læreren hans hadde sagt at det var mitt ansvar at han gjorde lekser, dermed så følte han at om jeg ikke sto over han hele tiden, ja så var det ikke hans ansvar.

Når mange møter på en skole som holder foreldrene ansvarlig for ting barna stort sett burde kunne ha vært ansvarlige for selv, så er det kanskje litt av forklaringen på at foreldrene i en del tilfeller tar over for mye også? Det er jo ikke barna som blir innkalt på rektors kontor like mye i dag. Det er foreldrene.

kie skrev:

Når mange møter på en skole som holder foreldrene ansvarlig for ting barna stort sett burde kunne ha vært ansvarlige for selv, så er det kanskje litt av forklaringen på at foreldrene i en del tilfeller tar over for mye også? Det er jo ikke barna som blir innkalt på rektors kontor like mye i dag. Det er foreldrene.

Vi har fått høre så lenge og så mye at vi hjelper barna våre for lite. Fulle av dårlige samvittighet svinger vi motsatt vei.

Tankevekkende, kie!!

Jeg tror du setter fingeren på et stort og viktig problem! Jeg tror at vi i stadig mindre grad "belaster" ungene med faktisk ansvar.

Da får man en generasjon som spør på Pinlige Spørsmål på internettfora: "Vi har pådratt oss masse gjeld og inkassokrav. Hvor henvender vi oss for å få slettet denne?" 😛


(Og den siste der er ikke ment som spark til noen med alvorlige gjeldsproblemer, men til de som faktisk går inn i voksenlivet og tror at når de har rotet det til for seg så skal det komme "noen" og ordne opp)

Polyanna skrev:

Da får man en generasjon som spør på Pinlige Spørsmål på internettfora: "Vi har pådratt oss masse gjeld og inkassokrav. Hvor henvender vi oss for å få slettet denne?" 😛

Nei, det vil stå: "Vi får så mange rare brever i påstkassa våres, vorfor det? Det står Inkaso på dem. Er det får atte vi nesten alldri har penger nok til og betale, er det derfor dem blir sinte? Vi pleier å brenne disse breva, er det lurt?"