Er det ok å sette begrensning på antall gaver?

Vi har gjort det samme overfor svigers, det er faktisk nesten ti år siden nå og det har funket sånn nogenlunde. I tillegg hjalp det at de fikk 4 ekstra barnebarn.

Svigers er kvantitet fremfor kvalitet-folk og ville så gjerne drukne vesla i pakker. Mens hun ble helt utslitt og etterhvert apatisk av alle gavene. Det bør nevnes at hun var første barnebarn på begge sider, har mange onkler og tanter, lenge hadde to oldemødre i tillegg til faddere og venner av familien som ville gi henne gave. Det var et fjell!

Men vi fikk roet det ned og er glad vi tok den runden, særlig med tanke på at det er kommet flere barn til senere. Skulle 5 barn få og åpne nærmere 50 gaver hver?

Vi tok dog denne praten pr. telefon. Ble mykere i kanten og tatt greit i mot. Mannen tok det selv, det er hans foreldre.

Helt greit, men jeg ville nok også hatt en litt lettere tone. Det kommer jo an på hvilken tone en har generelt, så klart. Våre har også fått mye smådill innimellom, og det blir jo alt for mye. Vi sparer noen pakker til neste dag mens de er så små som nå (snart 2 og 3,5)

Vi har hatt dette problemet siden vi fikk de to første, og det er i hovedsak min mor som tar helt av på gavefronten. De har fått så sinnsykt med gaver at jeg regelrett skjems, og i likhet med hva dere opplever rakk de aldri å ønske seg noe, eller glede seg over en og en gave - det ble rett og slett en forventning at de fikk noe hele tiden, og de utviste heller ikke forsiktighet med tingene fordi vi jo "bare kunne kjøpe nytt". Så vi ga beskjed. Mange ganger. Da det ikke funket ga vi krassere beskjed. Da det heller ikke funket begynte jeg å beslaglegge gavene. Noe returnerte vi til butikken, og brukte på bursdagsgaver til barnas venner. Noe ligger fortsatt i garasjen - uåpnet. En god del har vi gitt bort til andre.

Vi ønsker ikke å ha et hus fullt av leker som slenger alle veier, eller unger som ikke får noe forhold til tingenes verdi eller det å spare seg opp/ønske seg noe, og v e l d i g klar tale var det eneste som til slutt nådde noenlunde frem. Jeg skjønner derfor tonen i meldingen din, og reagerte ikke nevneverdig over den - men kan hende jeg er blasert etter å ha vært gjennom det selv.

Jeg hadde ikke gjort det, og i hvert fall ikke på en slik måte som beskrevet.
Det hadde ikke vært verdt en potensiell feiltolkning og at noen kanskje ble såret.

Jeg forstår dog at for noen kan det bli mye, men da hadde jeg heller løst det litt der og da i situasjonen. Spart noen gaver til senere, og hjulpet litt i settingen. Men å legge seg borti gaver - gaver som for noen er valgt i beste mening og med ønske om å glede - det er jeg forsiktig med. Jeg tror også det verste kjøpestyret går over etter hvert når ungene blir eldre, det blir vanskeligere å finne noe, og man får gjerne flere barnebarn. Det er også greit når ungene ønsker seg helt konkrete ting, og er forbi lekefasen. Da utgår alt dill av seg selv.

:digresjon:
Også er det noe med hva man kan mene om gaver. Kan man bestemme antall, kan man bestemme pris, og kan man i ytterste konsekvens bestemme hva? Og kan man bli sur om man får noe man ikke har ønsket seg? Ja kan man bli sur over gaver? Hva med skuffet? Det er litt sånn touchy, da det på en side handler om giverglede, takknemlighet og det å se en annen person, samtidig som det også synliggjør manglende interesse, smålighet og forskjeller. For hva er en gave i dag?

Jeg syns det er helt i orden, men ville nok tatt det muntlig.

Som et a propos, så er det heller ikke så gøy for andre barn som feirer sammen med gavehaug-unger bestandig. Min familie og svigerfamilie er kvalitet fremfor kvantitet, og det er ikke svigerfamilien til søsteren min. Livet er urettferdig og alt det der, men mine barn ble ganske lei seg det året de fikk mindre gaver til sammen enn vesle kusine fikk. Det må de selvsagt bare tåle, men vesle kusine gikk lei og var helt uinteressert før hun var halvveis. Da må det være greit å be slekta moderere seg, eller i det minste pakke litt flere ting i samme pakke.

Det går absolutt an å begrense gaveberget, men jeg ville gjort det på en annen måte enn ved å sende en Mail av denne typen.
Min mor hadde blitt dødelig fornærmet om hun hadde mottatt noe sånt!
Og det hadde gått utover ungene, og i stor grad meg!

Vi er veldig konkret i ønsker til jul(og bursdager), har pratet sammen og alle er inneforstått med at ungene og vi ønsker oss ordentlige ting, eller bidrag til større ting som står på ønskelistene.

Jeg kunne også funnet på å begrense hvis det tok helt av. Jeg har styrt noe ved hvilke ting jeg setter på ønskelista også. Hvis jeg setter bare fornuftige ting kommer det mest fornuftige ting, hvis jeg ønsker mye smått dill kommer det mye smått dill osv.

Jeg har en svigermor som bør begrenses, hun kjøper billig fra Havaristen, Fretex og loppis fra romjul til jul. Jeg kan se at det oppfattes som utakknemlig, men det er også av miljøhensyn når flere av gavene har kort leve og brukstid. Mann har prøvd å snakke sin mor til fornuft, men ikke i store nok bokstaver.

Vedrørende hvorvidt det er foreldrenes ansvar å sette/ytre ønske om begrensninger på gavene eller ei: Så langt som det gikk i vårt tilfelle hvor ungene ble utakknemlige, uforsiktige, og mistet muligheten til å kjenne på følelsen av å ønske seg noe, spare seg opp til noe og i det hele tatt verdien av alt dette mener jeg at man som foreldre ikke bare har lov til, men også ansvar for, å begrense denne dårlige påvirkningen. Jeg ønsker ikke at ungene mine skal bli ufordragelige, og til tider var dette tendenser vi så som helt klart hadde direkte relasjon til dette (det var snakk om gaver hver uke, og gjerne type Lego politistasjon på en vanlig ukedag). Vi prøvde selvsagt å realitetsorientere og irrettesette/veilede der og da, og på alle mulige måter i noen år før vi til slutt måtte sette foten ned. Og vi hadde flere familiemedlemmers fot på vår side, for å si det sånn.

Jeg syns ikke nødvendigvis snillisme er det beste for barna i gitte situasjoner - selv ikke når det gjelder noe så uforpliktende som gaver (man må ha lov til å takke nei til gaver selv om det er en hyggelig gest sånn i utgangspunktet).

Det er jo ikke slik at alt som gjøres i beste mening et bra, og jeg synes det er helt greit at man som forelder setter begrensninger. Måten man gjør det på vil jo gjerne gjenspeile relasjonen ellers. Mine foreldre var veldig rause med godteri og annet usunt, noe som bare ikke gikk da de så eldstemann flere ganger i uken i en periode. De mente det godt, selvsagt, men det var jo overhodet ikke til å leve med. Alternativene var å begrense dem, eller sørge for at de så ham sjeldnere. Da var førstnevnte greiest, selv om de ble litt fornærmet sånn umiddelbart.

Eg synest meldinga du har sendt er heilt innafor, særleg med tanke på at de har forsøkt å ta dette opp munnleg fleire gonger. Eg ville nok tenkt at det var litt krast, dersom det var første beskjeden om temaet, men det er det - så vidt eg har skjønt - ikkje.

Eg synest det er fint at de vektlegg at ho skal få glede seg over det ho får. Det er jo det motsette av å vere utakknemlig, tenker eg.

Odelia skrev:

Vedrørende hvorvidt det er foreldrenes ansvar å sette/ytre ønske om begrensninger på gavene eller ei: Så langt som det gikk i vårt tilfelle hvor ungene ble utakknemlige, uforsiktige, og mistet muligheten til å kjenne på følelsen av å ønske seg noe, spare seg opp til noe og i det hele tatt verdien av alt dette mener jeg at man som foreldre ikke bare har lov til, men også ansvar for, å begrense denne dårlige påvirkningen. Jeg ønsker ikke at ungene mine skal bli ufordragelige, og til tider var dette tendenser vi så som helt klart hadde direkte relasjon til dette (det var snakk om gaver hver uke, og gjerne type Lego politistasjon på en vanlig ukedag). Vi prøvde selvsagt å realitetsorientere og irrettesette/veilede der og da, og på alle mulige måter i noen år før vi til slutt måtte sette foten ned. Og vi hadde flere familiemedlemmers fot på vår side, for å si det sånn.

Jeg syns ikke nødvendigvis snillisme er det beste for barna i gitte situasjoner - selv ikke når det gjelder noe så uforpliktende som gaver (man må ha lov til å takke nei til gaver selv om det er en hyggelig gest sånn i utgangspunktet).

Jeg er så enig, så enig med deg!

Jeg hadde syntes det var greit å få en hyggelig beskjed dersom noen mente jeg kjøpte for mange gaver, men hadde jeg fått beskjeden i den tonen der hadde jeg blitt småsur.

pøbelsara skrev:

Jepp. Jeg synes det er greit å sette grenser for slik, men mailen er ikke spesielt hyggelig, og jeg hadde blitt satt ut av å få en slik melding fra egne barn eller svigerbarn.

Nextlife skrev:

Jeg hadde syntes det var greit å få en hyggelig beskjed dersom noen mente jeg kjøpte for mange gaver, men hadde jeg fått beskjeden i den tonen der hadde jeg blitt småsur.

Men syns dere ikke det er forståelig at beskjed nummer 10 eller 20 er i en annen tone enn den første beskjeden, for det er det jeg tolker at dette er.

Teofelia skrev:

Men syns dere ikke det er forståelig at beskjed nummer 10 eller 20 er i en annen tone enn den første beskjeden, for det er det jeg tolker at dette er.

Jeg oppfatter ikke dette som om det er gitt 10 og 20 beskjeder forut.

Plingo skrev:

Vi sliter med at besteforeldrene til Lille Persille er ekstremt glad i å kjøpe gaver til henne, spesielt svigerforeldrene mine. Hun regelrett drukner i gaver, og huset vårt blir stappfult av alt mulig rart. Vi trodde det skulle bli bedre når svigers fikk barnebarn nummer to, men neida.
.

Nextlife skrev:

Jeg oppfatter ikke dette som om det er gitt 10 og 20 beskjeder forut.

Plingo skrev:

Muntlige begrensninger er gitt ved de to foregående bursdagene og i fjor til jul, uten at det nådde igjennom. Dog ikke så konkret på antall gaver.

Plingo skrev:

Tar til meg at den kanskje var litt krass, men er veldig oppgitt over at det ikke synker inn.

Jeg konstaterer i alle fall at dette har vært tatt opp flere ganger over to år, minst, og da syns jeg det er lov til å være Veldig Tydelig.

Ok, jeg svarte ut fra HI, men synes fortsatt tonen er kjip.
Jeg har rett og slett ikke trua på sånne surbeskjeder, kanskje det minsker antallet gaver, men lager kjip stemning.

Here we go again, tenk snart er det jul her på Fp! Og med førjulstiden kommer gavetrådene og ingenting gir vel julefred og -fryd som gavedissetradisjonen!
De er for mange, for få, for små og for store, de er ofte feil og ikke i tråd med hva man har sagt og bestemt og dessuten er de unødvendige, urettferdige og til om med umoralske. Gaver, ass.
Jeg ville for øvrig aldri valgt å sende en slik melding til noen, jeg synes meldingen var uvennlig, utakknemlig og krass.

.

Jeg er med Drømmedama egentlig.

Jeg forstår godt behovet for å begrense, og vi har gjort det samme, men da muntlig og med en veldig tydelig anerkjennelse og takknemlighet for gavmidlheten og ønsket om å glede som ligger bak. Jeg syns meldingen var skrekkelig uhøflig og utakknemlig.