Hva ER egentlig forskjellen på ekstrovert/introvert og utadvendt/innadvendt?

Jeg er forvirret.

Jeg TROR jeg er en utadvendt introvert, eller er jeg kanskje en innadvendt ekstrovert? Eller? Eller?

Bare å søke her på FP: http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=25101

Leste ikke hele tråden, men det er vel som Skilpadda skriver:
"Slik jeg har fått det kort og forenklet fortalt, er det snakk om forskjellen på om man får tilført energi fra andre mennesker og ytre omgivelser (E), eller om man får energi gjennom alenetid (I)."

Men nå lurer jeg på hva det vil si å være innadvent og utadvent. Er ikke det det samme da? Eller...? Søren, nå ble jeg like forvirret igjen. 😕

Ha-ha! Lest litt lenger ned i tråden, og der hadde du skrevet selv.

Men hva er jeg, da, som egentlig er en sånn "prate, prate, prate"-person og som elsker å være sammen med folk jeg kjenner og liker, men som nesten ikke orker omgang med fremmede og som helst ikke vil prate med folk med mindre jeg er i en situasjon der jeg har valgt det selv?

Bli en innadvendt introvert, så slipper du å gruble. :we've got cookies:

Jeg tolker det som om intro-/ekstrovert handler om hvordan omgivelsene påvirker deg (altså om hvordan du samler energi), mens innad-/utadvent handler om hvordan du påvirker omgivelsene (altså om du snakker/deler/knytter deg til andre enkelt).

Man kan jo godt bli veldig lykkelig av å sitte stille i et hjørne og ikke si et pip, men likevel være glad for at man kom?

Har jeg hørt, altså. Det er ikke selvopplevd.

:ekstremekstrovert OG bergenser:

Hmm, jeg skjønner hva du mener (trur eg), Candy, men jeg blir ikke helt enig med meg selv om hva jeg er. Jeg har nemlig forandret meg veldig de siste årene.

Man kan jo godt være litt forskjellig i ulike sammenhenger, og jeg har også definitivt endret meg med årene. Før fikk jeg panikk ved tanken på å legge meg mens noen fremdeles var oppe, nå nyter jeg å se hang-overen deres neste morgen mens jeg er pigg & fin.

Jeg er vel som deg, en utadvendt introvert. Jeg kan lett ta kontakt med andre, snakke med fremmede om alt og ingenting og alt det der, men jeg henter energien min fra refleksjon, ro og alenetid og jeg blir sliten hvis jeg er sammen med mange mennesker over lang tid.

Nenne skrev:

Jeg er vel som deg, en utadvendt introvert. Jeg kan lett ta kontakt med andre, snakke med fremmede om alt og ingenting og alt det der, men jeg henter energien min fra refleksjon, ro og alenetid og jeg blir sliten hvis jeg er sammen med mange mennesker over lang tid.

Ja, jeg er nok også litt sånn. Jeg er introvert (men ifølge testene ikke i så stor grad som jeg kanskje trodde. Samtidig er jeg nok for skravlete til å kunne karakteriseres som rent innadvendt. Det var en periode jeg trodde jeg var stille og sjenert, men jeg har innsett at det ikke stemmer helt, gitt.

Snarere enn å være sjenert er jeg nok litt sky, i alle fall i perioder.

Jeg har gitt opp å forstå dette.

Det jeg har skjønt er at jeg får energi av å være sammen med andre, men ikke i altfor store fora. Jeg tar plass i de fleste forsamlinger, prater mye og høyt.

Jeg er redd når jeg skal møte helt nye mennesker og klarer ikke å ringe folk på telefonen som jeg aldri tidligere har pratet med, men når jeg bare kommer i gang går det lett som en plett.

Jeg er litt sosialt bipolar, tror jeg. Enten skravler jeg og er oversosial, eller så er jeg stum som en østers og har ingenting å si. Alt avhengig av hvem som er rundt meg.

Jeg er også sterkt i tvil, Divine, og kan være sosialt bipolar sammen med deg.

Divine skrev:

Jeg er litt sosialt bipolar, tror jeg. Enten skravler jeg og er oversosial, eller så er jeg stum som en østers og har ingenting å si. Alt avhengig av hvem som er rundt meg.

Vi er flere.

Tjorven skrev:

Jeg har gitt opp å forstå dette.

Det jeg har skjønt er at jeg får energi av å være sammen med andre, men ikke i altfor store fora. Jeg tar plass i de fleste forsamlinger, prater mye og høyt.

Jeg er redd når jeg skal møte helt nye mennesker og klarer ikke å ringe folk på telefonen som jeg aldri tidligere har pratet med, men når jeg bare kommer i gang går det lett som en plett.

Det er vel ikke enten-eller. Noen er ekstremt I eller ekstremt E, men de fleste befinner seg ett eller annet sted mellom A og Å på en lang rekke.

Jeg er egentlig nokså gjennomført introvert, men kan skravle hull i hodet på folk jeg liker godt er jeg redd.

Når det gjelder ekstrovert/introvert har jeg ikke problemer med å plassere meg selv. Tydelig og høylytt E.

Derimot sliter jeg med å velge mellom de siste bokstavene i ENTP - testen. Jeg vil gjerne være det ene, men så viser det seg at jeg ligger et godt stykke inne på den andre bokstaven. Det gjør at jeg i noen situasjoner kan være veldig impulsiv og kreativ, mens jeg i andre sammenhenger har stort behov for kontroll og system. Det kan jo være at du befinner deg et sted mellom E og I, eller at opplevelser den siste tida gjør at du beveger deg ut eller inn mot den ene eller andre bokstaven.

Jeg er introvert og innadvendt i mange situasjoner og forsamlinger. Jeg holder kjeft og sier lite, om noe. I andre forsamlinger er jeg utadvendt og deler mye, og kan til en viss grad også hente energi fra andre. Det er så veldig avhengig av hvem jeg er sammen med har jeg oppdaget. I en forsamling med bergensere så vil vel de færreste ha hørt stemmen min, siden jeg hverken roper høyt eller smeller med dørene for å bli hørt.

Jeg kan vel egentlig si at jeg gjør meg best i små forsamlinger og er både utavdendt og ekstrovert da, mens litt større forsamlinger gjør meg innadvendt.

Man endrer seg jo etterhvert. Jeg mener det var Missa som sa at I og E er man født med, N/S fastlegges frem til man er ca 7, F/T formes de neste årene frem mot man er voksen og det aller siste er P/J. I tillegg kan ting som sykdom, livskriser og slitenhet påvirke.

Jeg har feks endret meg fra ENTP til å bli mer ENTJ. Jeg er som Candy ikke lenger panikkslagen ved tanken på at noen fremdeles er oppe eller at det skjer noe uten at jeg er med. Jeg er langt fra snakkesalig i alle sammenhenger og ekstremt avhengig av alenetid og putletid. Allikevel er det ikke tvil om at jeg er utadvendt.

putletid

Her leste mine freudianske øyne noe helt annet.