Var du dramaqueen som fjortis?

Ah, der kom en poll også. Da ble det jo enda gøyere her.

Nei, jeg var ikke det, men jeg synes det var veldig fascinerende (på en -aktig måte) å se hva alle fant på av rare ting. Jeg var mer opptatt med å bevare kontrollen og ha oversikt, eller danse og ha det gøy når jeg var på fest.

Jeg har kun et minne om en dramaqueen-aktig hendelse, og det var mer sånn at jeg prøvde for å passe inn med de jeg snakket med, og det var heller lite vellykket.

Jeg hadde ikke tid til å være dramaqueen. Det var alltid jeg som måtte passe på alle de andre dramadronningene og trøste dem da de gråt, hjelpe dem hjem og passe på at de ikke glemte veska si og sånn.

Klart jeg var. Jeg brakk min egen arm en gang jeg var sinna på moren min ved å slå den (armen altså) i en stol som ikke var så myk likevel. Grunnen? Hun ville ikke skrive falsk melding til meg. Jeg skulle ha gym med mannlig gymlærer og jeg turde ikke innrømme at jeg hadde menssmerter.

Fjortis er et relativt begrep håper jeg?

Du er fjortis fra du er 13-17, ca?

Jeg bare ser en del av svarene og håper ikke folk var 14 da de krabbet oppi frysern for å dø.
Ikke at det er en mye bedre ting å gjøre når man er 15 eller 17 heller da, selvsagt.

Bipolar

Jeg var litt dramaqueen det året jeg var 13 i forhold til min mor, jeg var i hvert fall pottesur det året. Men ellers var jeg ikke det, jeg virket så fornuftig at da hele vennegjengen skulle på vinterferie da vi var 15 så fikk alle de andre lov av foreldrene fordi jeg var med.

Jeg var dramaqueen i forhold til foreldre, men var alltid den som meglet mellom gråtende venninner på fest. Og hatet det. Jeg syntes de var megateite.

Ja det var jeg, noe så pinlig å tenke tilbake på. Men så var jeg nok farget av mine ekstreme dramaqueen-venner også. Vi var sånne skikkelige, ekte fjortisjenter som stod på hjørnet og røykte (jeg røykte heldigvis ikke lenge, TAKK GUD) fordi det var tøft, som hadde nye kjærester hver uke og som ville dø når det ble slutt, og som hatet foreldrene våre så mye at vi rømte hjemmefra i flere dager. Men allikevel var jeg ganske kjekk og grei og fikk gode karakterer på skolen.

Jeg gruer meg til eldste blir tenåring.

Jeg var mest opptatt av håndballen. Jeg ga litt blaffen i sminke og glitter og gutter og drama.

Kasia skrev:

Jeg hadde ikke tid til å være dramaqueen. Det var alltid jeg som måtte passe på alle de andre dramadronningene og trøste dem da de gråt, hjelpe dem hjem og passe på at de ikke glemte veska si og sånn.

Du och jag, Kasia.

Jeg var nok litt dramaqueen ifht. skole. "Hvis jeg gjør det dårlig på denne naturfagprøven får jeg dårlig terminkarakter, og da får jeg dårlig standpunktkarakter. Da kommer jeg ikke inn på den videregående skolen jeg vil, og da må jeg gå på en skole som ikke har de fagfordypningene jeg ønsker meg, og da gjør jeg det sikkert dårligere fordi jeg ikke får holde på med det jeg vil, og da kommer jeg ikke inn på universitetet og får den jobben jeg vil når jeg blir stor. Hele livet mitt avhenger av denne ene naturfagprøven!!!"

Acsa skrev:

Jeg var nok litt dramaqueen ifht. skole. "Hvis jeg gjør det dårlig på denne naturfagprøven får jeg dårlig terminkarakter, og da får jeg dårlig standpunktkarakter. Da kommer jeg ikke inn på den videregående skolen jeg vil, og da må jeg gå på en skole som ikke har de fagfordypningene jeg ønsker meg, og da gjør jeg det sikkert dårligere fordi jeg ikke får holde på med det jeg vil, og da kommer jeg ikke inn på universitetet og får den jobben jeg vil når jeg blir stor. Hele livet mitt avhenger av denne ene naturfagprøven!!!"

Så bra beskrevet.

Kirsebær skrev:

Så bra beskrevet.

Jeg er redd det er et ordrett sitat fra Acsa i niende klasse.

Acsa skrev:

Jeg var nok litt dramaqueen ifht. skole. "Hvis jeg gjør det dårlig på denne naturfagprøven får jeg dårlig terminkarakter, og da får jeg dårlig standpunktkarakter. Da kommer jeg ikke inn på den videregående skolen jeg vil, og da må jeg gå på en skole som ikke har de fagfordypningene jeg ønsker meg, og da gjør jeg det sikkert dårligere fordi jeg ikke får holde på med det jeg vil, og da kommer jeg ikke inn på universitetet og får den jobben jeg vil når jeg blir stor. Hele livet mitt avhenger av denne ene naturfagprøven!!!"

Det er slik jeg er nå.

Som fjortis var jeg alt for sløv til å være dramaqueen, og har aldri, aldri, aldri grått i fylla. Eller foran andre i det hele tatt.

Jeg var for opptatt med å kline til å bli med på hylekoret på do. :tøs:

Jeg var veldig dramaqueen ift mine foreldre og kjærlighet. Min mor minnes mine tenåringsår som ganske negative ja 😮 Klarte å ødelegge de fleste feriene i min dramaqueen tid også, da det var super-duper-teit at jeg ikke fikk være hjemme alene

nolo skrev:

Du och jag, Kasia.

Och jag.

Jeg var konfliktsky og hatet drama som fjortis også.
Kanskje fordi jeg hadde nok drama til å fylle værste sort såpeopera hjemme.

Jeg hadde ingen venner.

Synd, men sant.

Sitron skrev:

Ok da, DM, du kan få svare. :generøs:

Jeg var selvsagt like laidback da som nå. Jeg satt med gutta og pilset på fest, mens jentene sto på badet og grein.

Jeg satt også og pilset med gutta, helt til jeg ble for full; da sto jeg på badet og grein over alle guttene jeg var sååååå ulykkelig forelsket i. 🙄

I sober tilstand var jeg svææært enkel. Så enkel at min mor trodde jeg hadde skjelett i skapet.

Jeg har vært laidback helt siden jeg ble født.