Vel.. Jeg kommer til billettluken og stiller meg i kø. Står og småtripper fordi det var snakk om 2-3 minutter til filmen begynte. Ungene mumler misfornøyd, det er varmt med alt yttertøyet på og jeg kommer ikke over at jeg bestilte feile billetter. Det blir ENDELIG min tur, men der kommer det en kjerring opp fra siden. Hun limer seg opp til disken på siden av luken, strekker armen over og vifter med armen for å få ekspeditørens oppmerksomhet, samtidig som hun sier: Et par med 3D-briller. Han, som opprinnelig sto vendt mot meg, snur seg mot henne og begynner å ekspeditere. DER våkner psykobitch-dyret i meg altså.
Jeg sier høyt til henne: Hallo, du kan faktisk ikke snike i køen sånn som det der altså! Hun ser litt sånn uinteressert på meg og gjentar med tørr stemme: Nei, jeg kan visst ikke det. Hun får gitt fra seg pengene, og jeg ble ENDA mer provosert av toneleiet hennes, som viste tydelig at hun dreit totalt i det jeg sa. Du må stille deg i køen som alle andre, sier jeg, og peker bakover på køen bak meg. Ja, jeg må visst det, sier hun, igjen likegyldig og nedlatende, tar brillene sine og går.
Jeg hadde nok ikke blitt så provosert hvis humøret var på topp fra før, en fra eller til i køen spiller liten rolle, men måten hun svarte på og viste at hun gav blaffen i hva jeg sa, fikk meg til å bli så utrolig rasende. Er det mulig å være så frekk?