Ok å snakke i mobiltelefonen under handling?

Alle er vel enige i det, Georgine. Men det var ikke akkurat det du sa.

Polyanna skrev:

Alle er vel enige i det, Georgine. Men det var ikke akkurat det du sa.

Det var nettopp det jeg sa. Jeg liker ikke å snakke i mobilen i det offentlige rom fordi jeg anser det som en privatsak og jeg liker ikke å få privatlivet til andre tredd nedover ørene. To sider av samme sak.

Men de aller fleste samtaler er jo ikke "private", da. Det er stort sett tomt skvalder og praktisk mikk-makk og jobbsamtaler. I det første innlegget så skar du jo alle mobilsamtaler over en kam.

Polyanna skrev:

Men de aller fleste samtaler er jo ikke "private", da. Det er stort sett tomt skvalder og praktisk mikk-makk og jobbsamtaler. I det første innlegget så skar du jo alle mobilsamtaler over en kam.

I det første innlegget så skriver jeg at jeg ikke snakker i mobilen i det offentlige rom, det er et valg jeg har tatt fordi jeg synes det er ubekvemt.

Jeg sier videre at jeg ikke forstår hvorfor folk ser seg nødt til å prate overalt hvor det kan være påtrengende for andre. Jeg har ikke dratt frem hverken kam eller kniv og ser vel ikke helt behovet ditt for å skjære innlegget i småbiter?

Det er mange samtaler som folk tar som ikke plager meg i det hele tatt, det er der hvor man er samlet på små områder som t-bane, buss osv hvor jeg ikke kan forstå behovet for å snakke lange private samtaler i telefonen. At folk tar i mot en beskjed er helt greit, det skriver jeg at jeg også gjør. Men lange samtaler? For meg er mitt privat liv privat.

Har jeg klargjort det nok nå?

Jeje, legger flisespikkerkniven vekk, så kan du bare gå der og ha feil. 😛

Det forekommer meg at mange bruker mobil på en helt annen måte enn meg. Jeg er helt avhengig av den, også i jobbsammenheng, og det er en viktig del av kundebehandlingen for meg. Jeg ser på det som ganske absurd at jeg som kunde må sette selgerens følelser og såre tær foran min egen behandling av mine kunder? F.eks. hvis Billa ringer en servicetelefon en lørdag kl. 15 med en fortvilet kunde foran disken som trenger hjelp der og da, skal jeg da avbryte samtalen midt i for å kunne kjøpe pastillene mine med adekvate kommentarer om vær og vind til kioskeieren? Skal h*n virkelig kunne sette forutsetninger for mitt kjøp, sånn utover at jeg oppfører meg lovlig og ikke driver vandalisme eller drar ned reoler i fylla, liksom?

Jeg er enig i at det generelt er Fint&Flott at folk behandler hverandre med normal høflighet og til og med vennlighet, men som selger selv hadde jeg blitt infamt irritert og tatt med meg femtilappen min.

Kunde er kunde, han har ingen rett til å snakke til deg på den måten. Jeg hadde faktisk lagt inn en klage til sjefen. Det kan jo faktisk være en svært viktig telefon.
Men i det store å det hele så er det jo egentlig vanlig folkeskikk å si feks til den i telefonen, bare vent litt jeg må betale, gjøre seg ferdig og fortsette samtalen, eller ringe vedkommende opp igjen.
Men man snakker IKKE slik til en kunde, man gir heller IKKE kunden dårligere service!
*vært supportleder i mange år* Arbeider man med service, må man bite i seg litt. Jeg blir mektig provosert av ansatte som tror de har rett til å irettesette kunder på den måten. De hadde fått en alvorlig skrape av meg.

Pappalille skrev:

Jo, det er en smule nedlatende, samtidig er det nå engang slik i et serviceyrke at du påtar deg å håndtere alle slags mennesker, også dem som ikke tar de samme hensyn som du tar, og som ikke har samme syn på hva som er uhøflig eller ei.

Klart man tar på seg det, men det betyr ikke at man ikke skal behandle folk i service yrker noe dårligere enn andre... var mitt poeng. For selv om de er ansatt så betyr det ikke at det fortjener alt som kommer alltid... For mange mener de har rett til det meste.

Nå syntes jeg ikke (må presisere dette) at Fadese fortjente å bli tilsnakket altså. Der går grensen. Alle bør kunne vise høflighet.

Scarlett skrev:

Det forekommer meg at mange bruker mobil på en helt annen måte enn meg. Jeg er helt avhengig av den, også i jobbsammenheng, og det er en viktig del av kundebehandlingen for meg. Jeg ser på det som ganske absurd at jeg som kunde må sette selgerens følelser og såre tær foran min egen behandling av mine kunder? F.eks. hvis Billa ringer en servicetelefon en lørdag kl. 15 med en fortvilet kunde foran disken som trenger hjelp der og da, skal jeg da avbryte samtalen midt i for å kunne kjøpe pastillene mine med adekvate kommentarer om vær og vind til kioskeieren? Skal h*n virkelig kunne sette forutsetninger for mitt kjøp, sånn utover at jeg oppfører meg lovlig og ikke driver vandalisme eller drar ned reoler i fylla, liksom?

Jeg er enig i at det generelt er Fint&Flott at folk behandler hverandre med normal høflighet og til og med vennlighet, men som selger selv hadde jeg blitt infamt irritert og tatt med meg femtilappen min.

Ref. at jeg ble brukt som eksempel: Det er klart at jeg til enhver tid ikke har oversikt over hvilke kundebehandlere som er ute på tur for å handle mens de er på jobb...

Men jeg ser vel ikke på _den_ problemstillingen som så veldig vanlig heller. Hvis man er i en jobbsamtale går det jo finfint an å gi beskjed om at man er nettopp det 🙂 Det jeg forundres litt over er den "kunde er kunde"- og "ansatte i serviceyrker er ikke de jeg gidder å være høflig mot"-holdningen som flere her inne utviser. Er ikke det litt gammeldags og "ovenfra og ned"?

Hva slags holdning er det å ha til en stor yrkesgruppe? At de bare får finne seg i å betjene kunder uten å bli lagt merke til, liksom? Jeg kan ikke komme på _noen_ yrkesgruppe jeg ikke synes det er greit å være hyggelig mot, men som arbeidsgiver er jeg veldig klar på at vi skal yte god service og strekke oss langt selvom kundene ikke synes det er nødvendig å oppføre seg skikkelig. Gjør som andre vil at du skal gjøre osv...
Eventuelle større ubehageligheter refereres videre til meg slik at jeg kan overta kunde/situasjon.

Jeg kan være enig i at den ansatte i dette tilfelle gikk til litt ekstreme ytterligheter, men samtidig var det noe med selvrespekten han utviste i situasjonen som jeg hadde sansen for, jeg liker folk som er stolte av jobben de gjør.

Billa skrev:

Men jeg ser vel ikke på _den_ problemstillingen som så veldig vanlig heller. Hvis man er i en jobbsamtale går det jo finfint an å gi beskjed om at man er nettopp det 🙂 Det jeg forundres litt over er den "kunde er kunde"- og "ansatte i serviceyrker er ikke de jeg gidder å være høflig mot"-holdningen som flere her inne utviser. Er ikke det litt gammeldags og "ovenfra og ned"?

Hva slags holdning er det å ha til en stor yrkesgruppe? At de bare får finne seg i å betjene kunder uten å bli lagt merke til, liksom? Jeg kan ikke komme på _noen_ yrkesgruppe jeg ikke synes det er greit å være hyggelig mot, men som arbeidsgiver er jeg veldig klar på at vi skal yte god service og strekke oss langt selvom kundene ikke synes det er nødvendig å oppføre seg skikkelig. Gjør som andre vil at du skal gjøre osv...
Eventuelle større ubehageligheter refereres videre til meg slik at jeg kan overta kunde/situasjon.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men for min del handler det ikke om å være nedlatende til den som står i kassen. Jeg var simpelt hen ikke klar over at folk reagerte på dette. For meg framstår det som så til de grader uproblematisk - og ja, jeg har jobbet i butikk i flere år - og derfor ble jeg overrasket. Jeg pleier å hilse og takke på butikken, men ut over det har jeg ikke noe ønske om å snakke med selger med mindre handelen "krever" det. På samme måte som jeg ikke liker pratesyke frisører eller drosjesjåfører. Når det gjelder for eksempel helsepersonell, stiller det seg litt annerledes i de tilfellene vi har en relasjon over litt tid. For eksempel da et nært familiemedlem var innlagt i en sykehusavdeling i måneder. Da føltes det mer naturlig for min del.

Fadese skrev:

Jeg kan bare snakke for meg selv, men for min del handler det ikke om å være nedlatende til den som står i kassen. Jeg var simpelt hen ikke klar over at folk reagerte på dette. For meg framstår det som så til de grader uproblematisk - og ja, jeg har jobbet i butikk i flere år - og derfor ble jeg overrasket. Jeg pleier å hilse og takke på butikken, men ut over det har jeg ikke noe ønske om å snakke med selger med mindre handelen "krever" det. På samme måte som jeg ikke liker pratesyke frisører eller drosjesjåfører. Når det gjelder for eksempel helsepersonell, stiller det seg litt annerledes i de tilfellene vi har en relasjon over litt tid. For eksempel da et nært familiemedlem var innlagt i en sykehusavdeling i måneder. Da føltes det mer naturlig for min del.

Jeg skjønner at du ble reelt overrasket, og tror ikke heller at dette var overlagt snobberi fra din side. 🙂

Jeg syns du oppførte deg helt akseptabelt her altså og tror jeg ville skrevet det på dårlig dag-kontoen til ekspeditøren.

En lørdag kl. 15, som jeg brukte i mitt eksempel, kan du regne med at de fleste ikke sitter på kontoret. 🙂 Men du kan samtidig regne med profesjonell kundebehandling, butikktur eller ikke.

For meg handler det ikke om nedlatendhet i det hele tatt, og som sagt prøver jeg å være høflig så sant jeg kan. Men det er lite som irriterer meg mer enn selgere som mener jeg bør være takknemlig for å i det hele tatt bli ekspedert. Det er ikke få ganger jeg har snudd på hælen i butikker med dårlig service, og dette synes jeg er særdeles dårlig service.

Scarlett skrev:

En lørdag kl. 15, som jeg brukte i mitt eksempel, kan du regne med at de fleste ikke sitter på kontoret. 🙂 Men du kan samtidig regne med profesjonell kundebehandling, butikktur eller ikke.

For meg handler det ikke om nedlatendhet i det hele tatt, og som sagt prøver jeg å være høflig så sant jeg kan. Men det er lite som irriterer meg mer enn selgere som mener jeg bør være takknemlig for å i det hele tatt bli ekspedert. Det er ikke få ganger jeg har snudd på hælen i butikker med dårlig service, og dette synes jeg er særdeles dårlig service.

Jeg er helt enig i at på steder med dårlig service er det bare å snu i døra, og ingen skal være takknemlig for å bli ekspedert i en forretning.

Men, jeg synes faktisk at man skal respektere folk nok til å se dem i øynene og hilse/takke, selv om de står på andre siden av en disk. Det koster så lite å være litt hyggelig, tenker jeg da. Men jeg er jo av den sorten som tenker at selv telefonselgere fortjener at jeg opptrer OK, så jeg innser at jeg nok er litt miljøskadd med tanke på at jeg vet hvor utrolig positivt det er å ekspedere hyggelige folk. Og, hvor utrolig fort dagen blir ødelagt når folk er uhøflige og behandler meg som luft...

Billa skrev:

Men jeg er jo av den sorten som tenker at selv telefonselgere fortjener at jeg opptrer OK

:har ristet grundig av meg den uvanen:

Synes det er ok, men når noen kunder snakker i telefonen mens de surrer rundt kassen, spør ikke jeg om jeg kan hjelpe dem (vil ikke forstyrre) så da fortsetter jeg med å pakke opp og å prise varer, men jeg skal innrømme at jeg blir mektig irritert hvis de plutselig blir sure og lurer på om de kan få litt hjelp her.
Jeg står ikke å henger ved kassen til de er ferdig med telefonen eller finner på å spør etter hjelp, jeg har da andre ting å gjøre.
Jeg snakker i telefonen selv når jeg handler, men jeg tar den bort hvis jeg skal spørre om hjelp, og forventer ikke å bli spurt om jeg vil ha hjelp hvis jeg går å prater (noe jeg nå og da gjør med vilje for å få lov til å gå ifred)

Libra skrev:

Jeg ser ærlig talt ikke problemet, annet enn holdningen til ekspeditøren.

Helt enig.

Monsoon skrev:

Oi. Jeg synes en selger skal være veldig fornøyd med at en kunde handler der jeg. Det er jo ikke akkurat som om selgeren gjør kunden en tjeneste, og at kunden må passe på å gi ekspeditøren oppmerksomhet. Vanlig høflighet er fint og flott, men jeg er slettes ikke enig i at å være opptatt i en telefon er mangel på høflighet i en slik situasjon.

Når jeg er i en matbutikk, så klarer jeg fint å legge varene på båndet og betale uten at det bør gå ut over selvfølelsen til ekspeditøren. Jeg ser rett og slett ikke at det skal være et problem at KUNDEN snakker i telefonen, med mindre man ber om å få hjelp til noe. Dersom DEN ANSATTE snakker i telefonen mens jeg blir ekspedert, reagerer jeg. Det er ulike roller her.

Canisa skrev:

Jeg avslutter alltid en samtale før jeg skal betale, og tar ikke telefonen dersom den ringer mens jeg står i kassa. Jeg synes det er normal høflighet å være tilstede med den personen man har foran seg i kassa, og det tar ikke lange tiden heller. Så får man heller ringe opp el. etterpå.
Jeg skjønner godt at ekspeditøren reagerte, men synes kanskje ikke han var så høflig han heller.

Er enig med Canisa.
Skravler ofte med mannen når jeg trasker rundt i butikken for å finne ut av hva vi skal ha.

Synes man skal sette på vent eller legge på når man skal betale. Er ganske respektløst å snakke i telefon når man skal betale varene sine, går jo ant for kunden og være høflig og medmenneskelig. Men desverre er det blitt slik at folk bryr seg ikke så mye om hverandre lengere.

Jeg har selv sitti i kassa i butikk, å det er utrolig dumt når folk er helt bort i en telefon samtale og ikke får med seg hverken summen eller noe, sånn at man må si det flere ganger, uuutrolig irriterende.

Summen står jo der, midt i fleisen på en. Det går fint an å smile og klare å dra kortet selv om man har en telefon mot øret. Det kalles multitasking.