Hva tenker du om at regjeringen har bedt homofile om unnskyldning?

Først av alt - jeg synes selvsagt ikke måten homofile ble behandlet på var bra, men det jeg lurer på er hva dere tenker om denne typen "symbolske" unnskyldninger? Dette er jo Norge som nasjon som beklager sin adferd og det gjøres av statsministeren.

Det som jeg opplever som mest positivt er at det ikke har gått så lang tid. For eksempelvis krigsseilerne og de som fikk barn med tyskere, gikk det alt for lang tid. I det minste må denne unnskyldningen oppleves som relevant for mange.

Jeg synes det er bra. En stat BØR unnskylde seg når den har gjort urett. Og symbolverdien er enorm. Også ut i verden der mange stater er galakser unna å be om unnskylding.

Hva mener du med at symbolverdien er enorm? (Jeg skjønte rett og slett ikke hva du mente. Hvis du mente at dette er den største unnskyldning man kan gi er jeg enig)

Jeg tenker at det å be om unnskyldning alltid er en fin ting å gjøre når man har gjort noe galt. Det selv om den kommer aaalt for sent og (etter min mening) ikke gjør så mye fra eller til når den kommer dinglende på overtid.

Jeg synes det er fint når det kommer samtidig med eller i etterkant av en reell endring. Derfor veldig positiv til at homofile fikk en unnskyldning.

Det som blir teit er f.eks. når staten ber samer om unnskyldning og så fortsetter å tråkke på deres lovfestede rettigheter etterpå.

him skrev:

Hva mener du med at symbolverdien er enorm? (Jeg skjønte rett og slett ikke hva du mente. Hvis du mente at dette er den største unnskyldning man kan gi er jeg enig)

Jeg tenker ifht andre land feks. At Norge går til et så sterkt grep som de har gjort kan brukes av organisasjoner i andre land som jobber for homorettigheter.

Tja, synes jeg. De unnskyldningene kommer vel oftest 1-2 generasjoner for sent til å komme fra de som kunne bedt om unnskyldning på egne vegne, og de fleste som får den har ofte ikke opplevd det det var snakk om (hvertfall samer, tatere osv., for homofile var det nok flere det direkte angikk).

Blir litt som at jeg ber om unnskyldning på vegne av en mindreårig. Synes det har gått litt inflasjon i det, nå skal det gis offisielle unnskyldninger for så mangt. Det vanner det ut litt. Alle skal få, osv. Hva med kvinner? Mennesker med psykiske funksjonshinder? Hva med kvinner og barn som levde i vold og når de ringte politiet var det «bare» «husbråk»? Der har du en unnskyldning.

Så. Tja. Men det er ingen stor sak, heller. Bare for å få litt fart i debatten.

Jeg er jo der du er Charlie. Hva er poenget lissom? Men grunnen til jeg startet denne tråden er jo nettopp for å få andre sin mening - det kan jo hende at noen opplever dette som veldig bra eller akkurat slik det skal være.

For meg har jo en unnskyldning ofte et personlig preg, jeg er jo heller ikke i målgruppen, så jeg er usikker på om det er noe poeng eller om det bare er jeg som ikke helt kan sette meg inn i hvor bra det er.

Det er vel enkelt å si at det er unødvendig når det ikke gjelder deg selv. Det er bare femti år siden homofili ble lovlig, det er mange som var rammet av det forbudet og den diskrimineringen som fortsatt lever. Og ikke minst mange barn av homofile (av latskap bruker jeg ordet homofile også om lesbiske og bifile) som fikk sin oppvekst og kanskje voksenliv preget av det. Barn preges av at foreldrene er dypt ulykkelige. Det har dessuten skjedd mye urett etter at loven som forbød homofili også, f.eks. partnerskapsloven fra 1993 som bare ga homofile og lesbiske mulighet til et annenrangs ekteskap. Den gangen jeg var samboer med en kvinne, opplevdes partnerskapsloven dypt urettferdig og krenkende.

Jeg er også uenig i at offentlige unnskyldninger blir vannet ut av at det gis mange. Dessuten, er det så mange? Formuleringen "det gis offisielle unnskyldninger for så mangt" gjør også at jeg opplever at krenkelsene homofile ble utsatt for blir nedvurdert. Det synes jeg er veldig trist, men det viser vel at man ikke helt har grunnlaget for å forstå når man ikke selv har følt det på kroppen.

Jeg synes det er en viktig unnskyldning. Det spiller ingen rolle at det ikke var nåværende statsminister som har gjort eller sagt noe galt. Han er representant for staten Norge og må i funksjon av det også si unnskyld. Det skulle bare vært gjort for lenge siden.

Og det er jo tydelig at særlig for den generasjonen som opplevde at deres kjærlighet ble kriminalisert så er det viktig at det blir sagt høyt at dette var feil.

Jeg leste nettopp en sak i VG der Jan Thomas uttalte at han var "født kriminell" siden han er født før 1972. Så ja, en bekreftelse på at det aldri var noe galt med ham er viktig. Også for vår generasjon og de som kommer etter.

En unnskyldning her er på en måte to ting. Det ene er en direkte unnskyldning til de som ble rammet. Det andre er en innrømmelse av at staten tok feil og handlet urett, og at den heretter ønsker å gjøre ting annerledes og på en bedre måte, og sørge for at homofile (i dette tilfellet) fra nå av får en helt annen behandling enn sine forgjengere.

Det første kan være viktig, på et personlig plan, med mindre det er snakk om en urett som ble begått mot en generasjon som det nå ikke er noen gjenlevende av. I tilfelle kan det til en viss grad ha verdi for disses etterkommere.

Det andre mener jeg er svært viktig, fordi det handler om hvordan praksisen skal være og ikke minst hvordan den IKKE skal være, heretter, og et tydelig signal til dagens homofile, om hva det offentlige Norge mener, og hva slags intensjoner staten har i forhold til likestilling og toleranse. I tillegg til det Floksa nevner, signaleffekten utad, som eksempel for andre land.

My skrev:

Det første kan være viktig, på et personlig plan, med mindre det er snakk om en urett som ble begått mot en generasjon som det nå ikke er noen gjenlevende av. I tilfelle kan det til en viss grad ha verdi for disses etterkommere.

Jeg tror det kan ha svært stor verdi for etterkommere, ikke bare til en viss grad. Den uretten som er begått preger også generasjoner etter, særlig gjelder det samer, der foreldre og besteforeldre ble hindret i å føre kultur, språk og tradisjon videre.

Input skrev:

Jeg tror det kan ha svært stor verdi for etterkommere, ikke bare til en viss grad. Den uretten som er begått preger også generasjoner etter, særlig gjelder det samer, der foreldre og besteforeldre ble hindret i å føre kultur, språk og tradisjon videre.

Ja, det har du rett i.

Jeg tenker det aldri kan bli feil å anerkjenne urett gjort av staten mot enkelte grupper, og tenker at kanskje sånne unnskyldninger sitter litt løsere nå enn tidligere.

Input skrev:

Jeg tror det kan ha svært stor verdi for etterkommere, ikke bare til en viss grad. Den uretten som er begått preger også generasjoner etter, særlig gjelder det samer, der foreldre og besteforeldre ble hindret i å føre kultur, språk og tradisjon videre.

Dette er jeg enig med deg i, noe som egentlig endrer min vurdering om at denne unnskyldningen ikke betyr så mye fra eller til. Den kan bety langt mer enn jeg først antok.