Motorsykkel - ville du sittet på?

Hadde fint kunnet sitte på. Men foretrekker bil. Både pga komfort og sikkerhet.

Jeg har prøvd én gang (det var en komponent i utdrikningslaget mitt), med full anledning til å diktere fart osv., men jeg syntes det var griseskummelt og gjør det aldri igjen. Det traff meg midt i fobisenteret mitt, da, jeg er livredd for berg-og-dal-baner og denslags også.

Jeg satt litt på med mannen når vi var i 20-årene, da hadde jeg utstyr. Men det er rett og slett ikke noe for meg. Jeg synes det er skummelt og slitsomt å sitte på. Nå er det minsten som har motorsykkel, og mannen låner den noen ganger. Men den egner seg ikke så bra til å ha noen på. Det går fint for meg.

Jeg kunne sikkert sittet på om det var mannen som kjørte. Men helt uaktuelt å sitte på med noen andre.

Du trenger beskyttelse.

Jeg har kjøpt ny hjelm og kjøredress. Liker godt å sitte på med kjæresten, han er svært erfaren med over 40 år som mc fører. Jeg kjørte med han for 40 år siden også, kun iført hverdagsklær og lånt hjelm, følte meg trygg da også. 😉.

Ang beskyttelsesutstyr: Til dere som kjører eller sitter på regelmessig anbefaler jeg på det sterkeste å gå til anskaffelse av en airbagvest, som f.eks denne: https://helite.no/nettbutikk/28-turtle-2-hi-vis-amp-electronic/54-turtle-2-hi-vis-electronic/

Det reddet trolig livet til faren min, da han kjørte av med motorsykkel for et par år siden, og skadet seg alvorlig. Uten denne, som stabiliserte og stivet av nakken, hadde han trolig ikke overlevd. De koster en del, men er en god investering (finnes også for ryttere btw).

Ja, sikkerhetsutstyr er viktig og den airbagen er på vår må ha-liste. Vi har også ekstra ryggskinne, godkjente klær og bytter hjelmer hvert tredje år.

Det kommer veldig an på hvem som kjører.

Jeg har lappen og motorsykkel selv, og elsker å kjøre - men jeg elsker ikke å ikke ha kontroll på kjøringen selv, så da må jeg vite at den som kjører er flink og erfaren, og ikke en som tenker det er "gøy" å skremme passasjeren med uvørne moves, som ender med feil bevegelser og sleng og asfalt. Har hatt passasjerer bakpå mange ganger selv, det er ikke superlett å kjøre med noen bakpå, spesielt ikke med noen som ikke kan kjøre selv.

... og så kommer det an på type sykkel. En svær touring-sykkel, evt en tung harley med ryggstøtte og lignende, er omtrent som å kjøre bil og null stress, en plastrakett med altfor mye hestekrefter og bitteliten passasjerpad er mye vanskeligere å sitte på.

Kommer an på hvem som kjører, ja, og hvilken type sykkel det er. Selv har jeg ikke mc-lappen, men har sittet bakpå gjennom ett år med den type reising. Så med erfaren og trygg sjåfør hadde jeg følt meg trygg også.

Nei, det ville jeg ikke. Jeg ville vært redd, og dermed sikkert ikke en veldig god passasjer. I tillegg krever det en del utstyr jeg ikke har og ikke er villig til å kjøpe for en tur nå og da.

Da jeg var ung satt jeg på med moped noen ganger, som på ingen måte var bygget for passasjer, men gikk jo veldig sakte.

Har aldri prøvd, så nei.

Nei.
Da jeg var 19 satt jeg på med en som skulle tøffe seg og la seg i en hastighet som var langt fra forsvarlig i svingete veier på Vestlandet med meg livredd bakpå. Husker fremdeles følelsen av å mangle kontroll og har ikke klart å sette meg på en sykkel igjen etterpå.
Han kjørte seg ihjel på den samme strekningen ett par år senere, alene på sykkelen.

Hvis jeg skal være helt ærlig så er jeg ikke superhappy for at 19 åringen har lappen på mellomtung sykkel. Men han bruker skikkelig utstyr, og i følge han selv så kjører han forsiktig.

Karamell skrev:

Har aldri prøvd, så nei.

Samme er.

Jeg tror jeg hadde likt følelsen av å kjøre, den friheten. Jeg har også kjørt veldig fort på snøscooter og likte det godt. Men frykten er mye sterkere enn lysten til å kjenne på fart og frihet.

Jeg har sittet på på tung motorsykkel en gang, men da var jeg i 20-årene og ikke like pysete som nå. Kameraten min er mye yngre enn meg, og jeg vet ikke om det er mellomtung eller tung motorsykkel han har. Men er det sistnevnte har han ikke hatt lappen lenge. Så alt i alt så er det nok ikke så pysete av meg å takke nei til å sitte på.

Jeg har sittet på med brødrene mine, men foretrekker bil. Liker hverken hjelm eller dress. Hadde lenge en Kawasaki jakke, som var mer behagelig enn skinn som jeg brukte når jeg «måtte».

Jeg har sittet på med Helten titt og ofte før vi fikk barn i 1992. Jeg øvelseskjørte selv med kjørelærer, men måtte innrømme at det ikke er noe for meg. Skulle han skaffe seg motorsykkel igjen, så tviler på at jeg ville sittet på.

Jeg hadde ikke sittet på nå. De kan være så gode sjåfører som helst, man er fremdeles veldig sårbar for andre idioter som er ute på hjul, når man er på sykkel.

I 20-årsalderen hadde jeg en kjæreste med stor sykkel. (BMW 1000 kubikk husker jeg… hehe…) Vi var et år på sykkelferie i Alpene og et år på Rivieraen. Det var helt fantastisk - Fikk sett mye mer enn med bil.

Jeg hadde skikkelig utstyr da, fra topp til tå. Må ha det!

Jeg husker også hvor nervøs min mor var og hvor glad hun var da vi var hjemme fra ferie. Jeg syns hun overdrev noe voldsomt da. Det hadde jeg ikke syns nå. :-D.

Nei. Aldri i verden.

Jeg hadde kjæreste med motorsykkel før i tiden, og syntes det var kjempegøy å sitte på! Men denne halvgamle damen hadde nok betakket seg.