Hvis en mann ligger ved Akerselva og blør...

...stopper du og hjelper ham?



Jeg er faktisk sjokkert over hvor mange som gikk rett forbi den stakkars mannen før jeg nådde bort til ham da jeg og Doffen gikk tur i dag. Det satt til og med noen damer på uteserveringa på SydØst og LO da jeg stoppet. 😡

Alt han ville, var hjelp med å huske nr. til ambulanse. Jeg fortalte ham det, men tok de ham på alvor på sentralen? Nei! De ville ikke komme!

Da jeg ringte med en gang etterpå, var selvfølgelig det første spørsmålet: "Han er vel ruset?" Selv syntes jeg egentlig hovedproblemet var at han blødde fra et stort sår i hodet, og ikke klarte å reise seg opp. 10 min. etterpå ringte jeg en gang til, og 10 min. etter det igjen kom det endelig en slags utepatrulje for å hjelpe.

Hva ER det med mennesker som bare går rett forbi?


Forresten, stor klem til damen med den skjønne dalmatineren som stoppet for å vente sammen med meg. That's the spirit!


Nå er jeg så lei meg og provosert over den manglende empatien som så tydelig ble demonstrert i dag.

Det er helt hårreisende. Om man er ruset eller ikke, spiller ingen rolle om man blør fra et stort sår i hodet, og er skadet.

Ja, selvsagt stopper jeg.

Jeg trodde ikke vi hadde blitt så navlebeskuende i Norge at vi gikk rett forbi et menneske som trengte hjelp, men det har vi tydeligvis.

Hadde han trengt hjelp, så hadde jeg stoppet. Hadde han vært ekkel, hadde jeg gått videre.

Dette høres nesten nøyaktig ut som det jeg og min mann opplevde i 2002. En mann lå blødende på bussholdeplassen, rett ved veien. 10-12 biler kjørte forbi mens vi gikk mot han og mens vi var der. Ingen stoppet. Han var ruset, men han blødde skikkelig fra hodet, blodet fløt bortover i en elv i gata.
Vi ringte 113, og de virket også uinteresserte, spurte om han var ruset osv. Men de kom da, sakte kjørende etter vi hadde ventet i sikkert 25 minutter (det er 5 minutters kjøretur til sykehuset derfra). 🙄

Utrolig ...

At det kan ta TID å komme til en som forsåvidt er i ok tilstand, bortsett fra et sår som blør og at personen er ruset, er da helt greit. Snakker ikke da om timesvis, men av og til er ambulansene opptatt med folk som MÅ ha hjelp med en gang. (og andre idiotiske ting, selvsagt)

Sitron skrev:

At det kan ta TID å komme til en som forsåvidt er i ok tilstand, bortsett fra et sår som blør og at personen er ruset, er da helt greit. Snakker ikke da om timesvis, men av og til er ambulansene opptatt med folk som MÅ ha hjelp med en gang. (og andre idiotiske ting, selvsagt)

Bortsett fra at vi befant oss et halvt minutt unna legevakten, er jeg helt enig.

Det som var fortærende var at de ikke reagerte første gangen jeg ringte, men at jeg faktisk måtte ringe to ganger.

Jeg hadde ikke klart å gå forbi uten å hjelpe han.

Sitron skrev:

At det kan ta TID å komme til en som forsåvidt er i ok tilstand, bortsett fra et sår som blør og at personen er ruset, er da helt greit. Snakker ikke da om timesvis, men av og til er ambulansene opptatt med folk som MÅ ha hjelp med en gang. (og andre idiotiske ting, selvsagt)

Ja det er helt sant. Grunnen til at jeg ble irritert var jo pga. at de virket så uinteresserte, og at vi sa at dette hastet. Mannen silblødde fra hodet, min mann måtte sitte og holde hodet hans og legge skikkelig press på, jeg var livredd.

alfaCharlie skrev:

Bortsett fra at vi befant oss et halvt minutt unna legevakten, er jeg helt enig.

Det som var fortærende var at de ikke reagerte første gangen jeg ringte, men at jeg faktisk måtte ringe to ganger.

Jeg har vært der selv, ikke i Norge men det går vel for det samme. Og denne jenta var jeg faktisk redd for at hadde punktert lungen eller noe, for hun strevde med pusten.

Hvis jeg hadde sett en som blødde hadde jeg stoppet og ringt etter hjelp.

Jeg pleier å stoppe når sånne ting skjer. Siden jeg bor på Vålerenga er det ikke så rent sjeldent. Og ofte er det jo alkoholikere med kutt i skallen som ligger og blør. Det er nå ikke så ofte de er farlige de kuttene, selv om de blør temmelig mye.

Jeg er nå vant til sånt og blir ikke redd, men jeg kan nesten forstå at folk som ikke er vant til sånt ikke tør å gå bort for å gjøre noe. Ofte har de nå hepatitt og er aggressive også, så man skal være litt forsiktig faktisk. Oppfordringen må kanskje være at dersom man ser noen andre stopper, så kan man ihvertfall stoppe opp for å være støtte?

At ambulansene tar tid for sånne ting er helt ok, de aller fleste av andre oppdrag på steder som Oslo haster mer.

Det er slik denne gale verden har blitt desverre.

Jeg har noen narkomane naboer, de er noen flotte mennesker bortsett fra at de har et rusproblem, de bor i en ok leilighet, mannen har fått metadon som han henter hver dag apoteket, hun har fått Temgesic (?) og de opptrer i det stor og hele veldig dannet. Her sensommer, tidlig høst var hun ute en morgen og gikk tur med hunden, hun ser oppover i et tre og ser noen rognebær som hadde så fin farge. Kunstner som dame er finner hun ut at hun skal plokke dem ned og lage noe fint med dem, eneste problemet er at de henger for høyt opp. Nedanfor rogna står det en gammel rustet avskiltet bil, dama klatrer opp på panseret og plokker ned bærene sine. Da hun skal ned fra bilen får hun overbalanse og deiser rett i asfalten, knuser kneskålen og har så vondt at hun besvimer. Tror dere ambulansen vil komme da? Nei! Hun er jo narkoman måvite og med 99% sikkerhet så faker hun jo bare for å få smertestillende medisiner. :roll:

Jeg hadde stoppet. Har stoppet for en som trengte hjelp før der alle lo av han og gikk videre. De tok han for å være full. Viste seg at han hadde eplepsianfall. Godt at ambulansen tok det alvorlig den gangen iallefall og kom med en gang.

Jeg har desverre gjort den samme erfaringen. Men ikke ved Akerselva, men foran Sandvika Storsenter en lørdagettermiddag. Det gikk sikkert forbi 40-50 mennesker uten å stoppe. Mannen det gjaldt var tydelig beruset, men likevel blødde han ganske kraftig på hodet. Jeg og en venn ringte ambulansen, men de ville ikke komme. Så vi ringte politiet i stedet, som faktisk hadde tid, og kjørte han til legevakten. At det går an, sier jeg bare.

Jeg hjelper. Ofte ikke med direkte kontakt, men jeg tar alltids en telefon dersom det ikke er andre i nærheten. Men jeg hadde vært forsiktig med å berøre eller utføre munn-til-munn-metoden.

Uff. Da jeg bodde i Oslo gikk jeg opp Akersgata. Der lå det en mann slått ut av OD ved et busskur utenfor tinghuset. INGEN løftet et øyenbryn!!

Det syntes jeg er veldig leit å lese 🙁 Jeg hadde ikke klart å gå forbi.

Sitron skrev:

Hadde han trengt hjelp, så hadde jeg stoppet. Hadde han vært ekkel, hadde jeg gått videre.

Jupp.

Ruset eller ikke ruset - personer som ligger og tydelig er skadet har da samme rett på hjelp som andre mennesker. Jeg ville ha stoppet, og jeg ville ha ringt til legevakta om nødvendig. I et tilfelle kontaktet jeg politiet, da en narkoman dame lå utenfor arbeidsplassen min, i et tornekratt og gråt så hun ulte. Det striregnet og var temmelig kaldt - tidlig forsommer. Jeg gikk ut og ga damen ullsokkene mine og et pledd å ha over seg, hun nektet å komme ut av tornekrattet. Heldigvis kom politiet ganske snart og tok hånd om henne.