Jeg trenger trøst og sympati - så det så

Jeg er pottesur på meg sjøl.

I alle år har jeg vært en mønsterparkerer - vært veldig nøye på å rygge pent inn i paringslomma, midt i mellom stripene etc. Så også i dag.

Men pokker - jeg kjører stor bil, og da jeg skulle ut av parkeringslomma, ved et kjøpesenter, tidligere i dag, feilberegna jeg svingradiusen og klarte sneie borti skjermen på bilen ved siden av. (Han hadde parkert som en dust, forøvrig, men det betyr jo ingen ting, det er like fordømt min skyld.)

Bilen jeg kjørte på fikk heldigvis bare minimalt med skade, og eieren av bilen kom rett etterpå. Han var en veldig hyggelig kar, så det hele gikk svært så sivilisert for seg, og vi har utvekslet telefonnumre og adresser. Han kjenner visst noen som driver et bilverksted, så han skal få sjekka skaden og få en pris, så får vi se hva som lønner seg, gjøre opp kontant, eller ta det via forsikring.

Min egen bil, derimot - søren, stor bulk i ene døra, lista har flagret av, og bulk i hjulbua over ene bakhjulet.

Sure, sure, sure penger.


Trenger trøst, oppmuntring og sympati.


(Og karen, hvis bil jeg kjørte på, og jeg, var dog enige om at det bare er døde ting og penger heldigvis, og ikke mennesker som ble skada. Fattig trøst. )

Jeg har vel ikke så mange trøstende ord å komme med, hvis du synes at det er fattig trøst at det kun var døde ting som tok skade.

Men jeg må jo si at det var hyggelig av deg å ikke stikke av! Noen har laget en bulk i min bil uten å gi seg til kjenne. Men jeg har ikke orket å gjøre noe med det. Jeg kan tenke på det en annen gang.

Det er så forbanna irriterende at noen små sekunder med slumseri skal dra på seg så mange kroner i reperasjoner. Så lenge man ikke har penger til overs er det begrenset med trøst i at "jaja, det er jo bare en bil", men det er sånn det er likevel.

Uansett, bra det var en fornuftig og trivelig kar du møtte på. Det fins jo den andre sorten der ute også.

Sist jeg sørga for at bilverkstedet vårt fikk inntekt tok jeg meg et ekstra glass vin på festen (som var årsaken til at jeg måtte skynde meg og derfor... ja...) den kvelden. Det hjalp. 😉

Takk for trøst - gaah hvor sur jeg er på meg sjøl.

Det kunne ikke ramle meg inn i måneskinn å stikke av fra skaden jeg hadde lagd, det hadde tatt seg ut. Slike folk har jeg ikke mye sympati for.

Driter man seg ut, får man stå for hva man har gjort.


Og hvitvina står klar.

Usj, sure penger.

Blargh, I know, sånt er så kjipt! :sneiet garasjen med forskjermen for litt siden:

Trøster og klemmer. Kjenner følelsen, den er kjip. Jeg skadet mønet på et garasjetak for noen uker siden, sneiet inni med den høye minibussen på jobb. Noe så uproft, men shit happens. Ble 30 cm dyp ripe på bussen.

Håper det ikke blir alt for dyrt for dere.

Trøøøøøøøøste

Æsj,så kjipt.

Inagh skrev:

Og hvitvina står klar.

All sympati fra meg. Kos deg med hvitvinen du

Arg, sånt er så kiipt.
Jeg har dårlig dybdesyn så har hetta for trange P-hus. 😎

Noen har ingen kvaler med å bare stikke av - etter et foreldremøte for noen år siden, kom jeg ut til en enorm bulk i bakdøra. En pappa hadde rygga rett inn i bilen min og bare kjørt sin vei! En som hadde sett dette, tok kontakt med meg og fortalte hvem det var. Trenger jeg å si at de var rimelig kleint når denne faren kom hjem til oss på kaffe og skadeskjema?

Ergelig er det, det er sikkert. Men jeg er glad jeg har "det er bare ting og ikke mennesker" litt i ryggmargen, det gjør det lettere å riste av seg (selv om bilreparasjoner er noe av det verste å bruke penger på).

Enda en og trøst&sympati!

Jeg er elendig på parkering, så jeg går i evig skrekk for noe sånt.

Urk.

Så kjipt, men sånt skjer. Glad det ikke var noen mennesker som ble skadet. Men ja utrolig kjipt!!

Kjipt! Trøste