Et lite spørsmål

Trøstepremie er også premie.

Da jeg var liten lærte begge de to bestevenninnene mine å ri, mens jeg ikke fikk lov av min mor, fordi hun var redd for at jeg skulle skade meg. Jeg fikk lov å være medlem av Pennyklubben da, og jeg fikk av og til være med å se på at venninnene mine red.

Jeg syntes det var helt tragisk, og ville aldri ha gjort det mot mine egne barn.

Tja, jeg har vært meget lunken til håndball blant annet fordi jeg syns det er så utrolig mange som får skader som de bærer med seg inn i voksen alder, type ødelagte akilleser og den slags. Om barnet virkelig hadde insistert og hadde talent, så hadde jeg nok likevel latt meg presse.

Jeg tror jeg ville vært skeptisk til motorsport, og slalom er uaktuelt av flere grunner, men også at det ER utrolig skummelt at de kjører så EKSTREMT fort, veldig ubeskyttet...

Og jeg både var og er mer enn lunken til fotball og lagidrett generelt, selv om mange mener det er 'kjempegøy, sosialt og viktig'. Ser allerede nå ved inngangen til 2. klasse hvor prestasjonsfokusert det er, hvor mange vanskelige følelser som kan oppstå, og hvor mye utilstrekkelighet det kan føre til. På overflaten 'kjempesosialt', men det kan fort bli mye grums om det ikke er knallgode trenere. Det har jeg ikke observert til nå. Men bevares. Vi støtter jo, stiller opp og lar poden få delta så lenge han ønsker selv. Øver ekstra utenom, og motiverer. Men vi er klar over at følelsesmessige smeller kan komme. Noen har allerede startet.

Ellers har tidspunkt og sted vært utslagsgivende for oss. Pris ikke så mye. Ting må gå opp hos oss, og det gjør gjerne at noe går ut av seg selv.

Jeg synes kanskje man må vurdere hvor reell den frykten man bærer på er. Skade seg kan man gjøre overalt, ikke minst i bil som mange har påpekt.

Jeg tror at nettopp ridning og stell av hest innebærer veldig mange positive ting. En venninne av meg som er hestejente, sier hun har sett usikre, sjenerte jenter bli selvsikre og trygge på seg selv av den mestringsfølelsen det å lære seg å håndtere hest gir.
Jeg er ikke hestejente, og har knapt nok sittet på en hest, men jeg tenker at barna mine skal få forsøke. Selv om jeg kjenner noen som kjenner ei jente som ble lam da hun falt av en hest som ble skremt av en bil.

Jeg hadde trolig sagt nei om spørsmål ridning kom opp, men det ville vært på grunn av prisen og ikke på grunn av faren for skader. Men det er jo lett for meg å si, siden ingen av venninnene til Frøkna rir og det aldri har vært et tema hos oss.

Jeg ville i utgangspunktet tenkt meg om tre ganger, og gravd ganske dypt ned i lommeboka, før jeg sa nei til en aktivitet som "alle andre" deltar på. Hensynet til ungenes sosiale liv ville veid tyngre enn det meste, stort sett.

Men ATV-kjøring hadde vært uaktuelt, uansett. Og fallskjermhopping!

Følelsesmessige smeller er ikke farlig, tenker jeg, Dronningen. 🙂 Man kan lære masse av det.

Ellers syns jeg, når det gjelder ridning, at det har mange fordeler som faktisk også handler om "liv og helse". Jeg tror tryggheten mestringen av et stort dyr kan gi, vil gjøre unger jenter tryggere på seg selv, noe som er forebyggende på så mangt: Tidlig seksuell debut, sårbarhet for overgripere, etc. I tillegg til den rent fysiske tryggheten of fordelene som ligger i å være sterk og smidig.

(Det er litt det samme med trampoline også: Ja, det skjer skader, men tenk så utrolig positivt det er å daglig hoppe og sprette i timesvis på den måten! Den mosjonen er gull verdt i et samfunn der man sitter mer og mer stille!)

Javisst kan ridning være farlig. Som hestejente gjennom 24 år har jeg fått noen smeller. Men det var ikke jeg som fikk hjernerystelse og måtte ligge på sykehuset for observasjon i to dager eller ble meniskoperert som 15-åring. Det var venninnene mine, håndballspillerne, det. Sånn bare for å nyansere litt.

Hest er utmerket for mestrings- og ansvarsfølelse, det er hardt fysisk arbeid og masse frisk luft og det er helt uvurdelig med den spesielle følelsen man får når man har fått den gode kontakten med den ene spesielle hesten. Når man kjenner hesten sin så godt at det forplanter seg til ridningen, og man ser at man oppnår resultater for eksempel på stevner, ikke bare av mye trening og hardt arbeid, men også fordi du og hesten faktisk samarbeider. Og havner man i rette rideklubben, får man også det gode samholdet og fellesskapsfølelsen som kan være så utrolig viktig under oppveksten. [digresjon]Med forbehold: Jeg vokste opp i østlandets supreste rideklubb, men har sett i ettertid at det finnes nok av klubber der alle bare sitter på hver sin høye hest - pun intended - og vet best, og alle andre er idioter og/eller dyremishandlere. [/digresjon]

Og ungene er egentlig ikke prisgitt dyret selv. På de aller fleste seriøse rideskoler er de faktisk prisgitt ridelæreren. Et menneske som er ansatt for å sørge for at ungene får den kunnskapen som er nødvendig for å håndtere hest så sikkert som mulig. De aller, aller fleste steder setter sikkerhet i høysetet, det er ikke slik (nå lenger) at man blir slengt opp på hesteryggen og dratt med på tur. Hjelm er alltid påkrevd, ridning foregår i skritt (den roligste gangarten) inne på ridebanen og under oppsyn til rytterne anses erfarne nok til å dra ut på ridetur. Min ridelærer hadde også innkorporert fallteknikk i ridekursene, slik at vi faktisk lærte oss hvordan vi, dersom uhellet skulle være ute, kunne prøve å lande på en måte som ville skade oss minst mulig.

Det er viktig å måle faren opp mot de positive aspektene syns jeg. Jeg hadde nok tillatt det meste, både motorsport, hestesport og ulike risikosporter (både jeg og faren driver med risikosport light), så lenge det foregikk i ordnede former, med alle sikkerhetsinnretninger og godt miljø. Jeg tror hest er positivt i forhold til ansvarsfølelse, arbeidskapasitet, respekt, utforske egen kapasitet, motorikk og samhold, og det syns jeg er så viktig at jeg er villig til å ta risken for skader.

Jeg hadde ikke tillatt fallskjermhopping, fly eller strikkhopping, men så er det heller ikke vanlige aktiviteter for åtteåringer. Når han er gammel nok til å bestemme selv kan jeg selvsagt ikke hindre ham, bare meg selv i å se på.

Polyanna skrev:

Jeg tror tryggheten mestringen av et stort dyr kan gi, vil gjøre unger jenter tryggere på seg selv, noe som er forebyggende på så mangt: Tidlig seksuell debut, sårbarhet for overgripere, etc.

Akkurat dette mener jeg det er en forsker i Tromsø som har funnet; hestejenter debuterer generelt sett senere med sex og alkohol, og har et bedre selvbilde sammenlignet med andre jenter. Så et innslag om dette på tv for noen år siden, lenge før vi fikk barn og samboer utbrøt sponant at hans evt fremtidige datter skulle vokse opp i en stall.

Jeg bare synset, da, uten noe særlig forskningsmessig belegg, men det virker jo veldig logisk.

Jeg jobber med å behandle skader, og ut fra de skadene som barn får så hadde jeg heller vært skeptisk til håndball enn ridning ja. Sånn skademessig.

Ah, enda en som kommer inn og underbygger synsingen min. FOR en bra tråd!!

Polyanna skrev:

Ah, enda en som kommer inn og underbygger synsingen min. FOR en bra tråd!!

♪ Vi føler i kor ♫
♫ Vesle Poly og Esmemor ♪

Esme skrev:

Jeg jobber med å behandle skader, og ut fra de skadene som barn får så hadde jeg heller vært skeptisk til håndball enn ridning ja. Sånn skademessig.

Fordi det er flere skader i håndball (noe som vel godt kan skyldes omfanget av idrettene) eller fordi håndballskadene er mer omfattende?

Teofelia skrev:

Fordi det er flere skader i håndball (noe som vel godt kan skyldes omfanget av idrettene) eller fordi håndballskadene er mer omfattende?

Synseføling dette altså. Men hesteskadene kan være alvorlig, men de er sjeldne, men det er vanligst med underarmsbrudd og sånne ting som er relativt lettfiksbart. Håndballjentene får korsbåndsskader og sånn skit i stedet. Mye vanskeligere å fikse.

Esme skrev:

Synseføling dette altså. Men hesteskadene kan være alvorlig, men de er sjeldne, men det er vanligst med underarmsbrudd og sånne ting som er relativt lettfiksbart. Håndballjentene får korsbåndsskader og sånn skit i stedet. Mye vanskeligere å fikse.

Det virker rimelig. Takk for oppklaring. 🙂

Hvis ungen min virkelig brant for noe, og ønsket å begynne med en idrett jeg ikke likte/var engstelig for, så hadde jeg drevet research på de ulike stedene som tilbyr aktiviteten, for å se hvordan de drev det, og valgt det stedet som gjorde best inntrykk.

Jeg er gammel rytter, og datteren min rir, selv om jeg har ett underarmsbrudd og ett overarmsbrudd samt en hjernerystelse pga fall fra hest å skilte med. Ingen av ryttervennene mine har blitt alvorlig skadet, men noen av dem har fått lettere skader i rideulykker. Jeg forstår godt at det kan virke skremmende på utenforstående å skulle omgås så store dyr, og syns ikke man er nevrotisk om man er skeptisk til at barna skal begynne med noe man syns er skremmende selv. Allikevel vil jeg anbefale å la barnet ditt begynne med hest om hun er veldig veldig interessert, for det er en utrolig flott hobby å ha. Og så er det en av de få idrettene der man ikke konkurrerer i kjønnsdelte klasser, og det er jo bra kult.

Eller som ridetreneren sa til noen foreldre under første trening (undertegnede inkludert ), "Dere nervøse foreldre, ut av stallen med dere, hush, hesten liker ikke sånnt!"

Esme... Hva med ATV- skader? *trenger argumenter*