Bokanbefaling: Havets katedral

Jeg er selvfølgelig dypt og inderlig indignert ovar at alle andre ikke mener det samme som meg


Alle på FP er jo alltid enige om alt, det er jo derfor vi er her :kozemoze:



Debatt er alltid morsomt, og jeg kan jo se sånn innerst inne at du har et poeng, Polyanna, og litteraturviteren i meg ser det godt, men jeg likte historien så inmari godt, og lot det fare til fordel for, som du sier, den drivende gode historien.

"Renhetens pris" er nok langt bedre om inkvisisjonen.

Pamina skrev:

"Havets Katedral" av Ildefonso Falcones.

Det er en av de flotteste bøkene jeg har lest på lenge. Handlingen er lagt til middelalderens Spania og inneholder alt. Historisk sett er den god, det er flotte karakterer og det er vakkert skrevet, ikke minst. Falcones er en slik forfatter som bruker nok ord, men som klarer å begrense seg silk at ting ikke blir overtydelige. Boka er riktignok lang, men det var en bok som jeg egenlig ikke ville skulle slutte.

Andre som har lest den?

Ja, dette blir spennende da. 🙂 Nå har jeg vært å lånt boken på ukeslån fra biblioteket etter anbefaling fra deg. 😉

Polyanna- jeg synes det er fint at man får fram både plusser og minuser.

Selv holder jeg på med 'hjemkomsten' nå, og selv om jeg skjønner det er muligheter for å lære mer spansk historie, tror jeg ikke at jeg gidder å lese den ferdig.

Eg var ikkje så overbegeistra for denne boka. Den minna meg om noko som eg hadde lest før. Nemlig Stormenes tid til Ken Follett. Sjølv om den eine foregår i Spania og den andre i England så syntes eg dei minna om kvarandre.

Jeg orket ikke fullføre den. Den fenget ikke meg altså.

Nå har jeg lest de første 230 sidene av boka på 680 sider.

Synes den hittil har vært ganske kjedelig. Oppramsing av at så skjedde det, og så skjedde det, og så skjedde det. Men uten at det er noe dypt som fenger ved det. Det Pamina nevnte med lillebrorens mor var jo gripende, men jeg syntes alt ble over på ei kort halv side. Det gripende med hovedpersonens mor var jo over så fort også. Hittil virker det som om boken forteller en historie uten at den går dypt inn i noe.

Kansje jeg fortsatt er i innledningen av boka? Eller vil den fortsette uten store forskjeller?

den fortsetter nok ganske likt. Liker du den ikke til nå, så tror jeg ikke du liker den. Det er ikke noe spesielt 'klimaks' i boka, heller flere små. Det er rett og slett fortellingen, og den liker man eller ikke.

Nå vet jeg ikke hvor langt du er kommet i historien, men for meg begynner det virkelig å fenge når Bernat overtar som hovedperson.

Jeg syntes det var deilig sengelektyre, orker ikke alt for dype bøker på senga, lett underholdning der man drømmer seg bort.... til søvnen.

Leste den ferdig, jeg. 😉 Jeg måtte komme gjennom skiftet av hovedperson i historien, som du skrev Pamina. Historien ble mer sammenføyende etter det. 🙂

Et minus for meg mens jeg leste boka, var at det virket som om forfatteren prøvde å få med all faktakunnskap han hadde fra tidsperioden inn i historien. Slik at det viktigste ikke var selve historien til personene i boka, men heller å få fortalt alt han viste. Jeg savnet å få ta større del i personenes opplevelser, slik at jeg kunne blitt mer grepet og interessert mens jeg leste boka.

Nå sett i ett, etterpå, så var det en fin bok. Med reisene leseren ble tatt med på. Lærte jo litt om livet til forskjellige klassene, og hendelser i Barcelona på 1300-tallet. Men jeg savnet å få bli bedre kjent med personene i boka.