Da vi hadde begravelse for mor, brukte vi Alltid Freidig og Deilig er jorden som salmer - jeg husker ikke hvilken som var den tredje. Det var også en kar som sang Eg ser av Bjørn Eidsvåg, for den var mor så glad i.
Da far ble gravlagt hadde vi O bli hos meg, og så var det en mann som sang Der hvor roser aldri dør, for den hadde far bestilt som ønskenummer.

Jeg husker ikke de to andre salmene vi valgte, men jeg husker det opplevdes som veldig sårt at vi ble nektet å synge Han skal åpne perleporten - far ville så gjerne ha den i begravelsen, men det fikk vi ikke lov til, for den var for sterkt knyttet til Frelsesarmeen til at den statskirkelige begravelseslederen gikk med på det.
Både mor og far var troende kristne, og far hadde klare ønsker rundt sin egen begravelse, så det var naturlig å velge sanger ut fra deres kristne tilhørighet.
Da Lillemann ble bisatt, spilte vi Gje meg handa di venn med Kurt Nilsen og Helene Bøksle som første innslag, deretter Kvelden lister seg på på og til slutt Reodors vise, begge med Helene Bøksle. En nær venn av oss spilte You rise me up på saxofon et stykke ut i seremonien.