Hvor går grensa for "diett-støtte?"

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10062500

Vegard er 14 år, 140 kg og glukose-intolerant. Mor har søkt NAV om støtte til lavkarbomat, men fått avslag fordi det ikke er godt nok dokumentert at lavkarbo fører til vekttap.
Hva tenker dere? Bør alle dietter dekkes av NAV? Bare de som krever ekstra dyr spesialmat?
Selv tenker jeg at det er viktig at gutten blir hjulpet ASAP, men at det kanskje ikke er så dyrt å kutte ut sukkeret i kosten og det er noe man kan klare selv? Jeg innser at jeg ikke vet nok om glukoseintoleranse (det kan f.eks være annen mat han ikke tåler i tillegg) og vil gjerne bli informert også.
Kjør debatt:

Han bør ikke få støtte til spesialmat/diett, men støtte til ordentlig og riktig oppfølging fra flinke fagfolk.

Hvis det bare er vanlig lavkarbomat han skal spise, så mener jeg at det ikke bør dekkes av staten. Det er ikke SÅ mye dyrere å spise lavkarbo.

Appelsin skrev:

Han bør ikke få støtte til spesialmat/diett, men støtte til ordentlig og riktig oppfølging fra flinke fagfolk.

Appelsin, ja det er nok sikkert mer fruktbart.

Nå har jeg lest, og blir ganske irritert av å lese artikkelen.
Klart, denne gutten er alvorlig overvektig. Han har glukoseintoleranse nettopp på grunn av fedme.
Mor plasserer skyld hos alle andre enn seg selv. Denne gutten har ikke behov for dyr spesialkost, og jeg gjentar det jeg skrev i stad: Han skal ha oppfølging fra folk som kan kost og trening, og hele familien bør inngå i et behandlingsopplegg. Utfordringen ligger i å ha gode steder man kan henvise nettopp denne typen høyrisikopasienter til.

Lavkarbodiett er ikke dyrere enn annen mat i min verden, så jeg forstår ikke hvorfor han må ha støtte.

Hjelp og veiledning, ja, ikke økonomisk støtte til mat.

Hun tror sønnen har noen av hennes gener. Sikkert sannsynlig, siden hun er moren. Ellers enig med Appelsin.

Filifjonka skrev:

Hun tror sønnen har noen av hennes gener. Sikkert sannsynlig, siden hun er moren.

Om lavkarbomat er dyrere er avhengig av hva man sammenligner med. Salat, skinke og ost er dyrere enn rimikneip. Grønnsaker er dyrere enn makaroni. Jeg skjønner godt mor synes det er dyrere, jeg. Det betyr ikke at jeg synes det bør dekkes av det offentlige, ettersom der er en del kostgrep som kan tas som koster mindre.

Feil link, rine?

torsk skrev:

Feil link, rine?

Jaggu var det ikke det. Tror det skal være rettet nå.

Vi brukte ikke spesielt mer på mat det året jeg spiste lavkarbo. Men det er jo klart at hvis man i utgangspunktet spiser billig mat så merker man det jo.

Det er endel som ønsker seg støtte til diabeteskosthold også fordi ungen blir anbefalt et kosthold som avviker fra familiens kost ellers. Det får de ikke fordi det de anbefales er helt normal mat. Jeg synes det samme bør gjelde her og at den tilnærmingen man har idag med støtte kun til de som ikke kan kjøpe vanlige matvarer er fornuftig.

Katta skrev:

Det er endel som ønsker seg støtte til diabeteskosthold også fordi ungen blir anbefalt et kosthold som avviker fra familiens kost ellers. Det får de ikke fordi det de anbefales er helt normal mat. Jeg synes det samme bør gjelde her og at den tilnærmingen man har idag med støtte kun til de som ikke kan kjøpe vanlige matvarer er fornuftig.

Her er jeg og, kjenner jeg.

Enig med Appelsin. Det de trenger er ikke støtte til å kjøpe mat, men hjelp til å lære hvilken mat de bør spise.

Enig med Appelsin og flere.

Jeg er så prektig at jeg aldri har fått refundert kostnadene til melkeproteinfri melkeerstatning til sønnene mine, all den tid jeg har god nok råd til å holde ungene mine med mat selv. Men jeg synes det er fint at sånne støtteordninger finnes, og jeg synes de bør dekke (helt eller delvis) kostnadene ved erstatningskost for de som blir reelt syke av normale matvarer.

Men hvor enkelt er det egentlig og gi kostholdsveiledning og støtte til trening til foreldre som ikke anerkjenner at det er det som er løsningen? Jeg sier ikke at det er tilfellet her, men det finnes jo sånne.

Nei, alle dietter bør ikkje dekkast av nav. Støtte bør komme inn i form av pengar der dietten medfører ein betydelig aukning i dagligvarebudsjettet. Slik som foreksempel cøliaki.
I dette tilfellet stemmer eg i med dei som seier at dei heller burde få støtte til veiledning for heile familien.
Og nei det er ikkje enkelt å snu om på ein familie som meiner at dette er alle andre sin feil, men det går.

Hvis han er glukoseintolerant så må han også kutte ut ris, pasta og den slags. Dette er jo billig "fyllmat" som de fleste bruker, og det kan godt merkes på matbudsjettet når man må erstatte dette med noe annet - litt avhengig av hva man erstatter det med. (Våre utgifter til grønnsaker økte stort da vi sluttet å spise kornvarer). Om han bør få støtte er jeg litt usikker på om jeg synes. Det finnes andre grupper jeg synes burde få, som ikke får. F.eks. får man støtte om man har fått påvist cøliaki, men ikke om man "bare" er glutenintolerant. Men uansett om man er i den første eller andre kategorien så er det uholdbart å spise glutenholdig mat og man må gjøre samme grep i kostholdet, til samme kostnad. Dette synes jeg er veldig urettferdig.

Man får hvis man er glutenintolerant og, konsulenten - d er noen År siden det ble endret. Kan finne link når jeg er av den *|?{£]~ iphonen

Acsa skrev:

Om lavkarbomat er dyrere er avhengig av hva man sammenligner med. Salat, skinke og ost er dyrere enn rimikneip. Grønnsaker er dyrere enn makaroni. Jeg skjønner godt mor synes det er dyrere, jeg. Det betyr ikke at jeg synes det bør dekkes av det offentlige, ettersom der er en del kostgrep som kan tas som koster mindre.

Det er det jo, men grønnsaker og rent kjøtt bør jo være en del av alles kosthold - både tykke og tynne, med og uten karbohydrater.

Jeg er helt enig med Appelsin.

Å gi de en ren økonomisk matstøtte tror jeg ikke det kommer noe ut av, men god hjelp og oppfølging tror jeg er en god investering for å få den denne gutten frisk og normalvektig.