Apostrof ved genitiv på ord som slutter på s?

Anders' sønn heter Lars.
Anders sønn heter Lars.

Nokas' bil kjørte til høyre.
Nokas bil kjørte til høyre.

Hva er riktig?

Anders' sønn og Nokas' bil.

http://www.sprakradet.no/Sprakhjelp/Skriveregler_og_grammatikk/Apostrof/

Ja, det Teo sier. Hvis du vil kutte ut apostrofen, så må du legge til sin, f.eks. Anders sin sønn heter Lars.

Siden hovedregelen er at det ikke skal brukes apostrof på norsk, så har jeg lært at det er bedre å skrive om når navnene slutter på s. Altså Anders sin... , Nokas sin...
Men du kan jo tydeligvis skrive apostrof, i følge linken over.

M@M skrev:

Siden hovedregelen er at det ikke skal brukes apostrof på norsk, så har jeg lært at det er bedre å skrive om når navnene slutter på s. Altså Anders sin... , Nokas sin...

Det er jeg ikke enig i - mange anser denne "garpegenitiven" som dårlig skriftlig norsk.

Hvor lenge har denne regelen var gjeldende? Noen som vet?

Bluen skrev:

Det er jeg ikke enig i - mange anser denne "garpegenitiven" som dårlig skriftlig norsk.

Jeg er heller ikke enig. Skal man først skrive om, så er det lurt å sjekke om man kan finne bedre alternativer enn "sin". F.eks. Sønnen til Anders.

Men i mitt hode er apostrof i disse tilfellene relativt uproblematiske, og i alle fall mye bedre enn "Anders sin".

For meg er bruk av "sin" i slike konstruksjoner muntlig norsk. Jeg kan godt bruke det i uformelle tekster, men ikke i mer formelle skrivesituasjoner.

Pelen skrev:

Hvor lenge har denne regelen var gjeldende? Noen som vet?

Det var da slik da jeg gikk på skolen, hvis jeg ikke minnes aldeles feil.

I min tid også, Teo.

Bluen skrev:

Det er jeg ikke enig i - mange anser denne "garpegenitiven" som dårlig skriftlig norsk.

Kjem ikkje ofte kritikken av garpegenitiv frå konservative bokmålsfolk og riksmålsfolk, då?

nokon skrev:

Kjem ikkje ofte kritikken av garpegenitiv frå konservative bokmålsfolk og riksmålsfolk, då?

Mulig det - jeg presenterer det ikke som en etablert sannhet, men skriver at mange anser det som dårlig skriftlig norsk. Jeg liker heller ikke konstruksjonen, og jeg skriver vel ellers ganske radikalt bokmål.

"Sønnen til Anders" høres bedre ut enn "Anders sin sønn", synes jeg. Da må man kanskje omformulere setningen, men personlig liker jeg bedre den formen selv når navnet ikke slutter på s. Jeg skriver heller "bilen til Kari" enn "Karis bil", for eksempel.

Jeg er også enig i at "sønnen til Anders" høres bedre ut enn "Anders sin sønn". Mente vel egentlig at det er bedre å skrive om enn å bruke apostrof, ikke at "sin" var det beste. Enig med Skilpadda i at det høres bedre ut i alle sammenhenger.

Jeg prøver å unngå genitiv når det lar seg gjøre. Sønnen til Anders heter Lars.