Avsporing: Venner, kjønn og legning

Jeg skjønner rett og slett ikkeno av disse venneforholdene folk har, og må bli med i bollegjengen.

Kanskje jeg rett og slett er så lite tiltrekkende at ingen av mine mannlige venner har villet ha meg

LilleBulla skrev:

Jeg skjønner rett og slett ikkeno av disse venneforholdene folk har, og må bli med i bollegjengen.

Kanskje jeg rett og slett er så lite tiltrekkende at ingen av mine mannlige venner har villet ha meg

evt

Floksa skrev:

evt

evnt

him skrev:

Uenig i at det er tvert imot. Jeg sier ikke at begrepet "venn" må innholde et element av seksuelt forhold, men for meg må et seksuelt forhold ha et element av venn i seg. Jeg tror aldri jeg kunne ha blitt forelsket i noen som jeg ikke var venner med for å si det slik. (Må vel legge til at jeg har en ekselent smak, jeg er jenta som faller som snille gutter. De bad ass typene får meg bare til å himle med øynene og tenke "Herregud!")

Når vennskapet går over i varmere følelser og blir til et kjæresteforhold, f.eks, så er man jo ikke venner lenger - man er kjærester. Og begrepet "kjæreste" har selvfølgelig også vennskap i seg i tillegg til alle kjærestegreiene.

Jeg mener ikke at ikke varme følelser kan oppstå mellom venner - menge forhold har startet på den måten. Alt jeg sier, er at det ikke er noen automatikk i det. På noen som helst måte. Det skulle blitt rimelig slitsomt, tenker jeg meg.

Er forøvrig helt på linje med him når det gjelder kjærestepreferanse - give me a good guy any day! Det er jo de det står skikkelig respekt av og som er de "ordentlige mennene" om det er lov å bruke det utrykket.

LilleBulla: det er veldig sansynlig at enkelte av dine mannlige venner har følt seg tiltrukket av deg. Men oppegående folk er ikke dyr, og har både høflighet og selvkontroll nok til ikke å tafse upassende på hvemsomhelst nårsomhelst.

Innskyter: Folk som er "mindre pene" blir pene når jeg blir glad i dem (ja, som en venn ja). Om de er stygge i seg, blir jeg ikke venn med dem ...

Fluke skrev:

Innskyter: Folk som er "mindre pene" blir pene når jeg blir glad i dem (ja, som en venn ja). Om de er stygge i seg, blir jeg ikke venn med dem ...

Folk som er stygge på innsiden trenger ikke venner.

Floksa skrev:

Folk som er stygge på innsiden trenger ikke venner.

Jeg vil jo si at det er de som virkelig trenger venner. De fleste av oss er vel nokså grå på innsiden, noen hvite flekker og noen sorte. Gode venner er som blendavask for sjelen tenker jeg. 🙂

him skrev:

Jeg vil jo si at det er de som virkelig trenger venner. De fleste av oss er vel nokså grå på innsiden, noen hvite flekker og noen sorte. Gode venner er som blendavask for sjelen tenker jeg. 🙂

Vis du er stygg på innsiden, kan det jo ikke vaskes bort.
Selv om jeg egentlig ser hva du mener 😉

Zoë skrev:

Skjønner ikke begrepsforvirringen.

Begrepet "venn" har da aldri inneholdt noe element av seksuelt forhold? Tvert i mot, vel?

Håjoda. Min bestefar opererer bare med "venninder". Og, ja, det gjør han fremdeles. :forvirret:

Skremmern skrev:

Håjoda. Min bestefar opererer bare med "venninder". Og, ja, det gjør han fremdeles. :forvirret:

Jepp, svigermor har også en "venn".

Zoë skrev:

LilleBulla: det er veldig sansynlig at enkelte av dine mannlige venner har følt seg tiltrukket av deg. Men oppegående folk er ikke dyr, og har både høflighet og selvkontroll nok til ikke å tafse upassende på hvemsomhelst nårsomhelst.

je, jeg tror det er der forståelsen min stopper opp, at det på et eller annet tidspunkt er følelsesforvirring betyr jo ikke at man bare skal droppe alle former for vennskap med folk av annet kjønn/legning.

Og takk for selvfølelsesredningen

LilleBulla skrev:

je, jeg tror det er der forståelsen min stopper opp, at det på et eller annet tidspunkt er følelsesforvirring betyr jo ikke at man bare skal droppe alle former for vennskap med folk av annet kjønn/legning.

Det har jeg aldri ment, at man skal droppe älle former for vennskap med det annet kjønn bare fordi det kan oppstå følelsesforvirring.

Men jeg tror jeg mener at man bør holde litt avstand, sånn at man ikke er nærmest vennen, men nærmest den man er i forhold med. Hvsi man er nærmere vennen enn parteneren blir det jo galt. Hvis man er så nære venner, liksom. Og da tror jeg at det er lett å bli seksuelt tiltrukket også. Jeg kjenner at dette blir litt utenom tema kanskje.

bønna skrev:

Det har jeg aldri ment, at man skal droppe älle former for vennskap med det annet kjønn bare fordi det kan oppstå følelsesforvirring.

Men jeg tror jeg mener at man bør holde litt avstand, sånn at man ikke er nærmest vennen, men nærmest den man er i forhold med. Hvsi man er nærmere vennen enn parteneren blir det jo galt. Hvis man er så nære venner, liksom. Og da tror jeg at det er lett å bli seksuelt tiltrukket også. Jeg kjenner at dette blir litt utenom tema kanskje.

Men det har heller ikke noe med kjønn å gjøre for meg. Jeg ville blitt lei meg om mannen hadde en venn han heller ville være med enn meg, alltid. Altså en venn som var permanent høyere prioritert enn meg. Om dette var en mannlig eller kvinnelig venn er underordnet, det er prioriteringen som jeg da ville reagere på.

LilleBulla skrev:

Men det har heller ikke noe med kjønn å gjøre for meg. Jeg ville blitt lei meg om mannen hadde en venn han heller ville være med enn meg, alltid. Altså en venn som var permanent høyere prioritert enn meg. Om dette var en mannlig eller kvinnelig venn er underordnet, det er prioriteringen som jeg da ville reagere på.

Nettopp.

Hvis man konsekvent prioriterer partneren lavere enn andre personer (eller aktiviteter, for den del), så er det fort et problem, såklart. Men det betyr ikke at andre personer, eller fritidsaktiviteter, i seg selv er problematiske. Det er ikke bra å bare være opptatt av hverandre heller, tenker jeg.

Skilpadda skrev:

Nettopp.

Hvis man konsekvent prioriterer partneren lavere enn andre personer (eller aktiviteter, for den del), så er det fort et problem, såklart. Men det betyr ikke at andre personer, eller fritidsaktiviteter, i seg selv er problematiske. Det er ikke bra å bare være opptatt av hverandre heller, tenker jeg.

Helt enig

LilleBulla skrev:

Men det har heller ikke noe med kjønn å gjøre for meg. Jeg ville blitt lei meg om mannen hadde en venn han heller ville være med enn meg, alltid. Altså en venn som var permanent høyere prioritert enn meg. Om dette var en mannlig eller kvinnelig venn er underordnet, det er prioriteringen som jeg da ville reagere på.

Enig.

Skilpadda skrev:

Nettopp.

Hvis man konsekvent prioriterer partneren lavere enn andre personer (eller aktiviteter, for den del), så er det fort et problem, såklart. Men det betyr ikke at andre personer, eller fritidsaktiviteter, i seg selv er problematiske. Det er ikke bra å bare være opptatt av hverandre heller, tenker jeg.

Og enig her også. 🙂

Jeg har venner av begge kjønn, mannen også, og det er virkelig ikke noe problem, også selv om noen av dem er folk vi har vært interessert i eller hatt noe på gang med tidligere. Her er det tillit hele veien, og heldigvis for det. Seksuell legning har jeg i grunnen aldri tenkt noe over, det blir ikke relevant for meg i denne sammenhengen og jeg har aldri følt meg "truet" av å tilbringe tid med lesbiske eller bifile venninner. Det skulle tatt seg ut.

Jeg er også glad for at ikke mine kameraters kjærester følte seg truet av at jeg fant på ting sammen med dem da jeg var singel. Det er jo ikke som om single er på evig jakt og kaster seg over alle de kjenner.

Jeg har venner. De er av varierende legning og kjønn, høyde, farge og politisk ståsted. Min beste venn er jeg gift med, og han vil alltid være den viktigste for meg. Han vil alltid prioriteres der han _bør_ prioriteres.

Det er klart det tidvis har oppstått tiltrekning mellom enkelte av mine venner og meg, men, jeg er da ingen apekatt som lar alle hemninger fare og kaster meg over det jeg har tilgjengelig. Det gjelder kun for sjokolade.