Nå som alle har vært ute å reist eller enda er på tur, hva er fordommene dere hører om nordmenn?
Standarden er vel at vi bare smiler når vi er fulle, men finnes det flere (morsomme og seriøse) fordommer der ute?
Einhyrningur
12k innlegg
Startet av Einhyrningur 30 svar 4,9k visninger
Ellisiv skrev:The Norwegian arm er beryktet!
Vi har rykte på oss for ikke å være flinke til å spørre om noen kan sende noe ved bordet mens man spiser, og strekker ut armer i vilden sky for å få tak i ting heller. Det blir sett på som uhøflig i andre land.
Ellisiv skrev:The Norwegian arm er beryktet!
Vi har rykte på oss for ikke å være flinke til å spørre om noen kan sende noe ved bordet mens man spiser, og strekker ut armer i vilden sky for å få tak i ting heller. Det blir sett på som uhøflig i andre land.
Esme skrev:Når nordmenn møtes på restaurant er det vanlige at folk tar vannflasken og fyller opp vannet sitt og setter tilbake flasken. Det høflige er jo at man spør om de andre skal ha vann og fyller opp deres glass først før man fyller opp sitt eget.
Om en sitter ved et bord og sidemann må spørre om du kan sende smøret så har en egentlig vært litt uhøflig. Man burde ha tilbudt det før de trengte å spørre.
Gaia skrev:Utlendinger ser vel på nordmenn som litt innesluttede, ukultiverte barbarer. Alt for uformelle på jobb og i kommunikasjon, med for mye fokus på ferie og fritid. Og med en egen evne til å drikke oss apedritings når vi har fri. Norske (og svenske) kvinner fremstilles jo også som billige, blonde (og dumme).
Tja, har man det, hvis det er inneforstått at det er greit at man gjør det på sin måte? Hva som er høflig eller ikke handler jo om kultur. Og er man i Norge, så tenker jeg at det er uhøflig å ikke sette seg inn i lokal kutyme, men heller gå ut fra at egne ideer om høflighet er de "riktige".
Jeg er opplært til at det er vanlig høflighet å sende smør og brød rundt bordet, sånn at alle kan få. På samme måte som det er vanlig høflighet å sende mat man må forsyne seg av rundt bordet. Og pensjonatarm, eller det å ikke sende maten videre, er jo heller ikke høflig i Norge. Men det er kanskje vanligere enn i andre land, fordi vi ikke ser på det som direkte uhøflig.
Er man i Norge så er det faktisk ganske uhøflig å sette seg ved siden av en ukjent, dersom det er ledig andre steder. Og det er ikke uhøflig å signalisere til sidemannen at man ønsker å gå av bussen, uten å bruke språk. Er sidemannen norsk oppfattes det vel nesten som litt uhøflig hvis hen ikke oppfatter signalet om å reise seg.
Man håndhilser, fremfor å klemme (der andre nasjoner kanskje syns en klem er naturlig), og man står ikke like nært som det er vanlig å gjøre i Asia, når man snakker med noen. Man hilser på folk på fjellet, men ikke i bymarka (med mindre man er langt inne i Nordmarka, da hilser man). Og du legger ikke teltet ditt klin inntil et annet telt i fjellet, da finner man en annen plass.
Polyanna skrev:Ja, jeg tror nok jevnt over at nordmenn oppfattes som med mindre "driv" og jobbentusiasme enn mange andre, og tidvis direkte late, som prioriterer fritid og hytta og for eksempel trening. At en administrerende direktør kan prioritere både å hente i barnehagen og trene til Birken. At det er et statussymbol å sykle fort til jobben er et totalt mysterium!
My skrev:Også andre veien, husker min svigerinne sukket oppgitt etter å ha hatt besøk av noen bekjente fra et annet land, som ble noen dager. Det hadde vært hyggelig, men strevsomt. Gjestene hadde ikke lagt to pinner i kors, ikke tilbudt seg å lage mat en eneste dag, ikke bidratt med noe, de hadde ikke så mye som tatt av bordet etter seg. Jeg fortalte henne om min erfaring over, og da gikk det opp en del lys.
Jeg kom i snakk med et morsomt par fra Sør-Korea da jeg var i Italia i April. Jeg nevnte OL i Pyeongchang, og at vi hadde fulgt med på det, og da var de kjempeivrige, og antok at da kjente vi selvsagt til de berømte Sør-Koreanske kortbaneskøytestjernene...Drømmedama skrev:Min opplevelse er vel egentlig at utlendinger vet veldig lite om Norge. Ikke så rart, vi er ikke så mange, ikke så viktige og er liksom litt på utsiden av det meste. Husker jeg ble litt stolt av Norge første gang vi bodde i Canada da flere vi møtte nevnte OL på Lillehammer, helt til jeg forstod at det var viktig for kanadierne fordi de selv gjorde det så godt under akkurat den olympiaden...
Logg inn for å svare i denne tråden.