PPT-utredning, opplysning om foreldres problemer

Mulig det har noe å si at gutten vår ble henvist av skolen pga problemene han hadde der.
Men som sagt, det ble ikke stilt et eneste spørsmål som gikk på familien med unntak om hvordan han var hjemme da. (om det var tilsvarende det skolen hadde "sett")

Ja alt du forteller er relevant. Dere er en utsatt familie i en sårbar situasjon, men med gode ommsorgspersoner. Guttens problem kan være sammensatt av flere faktorer og årsaker. Men at familien har vært under press i lang tid er ikke usansynlig en medvirkende faktor. Han OG dere vil ikke få de beste egnede tiltakene uten et helhetlig bilde. Det er ingenting å være redd for, det er tydelig at du er en reflektert person med helt adekvat ommsorgs evne og din mann også på tross av sin proplematikk. Men dere trenger praktiske og effektiv hjelp for å unngå å gå opp i
liminga. Det er også svært viktig å komme igang så tidlig som mulig nå for å unngå en videre skjevutviklling mht. skolesituasjonen. Kjør på ikke hold tilbake dere har krav på og fortjener hjelp.

Tallulah skrev:

Jeg syns det er relevant. Barn er påvirket av hjemmeforhold, og selv om ppt ikke kan gjøre noe med mannen din kan de få et bedre bilde av hva som kan hjelpe sønnen din. Særlig sett i lys av at barn blir feildiagnosert med ADHD, når man heller kunne løst problemet ved å jobbe med foreldrenes oppdragelsesmetoder og væremåte i hjemmet. For meg blir det helt merkelig å tenke at dette ille har noe med saken å gjøre.

Enig.

Jeg har ikke stukket av... Men jeg fikk litt "skjelven" etter å ha skrevet så mye om vanskelige ting.

Jeg har ikke turt å lese svarene, jeg skriver bare her for å si at jeg skal lese når jeg får motet tilbake.

Det er ganske tøft for tiden. Og siden jeg skulle være mindre på internett, lagde jeg en god middag og bakte brød i går kveld.

Tallulah skrev:

Jeg syns det er relevant. Barn er påvirket av hjemmeforhold, og selv om ppt ikke kan gjøre noe med mannen din kan de få et bedre bilde av hva som kan hjelpe sønnen din. Særlig sett i lys av at barn blir feildiagnosert med ADHD, når man heller kunne løst problemet ved å jobbe med foreldrenes oppdragelsesmetoder og væremåte i hjemmet. For meg blir det helt merkelig å tenke at dette ikke har noe med saken å gjøre.

Jeg bare lurte på om du har noen dokumentasjon på det jeg har uthevet. Da spesefikt det med at foreldrenes væremåte og oppdragelse gjør at barn får ADHD diagnosen.

Mams skrev:

Jeg bare lurte på om du har noen dokumentasjon på det jeg har uthevet. Da spesefikt det med at foreldrenes væremåte og oppdragelse gjør at barn får ADHD diagnosen.

Nå finner jeg ikke igjen artikkelen 8(bare en masse sider med alternativsprøyt), men det var et par store artikler om dette i de store avisene for en stund siden. At ved å gi foreldre og andre omsorgpersoner andre verktøy i omgangen med barna så forsvant symptomene. Dette gjelder selvsagt ikke alle med slik diagnose.

Det eneste jeg finner i farta nå er dette, og det er ikke helt det jeg refererer til:

http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/100818/mange-barn-blir-feildiagnostisert-med-adhd

Her er en tråd som omhandler noe av det:
http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=96596

http://www.aftenposten.no/nyheter/article3749110.ece

DM skrev:

Det er kanskje ikke helt nødvendig informasjon i starten. Men dersom det viser seg at tiltakene ikke har ønsket effekt, så må man kanskje inn med andre tiltak, som man kanskje ikke skjønner at trengs dersom man ikke har alle opplysningene. Feks. så kan det være viktigere med støttekontakt eller besøkshjem for å få inn andre rollemodeller, enn å gi ekstra oppbacking på skolen, eller i tillegg. Men om man ikke ser at barnet ikke har det helt solskinn hjemme, så ser man kanskje ikke at det skulle være et nødvendig behov.


Det høres veldig vondt ut, og jeg vil berømme deg for at du tar tak i det, og gjør en viktig innsats for barna dine.

(Og så ønsker jeg at du skal skrive to innlegg til, slik at vi kan flytte denne inn i medlemsområdet, slik at det ikke ligger så mye utleverende på åpent forum. )

Ja, da skal jeg skrive mer!

Det var ikke så skremmende å lese her. jeg tror jeg har godt av å snakke med noen, selv om det er anonyme personer jeg sikkert aldri har møtt. Jeg har liten kontakt med min familie pga barndommen. Mer kontakt med mannens familie, men jeg har ikke kunnet snakke om han bak hans rygg. Jeg håper han vil komme ut med det etter et par psykologisamtaler til. Jeg tror han vil ha godt av det.

Ellers synes jeg at gutten min allerede virker mer konsentrert og glad. Det var litt klaging da TV'en ble slått av, men barna har tatt det så flott. Det blir nok hardere å venne oss voksne av pc'en!

Vi har hatt mindre TV i flere uker alt - kanskje nesten en mnd. Samtidig har jeg begynt å bake brød. Det får jeg klager på, han foretrekker fint kjøpebrød! Men han spiser da. Ser at han spiser mere, også spiser han større matpakker. Jeg prøver å ha oppi litt mer grovt hver gang jeg baker, så det gradvis blir grovere.

Mulig at vi klarer dette med bare litt ekstra innsats fra skolen i en periode, og at vi foreldre står på. Det er det jeg håper på. Og jeg håper at læreren også synes at det går bedre. Han gjør lekser med mindre mas, jeg håper han er mer konsentrert på skolen også. Han virker gladere... 😀

Men nå må jeg ha meg av internett.

Jeg leser om en mamma som er veldig fokusert på å hjelpe familien sin, og glemmer seg selv og sin egen historie mitt oppi det hele.
Jeg synes du skal ha noen å snakke med også- jeg går til psykolog en gang i mellom og gleder meg til hver time.
Det er så digg å ha et rom å gå inn i der man IKKE har alt annsvaret og hvor man er fri til å si hva man vil uten at mottager er personlig involvert.
Man får sortert og man kan legge ting til side i hverdagen, for man vet man har et sted og ta det opp på en måte. Å ha et emosjonelt søpplespann er flott for alle uansett hvor stor og sterk man er- og må være for alle rundt seg.