Amming av store barn

Katta skrev:

Eller omgivelsene for perverse. Det er jo de som tenker slike tanker rundt amming av småbabyer også.

Jo, men det tror jeg ikke gjelder mange. Omtrent like mange tenner på katter, tipper jeg, altså rimelig syke folk. Veldig mange reagerer jo på at tre-fire-femåringer blir ammet, og det er jo fordi det er et tabu i vårt samfunn.

rine skrev:

Jo, men det tror jeg ikke gjelder mange. Omtrent like mange tenner på katter, tipper jeg, altså rimelig syke folk. Veldig mange reagerer jo på at tre-fire-femåringer blir ammet, og det er jo fordi det er et tabu i vårt samfunn.

Ja, det er et tabu, men det er ikke alt som er tabu som er fornuftig. Du skal ikke langt sør på kontinentet før amming av 3 mnd gamle babyer er tabu i det offentlige rom.

Åssen er dette i andre kulturer? Er det noen steder det er normen å amme veldig lenge?

Katta skrev:

Ja, det er et tabu, men det er ikke alt som er tabu som er fornuftig. Du skal ikke langt sør på kontinentet før amming av 3 mnd gamle babyer er tabu i det offentlige rom.

Jeg er klar over det, men hvor går grensen for hva som er blir sett på som incestuøst og hva som bare er mating? Skolealder? Tiåringer?

rine skrev:

Jeg er klar over det, men hvor går grensen for hva som er blir sett på som incestuøst og hva som bare er mating? Skolealder? Tiåringer?

Finnes det noen sånn grense? Noen greier jo ikke å håndtere at babyen bruker puppen som matfat, mens det vanligste er vel å ikke akkurat tenke den typen tanker uansett alder på barnet tror jeg. At man synes det er rart og uvant, kanskje litt ekkelt blir noe annet.

SF: det jeg vet er at det i hvertfall deler av vårt samfunn ikke var uvanlig å amme til ungen var 3-4-5 år for mindre enn 100 år siden. Amming og morsmelk har en helt annen betydning når det ikke finnes prevensjon og mat er et knapphetsgode.

Jeg argumenterer ikke for at det bør bli noen norm at femåringer ammes eller ammes offentlig, men jeg synes ikke man uten videre kan si at det er de som følger strømmen som gjør det som er best for barnet, mens de som ammer lenge gjør det kun fordi mor synes det er godt på noe vis. De av oss som holder oss innenfor det mer eller mindre sosialt akseptable gjør ofte dette like mye av hensyn til mor (som får frihet og unngår blikk) som av hensyn til barnet.

rine skrev:

Jeg er klar over det, men hvor går grensen for hva som er blir sett på som incestuøst og hva som bare er mating? Skolealder? Tiåringer?

Alle kan vel være enige i at det går en grense et sted. Er det snakk om tiåringer er vel de fleste enige om at det er problematisk. Skolealder skurrer også hos meg. Men opp til tre og fire år ser jeg ikke problemet med, på generelt grunnlag. Mange kulturer ammer barna så lenge.

Jeg vil tro at i moderne samfunn, er det lengden på permisjonstida som bestemmer hvor "grensen" for amming skal settes. Sørover i Europa har de korte permisjoner, det samme i USA. (ok, tåpelige bluferdighetsgreier spiller sikkert også inn). Her har vi lang permisjon, de fleste synes det er greit med amming frem til barnet er året. På 80-tallet var permisjonen 16 uker, så vidt jeg husker, da var det av mange sett på som rart å amme når ungen var bikket året. Da jeg ble født på 60-tallet, var de fleste mødrene der jeg vokste opp hjemmeværende, ergo ble jeg ammet til jeg var over 2. Tror ikke moren min fikk så mange reaksjoner på det, heller.

Mamma forteller at på landet var det i hvert fall vanlig at man ventet med avvenning til over sommeren sånn i to-ársalderen. Det gikk på sommerbakterier, og amming ble regnet som forebyggende i en tid der melk var viktig ernæring og kumelk var vanskelig å holde bakteriefri da det var sommervarmt. Det var også viktig for kvinnehelsen, fordi det bidro vesentlig til at det ble lengre tid mellom barnefødslene.

Man sier også at det vanligste er at barn som er tett på mor selvavvenner i 3-4-årsalderen. Så i den grad man kan bruke "naturlig" og "unaturlig" i et moderne samfunn med kjøleskap og prevensjon, så er det vel det som er den mest "naturlige" alderen?

Lille meg skrev:

Jeg er usikker på hvorfor ikke dette innlegget har blitt kommentert, men jeg kan i alle fall ikke la være.

Dette innlegget ditt blir - ja, jeg vet i sannhet ikke hva jeg skal kalle det! Det er ikke noe pervers å bli ammet til man er 5 år gammel. At gutten føler dette tyder etter min mening på at han enten allerede hadde psykiske problemer som han hang på langtidsammeknaggen, eller at venner, familie og bekjente rundt ham har påført ham skyldfølelse i forhold til at han diet moren da han var fem.

Dette eksemplet ditt har ingenting med langtidsamming å gjøre. Det handler om en ung gutt som rett og slett har hatt vrangforestillinger. Jeg forstår at det gjør deg vondt at han valgte å ta sitt eget liv, men å koble selvmordet opp mot langtidsamming er feil.

Du velger selv hvordan du vil koble det, men JEG ville altså ikke påført et barn den belastningen det er å ha minner om noe kroppslig mellom barn og mor som føles unaturlig på grunn av at det ikke er "normalt" i dagens samfunn.
Jeg kjente altså denne gutten veldig godt. Jeg kjenner også hans familie godt. Han fortalte meg veldig tidlig om disse tankene han hadde, og jeg er ikke i tvil om at han følte det som en belastning å ha disse minnene. Det var ikke noe de rundt han snakket om nettopp pga at det ikke er "godkjent" å amme store barn så det er ikke noe han har blitt konfrontert med fra venner og familie under oppveksten. Han følte at hans mor hadde et unaturlig forhold til han pga at hun ammet han så lenge, og han stilte seg selv mange spørsmål om hvorfor hun valgte å gjøre akkurat det.
På grunn av brev til de etterlatte har jeg og moren hans snakket sammen om dette. Han konfronterte aldri moren med dette mens han levde. Noe som selvsagt er leit, kanskje ville han fått nøstet opp trådene sine da.

Lyppa skrev:

Du velger selv hvordan du vil koble det, men JEG ville altså ikke påført et barn den belastningen det er å ha minner om noe kroppslig mellom barn og mor som føles unaturlig på grunn av at det ikke er "normalt" i dagens samfunn.
Jeg kjente altså denne gutten veldig godt. Jeg kjenner også hans familie godt. Han fortalte meg veldig tidlig om disse tankene han hadde, og jeg er ikke i tvil om at han følte det som en belastning å ha disse minnene. Det var ikke noe de rundt han snakket om nettopp pga at det ikke er "godkjent" å amme store barn så det er ikke noe han har blitt konfrontert med fra venner og familie under oppveksten. Han følte at hans mor hadde et unaturlig forhold til han pga at hun ammet han så lenge, og han stilte seg selv mange spørsmål om hvorfor hun valgte å gjøre akkurat det.
På grunn av brev til de etterlatte har jeg og moren hans snakket sammen om dette. Han konfronterte aldri moren med dette mens han levde. Noe som selvsagt er leit, kanskje ville han fått nøstet opp trådene sine da.

Her må det selvsagt ligge mye mer bak enn at han ble ammet lenge. Å amme treåringer er heller ikke så tabubelagt i samfunnet vårt at en for all del bør unngå å gjøre det. Jeg ser ikke poenget med å trekke inn noe som er så utenom det vanlige, og sannsynligvis mye mer sammensatt, for å poengtere at kun små babyer bør ammes.

AprilRyan skrev:

Her må det selvsagt ligge mye mer bak enn at han ble ammet lenge. Å amme treåringer er heller ikke så tabubelagt i samfunnet vårt at en for all del bør unngå å gjøre det. Jeg ser ikke poenget med å trekke inn noe som er så utenom det vanlige, og sannsynligvis mye mer sammensatt, for å poengtere at kun små babyer bør ammes.

Enig med deg i det du skriver ja.

..................

...................

Helt greit å la den konkrete saken ligge, syns jeg. Det var en vond historie, Lyppa.

Men den er selvsagt umulig å debattere og forstå i en tråd som denne.


På generelt grunnlag: Jeg har hatt en ganske sterk forestilling om at jeg ville avslutte amming før de ville komme til å huske det, uten at jeg klarer å forklare det, annet enn "ekkelt". Jeg har samme følelser rundt bleiebruk (og stell i den forbindelse), for øvrig. Den siste ville jeg jo bare måttet justere om jeg fikk barn som brukte bleie lenge. Sånn er det jo med mye.

Jeg synes det er litt forskjell på amming og bleie.
Bleie er jo noe som ikke involverer kos. Amming er på mange måter definert som kos når barnet ikke trenger det som næring lenger og jeg skjønner at det kan være vanskelige grenser når det er snakk om veldig store barn. Hva som er grenseoverskridelser har jo ikke bare med det rent fysiske å gjøre, men har mye med samfunnets tabuer og definisjoner å gjøre.

Janei, det har ikke hatt med overgrepstanker å gjøre for min del. Mer som noe som er intimt på en måte jeg kjenner at jeg ikke vil at de skal huske. Det har ingen rasjonalitet i seg, som sagt.