Er det virkelig så sjokkerende at noen ikke drikker alkohol?

Verken jeg eller min mann drikker alkohol. Vi kan godt drikke en rusbrus (eller han kan drikke en øl) i festlig lag, men ikke noe mer enn det. Vi er liksom alltid "den som kjører" på fester og sånt. Vi liker rett og slett ikke smaken av vin, og jeg liker ikke øl. Vi foretrekker brus om vi skal kose oss.

Folk blir rett og slett sjokkerte når de får høre det. Ikke bare litt, men sånn at de ikke tror det de hører. "Ikke et glass vin til middagen, engang? Nå har jeg aldri hørt ...".

Hæ? Er det sånn at om man velger å drikke cola fremfor rødvin så er man en alien? Er det virkelig SÅ sjokkerende?

Jeg skjønner det jo litt da, når jeg feks. er den eneste på jobben som ikke deltar i vinlotteriet og er den eneste som ikke drikker vin overhodet. Jeg føler meg jo nesten utenfor, jo.

Vel, det er mange grunner for å ikke drikke alkohol, så jeg blir ikke sjokkert.

For meg blir det litt som når folk sier at de ikke liker kaffe; veldig uvant, men ikke noen big deal. Kanskje du legger mer i uttalelsene enn de fortjener?

Kan godt hende jeg gjør det, men mange blir faktisk sånn hakeslepp-sjokkerte når jeg sier jeg ikke drikker vin eller øl. Og det skjønner jeg virkelig ikke.
Jeg drikker ikke kaffe heller, forresten. Men det blir ikke folk like sjokkert over. Ikke i det hele tatt, faktisk.

Åh Jeg trodde jeg og mannen nærmest var de eneste som foretrakk å avstå fra alkohol av samme grunner som du nevner, jeg er så lei av å nesten måtte levere meldingsbok med gyldig grunn til å ikke drikke alkohol, det vekker alltid en voldsom oppsikt på fester når man foretrekker blandevannet (og spesielt dersom drikkevarene er gratis, gud forby om man skal ha lov til å takke nei til gratis sprit altså!).
Dessuten er vinsmaking, vingårdferier, vinbrygging, vinsamling, vinsnakking og vindrikking blitt en litt sånn finkulturell greie det snakkes mye om rundt lunsjbordet på jobb. Hvem som har besøkt hvilke vindistrikt i Frankrike og Italia og prøvesmakt vinen direkte fra fatene gir jeg vel beng i, jeg vil heller snakke om at Pepsi Max er langt bedre enn Cola Light, men det er et tema de fisefine damene på jobben ikke finner høyverdig nok

Sjokkerende? Næsj. Jeg reagerer ikke nevneverdig på at folk ikke drikker alkohol. At de ikke liker vin, derimot.

Neida.

Jeg liker ikke øl, ikke litt en gang. Og jeg driker veldig sjelden sprit. Men vin er jeg veldig glad i. Uten at det ødelegger min evne til å forstå at andre ikke synes det er like godt.

Litt sjokkerende er det visst, for mannen min og jeg opplever også sjokk og vantro når vi sier at vi ikke drikker alkohol. Men det er nok mer sjokkerende å ikke drikke kaffe, for da svimer folk formelig av.

Jeg blir ikke sjokkert og har heller aldri merket noen sjokka-holdning overfor de vennene våre som ikke drikker alkohol. Noen har jo en holdning om at edru mennesker på fest er sannhetsvitner og dermed "farlige", men det faller på sin egen urimelighet. Jeg legger meg fint lite i andres drikkevaner egentlig, enten det gjelder kaffe eller alkohol. (selv om det til tider kan være vanskelig å vite hva man skal servere til de som ikke drikker kaffe, siden vi aldri har noe te-lignende i huset. )

Jeg drikker verken alkohol eller kaffe. Mannen drikker ikke te eller kaffe og slite noen ganger i kundesammenhenger på jobb, men tilgjengjeld liker han alkohol da. Altså, jeg kan drikke hvis jeg vil, men jeg liker bedre å kjøre hjem når jeg selv vil og så liker jeg ikke øl og vin og drinker er så dyy-hrt (om man skal ha mer enn en, og det vil man jo gjerne).

Hvis man sier at man ikke liker vin eller øl, så kan jeg finne på å slå en spøk om at de ikke har blitt ordentlig voksne enda. At noen velger å ikke drikke alkohol, skjønner jeg veldig, veldig godt og det spøker jeg ikke med.

Altså; jeg støtter beslutningen om å ikke drikke, men ikke det å være "kresen".

Men jeg blir på ingen måte sjokkert. Jeg kjenner ganske mange som, av forskjellige grunner, velger å ikke drikke.

Da jeg var yngre virket det nesten som folk ble litt forvilte, og dermed påtok de seg oppgaven å lære meg å like det. Det førte gjerne til at de kom trekkende med et glass Baileys. "Dette liker du ihvertfall." Nei, ellers takk. Skal det være tar jeg heller en whisky, det sølet der gir meg jo pels i munnhulen, men hvorfor er det så viktig at jeg drikker?

Det er mindre av det nå, men det kan selvsagt skyldes at jeg ikke har noe liv og for det meste sitter hjemme.

Jeg opplever også at folk blir ganske overrasket over at jeg ikke drikker, og spør og graver voldsomt om grunnene, sånn at det kan bli litt i overkant personlig. Og mange har gode forslag til hvordan jeg kan "hjelpe på" mine problemer slik at jeg kan drikke likevel (mye av grunnen til at jeg avstår er pga medisinbruk). Jeg finner det litt pussig, ja.

Jeg blir overhodet ikke sjokkert, og respekterer andres valg av livsstil, men hvis jeg skal være 100% ærlig, så tenker jeg jo (selv om jeg sikkert tar helt feil) at de som aldri drikker seg litt brisne, eller til og med blir litt fulle, går glipp av mye artig.

Etter 7år slutter spørsmålene å komme. Nå vet alle vi går ut med at jeg ikke drikker.

Jeg drikker heller brus.
Men det har vert MYE mas oppover. Spørsmål om hvorfor. Om jeg er gravid osv.

Jeg har det veldig gøy like vel da, man har det ikke mer gøy enn man lager det selv.

Jeg er med på vinlotteriet da, vinner ofte også. Betaler mamma som barnevakt med de 😉

Jeg får sjelden reaksjoner på at jeg ikke drikker kaffe, men det er sikkert fordi jeg er så flink til å drikke vin.

Jeg drikker ikke kaffe. Jeg legger ikke merke til at noen reagerer engang. Jeg tror ikke jeg hadde merket det om noen reagerte om jeg ikke drakk vin heller. Jeg mener - jeg legger ikke merke til reaksjoner på at jeg ikke spiser brød til vanlig? Eller kake?

Jeg tror det er litt hva man legger i reaksjonen. Det er gjerne mer sjokkerende å ikke spise kake og mer radikalt. Men jeg tar oppmerksomhet rundt det at jeg avviker fra normalen der som et tegn på nysgjerrighet eller en helt lett overraskelse. Jeg vil anta at oppmerksomhet rundt at man ikke drikker alkohol vil bli omtrent det samme.

Tjorven skrev:

Hvis man sier at man ikke liker vin eller øl, så kan jeg finne på å slå en spøk om at de ikke har blitt ordentlig voksne enda. At noen velger å ikke drikke alkohol, skjønner jeg veldig, veldig godt og det spøker jeg ikke med.

Altså; jeg støtter beslutningen om å ikke drikke, men ikke det å være "kresen".

Jeg liker ikke vin og tror neppe jeg noensinne kommer til å gjøre det. Nå er jeg over 30 år og synes det smaker høgg (både vin og øl) og har overhodet ingen intensjoner om å like det. En bekjent mente at jeg burde tvinge meg til å drikke litt vin i helgene fremover, til slutt kom jeg garantert til å like det. Men hvorfor i all verden ...?

Nå har jeg jo vokst opp i et alkoholisert hjem, men sannheten er at hadde jeg LIKT vin og øl hadde jeg selvsagt drukket litt av det når jeg hadde lyst på. Men jeg liker det ikke, det smaker overhodet ikke godt.

Mulig jeg bare omgås andre folk. Eller så er det mulig jeg har en såpass breial stil (det er faktisk meget mulig ) at folk ikke setter meg i bås om jeg ikke drikker alkohol. Jeg har da vært på byen mang en gang uten å drikke noe som helst. Og tidvis er det da på grunn av at jeg blir så kvalm av å ta buss at jeg faktisk foretrekker å ta bilen. Men det forklarer jeg jo ingen.

Det er jo ikke av omgangsvenner og sånt jeg får disse reaksjonene, de kjenner meg jo. Det er av feks. nye kolleger, folk på nett, folk jeg treffer som edru på fester osv.

Jeg drikker nesten ikke, da jeg
1:liker å kunne kjøre hjem
2: liker smaken av Pepsi Max bedre

Har egentlig ikke fått noen spesielle reaksjoner på det heller, ellers så er det at jeg bare ikke merker det