Kronikk om mannsdagen

https://www.nrk.no/ytring/mannen-er-en-evolusjonaer-blindtarm_-1.13780753

Jeg liker folk som til dels linjer til dokumentasjon når de diskuterer. Likevel ble jeg bare helt oppgitt av denne kronikken, uten at jeg helt kan beskrive det. Til nesten hvert punkt satt jeg igjen med "Ja men det er jo fordi at..." eller tilsvarende tanker.

Kommentarfeltet var jo som antatt. Kvinner overdriver og verden burde ha mer fokus på menn.

*sukk*

Det er vel ikke en av de bedre kronikkene jeg har lest, nei. Det problematiseres feks ikke at skolen egner seg best for rolige jenter, eller at støttesystemene som faktisk finnes, både for psykisk helse og krisesentre, krever at man selv tar kontakt.

Og så er nå en gang sjefer flest, og høytlønnede flest, menn. Hva man skal gjøre for å bedre livskvaliteten til dem som faller utenom skole, utdanning og familieliv hadde vært mer interessant å debattere.

Jeg tenker feks på at flere kvinner enn menn forsøker å ta livet sitt, om jeg husker rett. At menn utøver vold mot menn, også i mange av forholdene der menn trenger krisesenter. At inkludert i gjengen av menn som sjrlden ser barna dine er også de der det er eget valg. Vi kommer ikke unna at for kvinner er menn årsaken til flest voldelige dødsfall. Og skal det plutselug være min feil som kvinne at det først nå er blå sløyfe? Man vet jo at sykdommer uansett har blitt forsket mest på fra et mannsperspektiv.

Huff. Jeg ble helt lei meg av den kronikken og de fire første kommentarene - så jeg orket ikke å lese mer av det kommentarfeltet. 🙁

For en tendensiøs kronikk. Hun nevner ikke at den volden menn utsettes for, i stor grad utøves av andre menn. Menn blir drept av menn, kvinner blir drept av menn. Det er fortsatt stort flertall av menn i lederposisjoner og menn tjener mer enn kvinner fortsatt, selv om kvinner har høyere utdanning og bedre karakterer enn menn.

Fint å ha fokus på at menn også har utfordringer. Men i det jeg begynte å lese i kommentarfeltet, ble dette feministenes skyld, og det er da vitterlig ikke slik at det er kvinner som holder menn nede. VI har en samfunnstruktur og et spesialisert arbeidsliv som gjør at det er lettere å falle utenfor. Det finnes nesten ikke jobber til folk uten utdanning lenger. VI må se på hva vi skal gjøre for alle som faller utenfor.
Men denne utviklingen er for søren ikke på grunn av likestilling og feminisme.

Når det gjelder barnefordeling, er rettsavgjørelsene temmelig 50/50 og sånn har det vært en stund. For hver historie jeg hører om mødre som ikke tillater får å ha samvær, hærer jeg ganske mange om far som ikke ønsker å ha mer ansvar for ungene sine. Man skal ikke at for gitt at alle mødre som har omsorgen for ungene sine mesteparten av tiden, har en far på sidellinjen som vil ha ungene mer.

Jeg tenker at det ville vært mye mer konstruktivt å ikke fremstille dette som om at noen menns marginalisering er kvinnenes feil.

Jeg er så lei av å lese påstander om at kvinner saboterer samvær fordi de tjener på det økonomisk!

Hvis det stemmer er jo løsningen enkel. Samværsfradraget er åpenbart på mer enn det koster å ha barnet i samværsperioden. Så hvorfor er det ingen som foreslår å redusere det?

Pøbel; jeg kjenner en som var i en samværssak i retten, og hennes advokat så at i saker som ble anket, så vant faktisk flest menn. Grunnen til at kvinner ellers ofte vinner er jo status quo som norsk rett er veldig opptatt av.

Også blir jeg dritsur over at alle skriver at kvinner syter, når realiteten er å ytre sin mening om noe som ikke funker. Han ene i kommentarfeltet skriver selv at han jobber med ungdata. Synes ikke han fronter arbeidsgiveren bra, selv om han holder en litt saklig tone.