Foreldreportalen har tatt plass i hodet mitt

Jeg lager påller oppe i hodet mitt.

Njulaif skrev:

og andre kloke mennesker

Min kategori!

Hvis du ante hvor mange blogginnlegg jeg skriver i hodet mitt så hadde du ikke engang tenkt i disse baner. Det er MANGE. Som jeg deretter glemmer at jeg hadde planlagt.
De jeg skriver blir ikke halvparten så kule altså.

Og så mange ting jeg lurer på som jeg skulle spurt om her inne - og så er det glemt. Jeg lurte veldig på de tingene ja, og de var veldig viktige for meg. I to sekunder.

Så ille er det vel ikke blitt med meg, men for tiden kverner noen visdomsord fra FP om og om igjen i hodet mitt: Ikke bli skilt, ikke bli gal... En drøy uke i pøsregnet med svigers fører til at det er viktig å minne seg selv på dette med jevne mellomrom.

Det er ikke få ganger jeg har skrevet : knegg : på sms, mail eller FB.

Jeg bruker uttrykket "pekele" i dagligtale. Sterkt inspirert av denne:

Mannen min sier alltid "ja ja, bla bla, forum ditt, forum datt. Hva synes du nå egentlig SELV?".

Divine skrev:

Mannen min sier alltid "ja ja, bla bla, forum ditt, forum datt. Hva synes du nå egentlig SELV?".

Mener han at man skal ha en mening selv! Holder det ikke å være enig med fp? Det er jo som regel den mest fornuftige meningen. :ikke minste påvirket av fp:

Nei det har jeg aldri opplevd.

Åja, foruminnlegg "skriver"jeg i hodet daglig. Mye blogg også. Som aldri skrives på nett.

Helt vanlig. Og "hva sier forumet?" er standard når jeg lurer på om Knerten burde på legevakta, eller andre helseting.

"Jeg kan jo spørre damene. De vet alt mulig."

Dragen skrev:

"Jeg kan jo spørre damene. De vet alt mulig."

Håhå, Dragen ypper med gutta her ser jeg!

Etter ei veke utan nett, eventuelt bare med iPhone-nett har eg saka FP, eg og.

Korfor er ikkje dette forumet Tapatalk -kompatibelt? Det ville vore lettare å tatt det med overalt.

amylin skrev:

Ja, savner jeg IRL. I grunnen savner jeg denne også noen ganger.

er du då ganske god på IRL.

Helt vanlig.

Jeg lurer ofte på om folk jeg treffer i det virkelige livet kanskje er noen jeg kjenner herfra. Også savner jeg både og når jeg skriver avhandlingen min - og det tror jeg egentlig er litt bekymringsfullt.