Kan man være med på sosiale arrangementer med jobben når man er sykmeldt?

Går det an? Som i 1) er det lov? og 2) sømmer det seg?

Det kommer litt an på synes jeg. Men ofte så er det vel både lov og sømbart.

Eks: Sykemeldt på grunn av gastroenteritt, ikke pent å bli med på nakenbadstu og rølpings.

Sykemeldt på grunn av brukket ben, helt ok å være med på middag.

Ja, absolutt. (Jeg synes kanskje ikke det tar seg ut om man er sykmeldt for halsbetennelse f.eks ikke orker gå på jobb på dagen, men på fest på kvelden, men regner med det ikke akkurat er slike tilfeller det er snakk om!)

Kan aldri tenke meg at det ikke er lov. Men det kommer an på situasjonen om det "sømmer seg", tenker jeg.

Hvis man jobber i produksjon og er sykmeldt med brukket hånd, så ja, da synes jeg det er helt ok og sømmelig å bli med på lønningspils.

Kommer vel an på dialogen man har med arbeidssted og leder.

Sier som resten her, det kommer an på hva du er sykmeldt for.

Jeg er nå sykmeldt pga bekkenløsning med gangsperre, men er innom jobben og var med på avslutningslunch for en her i forrige uke. Har også mulighet til å være med på kurs om jeg orker det.

Enig med Leliane angående det med dialogen mellom deg og arbeidsgiver.

Ja, det synes jeg.

Det er både lovlig og sømmelig innenfor visse rammer.

Jeg var sykmeldt for utbrenthet for flere år siden og ble invitert ut på middag på et stort prosjekt hvor jeg hadde hatt en stor del av leveransen. Jeg var usikker på om det sømmet seg og tok en prat med prosjektleder. Hun mente at hvis det var noen som fortjente den middagen så var det meg.

Da mannen ødela benet i fjor vinter, så var det et arrangement hvor de ba ham å komme. Han var fullstendig parkert på sofaen, men de sa seg til og med villig til å komme å hente ham.

Man møter ikke hvis man er smittefarlig.

Esme skrev:

Eks: Sykemeldt på grunn av gastroenteritt, ikke pent å bli med på nakenbadstu og rølpings.

Jeg synes jeg ser det ...

Jeg bare lurte. En kollega av meg og jeg diskuterte dette, og hun mente at det tok seg ikke ut, men jeg mener at man går ikke på barneskolen lenger, da man ikke fikk være med venner eller gå på butikken om kvelden dersom man ikke hadde vært på skolen på dagen.

Divine skrev:

...jeg mener at man går ikke på barneskolen lenger, da man ikke fikk være med venner eller gå på butikken om kvelden dersom man ikke hadde vært på skolen på dagen.

Jeg kjenner at det er en litt vanskelig balansegang det der. Tenkte litt på innlegget ditt etter at jeg hadde svart. Det er mange som er sykmeldt av ikke-synlige årsaker, og selv, da jeg var gravid og måtte ta det med ro pga en kronisk tilstand jeg ikke kunne medisineres for pga min tilstand,syntes jeg det var fælt å treffe jobbforbindelser i andre sammenhenger. Man får fort den barneskolefølelsen igjen, gitt. Og jeg kan bare begynne å forestille meg hvordan det må være for langtidssykemeldte å bale med disse tankene. (Litt på siden...)

Divine skrev:

man går ikke på barneskolen lenger, da man ikke fikk være med venner eller gå på butikken om kvelden dersom man ikke hadde vært på skolen på dagen.

Men når man går på barneskolen er man jo som regel smittefarlig når man blir hjemme, og den regelen gjelder jo også for voksne.

Da jeg var hjemme i karantenedagene mine for svineinfluensa i høst gikk jeg glipp av noe på jobben. Da hadde det blitt teit å møte; særlig siden grunnen til at jeg ikke var på jobb var å unngå smitte av kolleger.

Tjorven skrev:

Da jeg var hjemme i karantenedagene mine for svineinfluensa i høst gikk jeg glipp av noe på jobben. Da hadde det blitt teit å møte; særlig siden grunnen til at jeg ikke var på jobb var å unngå smitte av kolleger.

Det er klart. Men jeg har følelsen av at når barn er i skolealder, så er det ikke så ofte smitten man tenker på, men mer holdningen om at "ingen skole, ingen moro".

Kommer absolutt an på, ja. Smitte = nei. Beinbrudd = ja.
Enkelte tilfeller der man faktisk bør prioritere å være hjemme kan faktisk være noen utbrentsituasjoner.

Ikke fordi det er feil å gå - men man må vurdere arbeidsplassen sin. Har man mange sniper på jobben så risikerer man at disse mener man ikke er skikkelig syk eller skal hensyntas når man klarer å gå på fest - og da kan det være bedre for fremtidig fred å bli hjemme.

Har man kule kolleger så trenger man ikke tenke sånn, heldigvis.

Jeg tror dessverre at en del ting som vi kvinner er sykemeldt for kanskje ikke direkte i kategorien "sømmer seg ikke", men at problemet er at kollegaer og ledere kan ha problemer med å forstå at man faktisk er sykemeldt. Min påstand er at dette gjelder både en del graviditet-relaterte plager, kroniske smertesykdommer og utbrenthet.

En kollega (eller deg selv) dukker opp på julelunsjen. Vedkommende har pyntet seg, freshet seg opp, gleder seg til å delta på et jobb-arrangement og komme seg ut av huset - og er dermed (relativt sett) full av energi den dagen. Vedkommende ser rett og slett skikkelig godt ut!

Noen vil da tenke "hun ser da ikke særlig syk ut"! De ærligste vil kanskje da ta det opp direkte, og resultere i at man må "forklare seg". Andre vil baksnakke deg etterpå med kollegaer og kanskje nærmeste leder.

Man kan synes dette er barnslig og usaklig, noe jeg også gjør. Likevel er det noe vi bør være klar over, kanskje også for å være mentalt forberedt på at man kan komme i en situasjon der man må forklare seg.

Hvis man er sykemeldt for musesyke, er det klart man kan gå på lønningspils (og holde pilsglasset med venstre hånd). Er man sykemeldt for lungebetennelse, passer det seg dårlig.

Ja, det synes jeg man kan. Men det kommer an på hvorfor man er sykemeldt, som de over skriver.

Jeg var på julebordet på jobben selv om det var siste dagen i sykemeldingsperioden min.
Jeg var sykemeldt pga senebetennelse i høyre hånd.

Det kommer helt ann på hvorfor man er sykemeldt. Med andre ord er jeg enig meg resten her. Jeg har kommet på sensommerfest mens jeg var sykemeldt. Da var det en uke siden jeg hadde operert skulderen. Helt greit det. Det var bare godt å komme ut.

Bat skrev:

En kollega (eller deg selv) dukker opp på julelunsjen. Vedkommende har pyntet seg, freshet seg opp, gleder seg til å delta på et jobb-arrangement og komme seg ut av huset - og er dermed (relativt sett) full av energi den dagen. Vedkommende ser rett og slett skikkelig godt ut!

Noen vil da tenke "hun ser da ikke særlig syk ut"! De ærligste vil kanskje da ta det opp direkte, og resultere i at man må "forklare seg". Andre vil baksnakke deg etterpå med kollegaer og kanskje nærmeste leder.

Man kan synes dette er barnslig og usaklig, noe jeg også gjør. Likevel er det noe vi bør være klar over, kanskje også for å være mentalt forberedt på at man kan komme i en situasjon der man må forklare seg.

Ja, det der tror jeg er temmelig vanlig, og temmelig vanskelig.

Jeg har vert med på noen møter, kurs og sosiale aktiviteter nå som jeg har vert sykemeldt 100% i 5mnd. Med oppfordring fra jobb. Jeg var sykemeldt for senebetennelse i skulder, og etter hvert ble det opphovninger og ufrklarlige smerter i hånd og ekstrem trøtthet. Jeg var veldig åpen om hvorfor jeg var sykemeldt så følte ikke det var noe problem å være sosial heller. Men ofte gikk jeg etter halve dagen (kurs) eller gikk hjem i 22-23 tiden på kvelden, ikke fordi jeg ikke ville være "for" frisk, men fordi jeg faktisk ikke klarte mer.

I langvarige sjukmeldingar brukar eg tiltaket Delta på sosiale sammenhengar som ein del av ein oppfølgingsplan.

Ved korte sjukmeldingar type lungebetennelse passar det seg nok ikkje heilt. Ved bruk av egenmelding meiner eg at det er uaktuelt. Hadde ein som var sjuk frå jobb av influensa komt på sommarfest om kvelden hadde eg nok kalla inn dagen etterpå til samtale.