Arving av yttertøy etter søsken/andre

Fjorten år. Her bruker lillebror, som nummer fire, reimadressen kjøpt høsten 1997. Kanskje ikke helt moderne, men god likevel.

Sparer mesteparten etter storesøster, som er drøyt 6 år eldre enn minsta. Mesteparten av yttertøyet har vært i veldig god stand og har ofte blitt brukt som reservetøy i barnehage (tidligere) og skole/SFO.

Det aller meste spares her også.

Jeg har spart alt etter storebror, og lillesøster bruker noe av det nå. Nå har en del av innertøyet fra ham blitt liggende ubrukt fordi vi har fått så mye fint arvetøy, men mye av det er akkurat like gammelt (arvet av jente jevngammel med storebror) så der er det mer kjønnet og ikke alderen til tøyet som gjør at jeg har foretrukket alt det fine arvetøyet. Yttertøy fra storebror er i bruk, jakka hennes er fra ham og hun har dresser som ligger og venter, luer også. De er like fine og fullt bruktbare.

Jeg sparer fremdeles alt fra storebror også så lenge det ikke er utslitt, men typiske gutteting tilbys sønnen til en venninne av meg når han trenger noe. Det fremstår begrenset meningsfullt å spare ting fra storebror til en "mulig nummer tre som i tillegg må bli en gutt og som mest sannsynlig ikke kommer" som da kan bruke klærne om type 8-9 år. Men jeg kvitter meg ikke systematisk med klærne hans, det er bare hvis jeg kan hjelpe gode venner med noe av det, da synes jeg det er hyggeligere enn å la det vente på noe som kanskje aldri kommer.

Mine arver ikke, de bruker ting hips om haps. De bruker nemlig samme størrelse.
Fryktelig upraktiskt med tanke på at det faktisk er 2 år mellom dem.

Har også 3,5 år mellom, og vesla arver det hun kan. Hun arver også etter ei som er 5 år elsdre, og jeg lagrer det i kasser som er godt merket.

Jeg pleier forresten slenge utover barnas utvokste klær utover sturgulvet når jeg har besøk som har barn i den rette målgruppa. Så får de bare frosnyne seg. Søskenbarnet mitt jublet når han var her siste og kunne stikke avgårde med ubrukte fotballsko, vinterdress,høstjakke, penklær til jul og en bærepose med ullundertøy til sin pjokk som er like gammel som min minste, men som ligger 2-3 klesstørrelser under mine.

3,5 års aldersforskjell og det meste spares. I det senere er det klær som er utslitt etter eldste, det sparer vi ikke.

Øvrig pakkes og merkes på utsiden med ca. Størrelse og en grov angivelse av innhold/ årstid ( f.eks."sommertøy", ol. Yttertøy/regntøy merker jeg særskilt.), da ser jeg lett på loftet hva vi sksl ha ned. vi har en rad med ytterdresser og kåper hengende i skapet i ulike str., så yngste som snart er 5 har yttertøy klart for flere år framover. Klær som kan arves videre gis til venner med yngre barn.

Jeg tar vare på det meste. Den dressen hadde jeg spart på.

Jeg prøver å være kritisk til slitasje. Vi trenger skiftetøy også, men det er grenser for hvilke mengder vi trenger. Jeg har arvet noen klær som jeg antar må vente i minst fem år. Da gidder jeg ikke ta vare på billige klær, joggebukser ol. Det har jeg gitt videre til noen som kan bruke det nå.

Jeg sparer alt, bortsett fra typiske gutteklær som penskjorte og ullvest.

Jeg sparer det som er helt.
Noen av plaggene minsten har, er arvet av fetteren til gutta mine så han er barn nr 4 som bruker plaggene. Han som først eide plaggene er 9 år eldre en minsten.

Det er ikke like mye å arve etter mellomste, for han sliter ut klærne sine, men det som er helt blir lagt i skapet. Nå er ikke forskjellen så stor på de lengre, så det er mest tøy til mellomste som mellomlagres. Han arver fortsatt etter fetteren sin (eldste kan ikke det lengre siden de er like store) Mellomste er ikke store karen, men klær kan fint ligge noen år i skapet og vente.

Minstemann her bruker mye klær, både yttertøy og inneklær som eldste også har brukt.
Men en del blir faktisk utslitt og kastets på veien. All ulla tror jeg har vært byttet ut hverfall en gang.

Mine to eldste er det to år mellom, så toern har alltid arva etter enern. Nå er de etterhvert så jevnstore at det er nesten slutt på arvinga. Minsten arver veldig lite siden jentene ikke har (hatt) så veldig mye nøytralt yttertøy.

Heldigvis har vi flere venner som har barn som kan arve. I går så jeg igjen en boblejakke som eldste hadde for 5-6 år siden, mellomste har også hatt den, og nå en førsteklassing, minstens bestevenninne. 🙂

Oi, har var det mange svar! Dressen er absolutt fin, beige og rød, og finnes ikke slitt. Ligger nok også noen sorte allværsbukser der og mer slike kommer nå som eldste bare bruker todelt. Tenker jeg tar vare på yttertøyet da, har plass. Innetøyet hennes er for det meste for jentete nå til at han kan arve, så det arver en venninnes datter i stedet så arver jeg til yngste etter hennes sønn. (vi fikk barn på likt begge gangene men motsatt kjønn begge gangene).

apan skrev:

Jeg sparer fremdeles alt fra storebror også så lenge det ikke er utslitt, men typiske gutteting tilbys sønnen til en venninne av meg når han trenger noe. Det fremstår begrenset meningsfullt å spare ting fra storebror til en "mulig nummer tre som i tillegg må bli en gutt og som mest sannsynlig ikke kommer" som da kan bruke klærne om type 8-9 år. Men jeg kvitter meg ikke systematisk med klærne hans, det er bare hvis jeg kan hjelpe gode venner med noe av det, da synes jeg det er hyggeligere enn å la det vente på noe som kanskje aldri kommer.

Apan: Kom over denne gamle tråden nå, artig. Jammen kom ikke tredjemann og attpåtil en gutt.

millact skrev:

Apan: Kom over denne gamle tråden nå, artig. Jammen kom ikke tredjemann og attpåtil en gutt.

Akkurat det jeg også hadde tenkt å sitere når jeg leste det.

Nå er det bare 15 minutter mellom mine så den problemstillingen er ikke akkurat aktuell, men jeg hadde nok tatt vare på litt dyrere/finere ting var jeg deg.

frukt skrev:

Nå er det bare 15 minutter mellom mine så den problemstillingen er ikke akkurat aktuell, men jeg hadde nok tatt vare på litt dyrere/finere ting var jeg deg.

Jeg får vanligvis med meg hvor gammel tråden er før jeg svarer, men her glapp det fullstendig.

polarjenta skrev:

Akkurat det jeg også hadde tenkt å sitere når jeg leste det.

Me too, men så tenkte jeg at jeg kanskje ikke var den eneste

Agent Scully skrev:

Min datter er 2. Min niese er 7 ...

Jeg skulle bare ha skrevet "5 års aldersforskjell". Så hadde jeg sluppet dette maset med å oppdatere tråden hele tiden.