Ikke råd til klassetur - så utrolig modig å si ifra!

rine skrev:

F.eks burde det være mulig for de aller fleste å betale 1000 kr. i egenandel når de har visst om beløpet i tre år.

Det burde kanskje, men det kan være at mange faktisk ikke greier det. Du og jeg er antagelig i den heldige situasjonen at vi kan spare litt av lønna i en buffer. Veldig, veldig mange folk blir blakk før lønningsdag og har ikke den muligheten. De har gjerne også flere barn som "det burde være mulig å betale en tusenlapp for".

Hva om barnet/Vårin ikke har spart seg opp "sin andel" fordi hun nettopp kom flyttende til stedet? Skal man ikke få være med på tur da?

zinatara skrev:

Forskjellen på et borettslag og en skole er jo at folk plikter å sende barna sine på skolen. Et borettslag velger man å flytte inn i og jeg regner med at dette med betaling for å slippe dugnad er noe som står i vedtektene. På samme måte som vi kunne betale oss ut av dugnad når vi hadde barn i en privat barnehage med dette i vedtektene.

Jeg tenker at det kanskje heller hadde vært et alternativ at man først gjorde innsamlingen og dugnadsarbeidet og så heller valgte tur utifra hva man fikk inn. Dersom ungdommene da ønsket en tur til utlandet måtte de virkelig stå på og faktisk få inn nok penger til dette. Da hadde man jo hatt et incentiv som ikke medførte at noen ble utestengt.

Eg er 100% einig at dette er den aller beste løysinga. Og så trur eg det bør vere mest mulig dugnadsarbeid og minst mulig av typen "Alle setter inn 500 kr i året". Kva gjer ein eigentlig med slike klassekasser dersom nokon sluttar i klassen før turen faktisk skal foregå? Har høyrt historier om foreldre som har krevd å få tilbake pengar dei har betalt inn til klassesparing. Er dette vanlig praksis? I såfall blir det jo fryktelig masse administrasjon for den som har ansvar for kassa. Då må det jo førast regnskap over kor mykje den enkelte har bidratt heile vegen.

Hvis det skal så mye dugnadsinnsats til at man skal ha tjent opp mange tusen kroner, så er det virkelig ikke alltid forenlig med fritidsaktiviteter, lekser og familietid. Jeg ser at eldste min og hennes venninner har mange fritidsaktiviteter, minst to hver og for dem som enten spiller instrument som krever øving eller fotball der de har tre treninger i uken pluss kamper, ballett/ridning/turn/svømming der de nå er kommet opp på et nivå som tilsier flere treninger i uken, så er det rett og slett ikke rom til å selge mange doruller. I tillegg har de en god del lekser etterhvert.

Jeg hadde ikke likt at det ble sosialt pålegg om dorullsalg. Og jeg ser at det er unger i nærmiljøet som har foreldre som ikke alltid ser og forstår hva som er viktig og riktig å gjøre eller prioritere når det gjelder ungene.

Simone skrev:

Eg er 100% einig at dette er den aller beste løysinga. Og så trur eg det bør vere mest mulig dugnadsarbeid og minst mulig av typen "Alle setter inn 500 kr i året". Kva gjer ein eigentlig med slike klassekasser dersom nokon sluttar i klassen før turen faktisk skal foregå? Har høyrt historier om foreldre som har krevd å få tilbake pengar dei har betalt inn til klassesparing. Er dette vanlig praksis? I såfall blir det jo fryktelig masse administrasjon for den som har ansvar for kassa. Då må det jo førast regnskap over kor mykje den enkelte har bidratt heile vegen.

Jeg synes som sagt at vår løsning er bra. En konto der folk betaler inn og ingen vet hvem eller hvor mye borsett fra "kasserer". Pengene går til fellesskapet. Det trenger ikke koste så mye for en klasse å dra på to dagers overnattingstur. Her på Østlandet vet jeg om mange leirsteder som kan leies billig for en helg. Det krever heller ikke noe mer utstyr enn det man trenger i vanlig skolehverdag eller lommepenger. Og siden pengene er betalt inn til fellesskapet er det ingen penger å ta med seg om man flytter.

Jeg er enig med noen, man trenger da ikke å dra fra Finnmark til London for å skape felles minner. Her i Bergen ville en Londontur kostet noen hundrelapper om man bestilte i god tid og ikke var snobbete på overnatting, men det er da like greit å finne på noe mer nedpå.

Jeg skjønner jo at det er kult med tur til London, men det kan de gjøre i andre sammenhenger. Skoletur og skoleavslutning må være på et nivå som gjør at alle kan være med. Hvis man bare går klar ut med den holdningen fra starten er det ingen som forventer langtur heller.

rine skrev:

Jeg vil på det sterkeste avkrefte at det å være oppegående eller ikke har noe som helst med økonomi å gjøre.

Oversett oppegående til ressurssterk da, som jeg antar at det var ment. Det er klart at det å være ressurssvak og det å ha dårlig råd ofte henger sammen.

rine skrev:

F.eks burde det være mulig for de aller fleste å betale 1000 kr. i egenandel når de har visst om beløpet i tre år.

Jeg ser at en del foreldre i den omtalte klassen skriver at "jamen, vi har kjempedårlig råd, men barnet vårt har sammen med oss foreldre jobbet og jobbet for dette, og klart det og er stolt av det.." etc. og det setter fingeren på et "klasseskille" som jeg tror er både større og vondere enn det mellom de som har mye og lite penger. Nemlig det mellom de som har foreldre som har ork/kapasitet/lyst/struktur/evne til å prioritere og til å bidra, og de som ikke har det. Noen unger har foreldre som prioriterer røyk og øl foran barnets klassetur og regntøy, noen barn har foreldre som ikke har mulighet, lyst eller evne til å hjelpe barnet med dorullsalg.

Og de barna skal også få være med på klassetur.

Og det å være ressurssterk og ha dårlig økonomi kan gjøre at man håndterer det vesentlig greiere for ungen sin del elle rom det mangler både penger og andre ressurser.

Jeg fatter ikke at de legger opp til så dyre turer.

Polyanna skrev:

Jeg ser at en del foreldre i den omtalte klassen skriver at "jamen, vi har kjempedårlig råd, men barnet vårt har sammen med oss foreldre jobbet og jobbet for dette, og klart det og er stolt av det.." etc. og det setter fingeren på et "klasseskille" som jeg tror er både større og vondere enn det mellom de som har mye og lite penger. Nemlig det mellom de som har foreldre som har ork/kapasitet/lyst/struktur/evne til å prioritere og til å bidra, og de som ikke har det. Noen unger har foreldre som prioriterer røyk og øl foran barnets klassetur og regntøy, noen barn har foreldre som ikke har mulighet, lyst eller evne til å hjelpe barnet med dorullsalg.

Og de barna skal også få være med på klassetur.

Nemlig.

Og det må faktisk til og med være greit å mene at det er galskap å legge opp til en så hinsides dyr tur og dermed nekte å bidra noe helt vanvittig på dugnadsfronten eller spytte i store beløp.
Jeg synes ikke at man skal måtte skilte med gode grunner for å ikke kunne/greie bli med på et sånt opplegg.

Ah, ser jeg hoppet over en side, både noen og Toffskij har nevnt dette.

Polyanna skrev:

det setter fingeren på et "klasseskille" som jeg tror er både større og vondere enn det mellom de som har mye og lite penger. Nemlig det mellom de som har foreldre som har ork/kapasitet/lyst/struktur/evne til å prioritere og til å bidra, og de som ikke har det. Noen unger har foreldre som prioriterer røyk og øl foran barnets klassetur og regntøy, noen barn har foreldre som ikke har mulighet, lyst eller evne til å hjelpe barnet med dorullsalg.

Og det var det jeg mente med «oppegående» lenger opp her. Det er jo de sistnevnte barna som virkelig trenger skjermingen gratisprinsippet gir.

Jepp, jeg overså deg.

En av de verste setningene jeg vet av er "Ja, men det er jo bare snakk om prioritering". Med en selvfølgelig forventing om at det er noe man bør.

Polyanna skrev:

(...) det setter fingeren på et "klasseskille" som jeg tror er både større og vondere enn det mellom de som har mye og lite penger. Nemlig det mellom de som har foreldre som har ork/kapasitet/lyst/struktur/evne til å prioritere og til å bidra, og de som ikke har det. (...)

Og de barna skal også få være med på klassetur.

Ja, ikke sant?

Jeg vokste opp med noen som i det kaldeste innlandet ikke hadde skikkelig vintertøy eller vintersko. Foreldrene til de to det gjaldt hadde ok biler, røykte som skorsteiner og unnet seg en dram eller ti på lørdagen, for å si det sånn. Og jeg husker godt de to guttene i tynne jakker og joggesko i januar.

Klasseturer og korpsturer var for alle der jeg vokste opp. Og kontingenten for dem som hadde foreldre uten prioriteringsevne ordnet seg på mystisk vis.

Vi har klassekasse i klassene til mine barn, og der har det virkelig blitt greie på ting. I den ene klassen er det tilogmed selvbetjent kafe på klasseavslutninger o.l. - som "noen" har plukket opp her på FP!! - hvor det ikke bare er kaffe og kaker, men hver og en betaler til klassekassa det man kan og vil - uten pris pr kake. På forunderlig vis har man ikke bare fint tilsig, men kassa legger på seg år for år. Helt uten å kreve inn, sjekke hvem som har betalt, angi beløp eller hva. Og klassetur skal det også bli. I en billig kystledhytte som koster nullniks om høsten utenfor sesong midt i uka, i kjøreavstand fra heimen og hvor læreren kommer utover i skoletida - og utenom skoletid er det foreldre som kjører opplegget. Og det kommer ikke bare til å bli "nesten gratis", det kommer også til å bli helt GLIMRENDE og med MINNER FOR LIVET!

Noen har bare ikke anledning til å "bare prioritere". Jeg har ei venninne som verken røyker eller drikker eller spiller bort pengene sine. Men hun jobber og sliter og tjener lite. Fordi hun valgte jobb etter interesse og ikke har noe særlig utdannelse. Hun klarer seg uten hjelp fra det offentlige og forsørger ungen sin uten annet egen lønn og forskuddet fra NAV fordi guttens far driter i å betale bidrag (og NAV sier hun bare kan glemme å få det han skylder fordi det er så himla mye etter 15 år. ). Der i huset er det trangt og jeg vet at "bare en tusenlapp" ville ha veltet budsjettet hennes fullstendig. Jeg tviler på at hun er alene om å ha det sånn.

(Jeg har en annen venninne som på fullt alvor mente vår felles venninne burde gå ned i stilling for da ville hun kvalifisere til sosialbolig og sosialhjelp, og venninnen min gikk omtrent i sjokk bare av tanken på å ikke skulle klare seg selv. Hun er jo lykkelig eier av en knøttliten leilighet som hun (og banken...) eier selv.)

Alle som ikke kan slenge ut en tusing her og der er ikke nødvendigvis der fordi de er ufornuftige og prioriterer feil. Og det må være ufattelig kjipt å være den ungen som ikke får være med på det flertallet får. Jeg synes gratisprinsippet i skolen er viktig. Og at det å reise 500 kr for noen kan være like vanskelig som 50 000 for andre.

Det Milfrid sa.

Bare for å presisere: Det er selvsagt mange som er "oppegående" eller "ressurssterke" eller hvilket ord man bruker, som heller ikke har anledning til å "bare prioritere". Men de er det lettere å "se" og anerkjenne og det er kanskje også lettere å være barnet til en fattig strever enn til en som bare ikke får til å prioritere støvler foran røyk, for å spissformulere.

Uten at det er et poeng å sette de to opp mot hverandre, kanskje, gratisprinsippet er viktig for begge gruppen.