Sakset fra et helt annet sted på nettet:
Det er fullt mulig å løse to av verdens viktigste og mest uforklarlige
fenomener i en og samme sleng:
* Hvor kommer støv fra?
* Hvor blir det av den andre sokken?
Sannheten er den at sokker egentlig er kannibaler. I kriker og kroker, i skittentøykurven, i gymbagen, under sofaen, utkjempes en kamp på liv og død: Spis eller bli spist. Sokkene kaster seg over hverandre i forrykende blodig slagsmål. Det er en utrolig styrke i en tilsynelatende utslitt gammel tennissokk. Minner mye om hanekamp for de som har sett det. Begge sokkene angriper med det de har, og det blir en brudulje av en dott der tråder og
strikker virvler som i en sentrifuge.
Før eller siden vinner den ene sokken, og avslutter kampen med langsomt
å kvele sin motstander.
Så trekker vinnersokken sin motstander bort til et mørkt og stille sted.
Der skjer noe som man må ha sett for å tro:
Sokken oppfører seg som en slange.
Langsomt vider den gapet opp og sluker sitt bytte helt.
Siden går den nærmest i dvale mens den fordøyer sin motstander.
Men det er klart ingen klarer å fordøye en sokk 100%.
Naturen går sin gang, og etterhvert kommer restene ut den naturlige
veien.
I form av støv.
Støv er altså sokkefæces, eller dritt for å si det folkelig.
Man kan ofte se hele "kaker" eller "klumper" av dette, folk kaller det hybelkaniner, det er egentlig helt fersk sokkeavføring.
Jeg har tro på den forklaringen, for her i huset forsvinner det ofte en sokk og hybelkaniner dukker opp like ofte
