Liker du å reise?

Det har sikkert hvert en sånn tråd før, men jeg starter en likevel.

Så liker du å reise?

Den var enkel- jeg _elsker_ å reise!

Før: JA!
Nå: Nja.
Pandemien har forandret meg veldig når det gjelder reising. Jeg trenger liksom ikke de store turene lenger, synes det fort blir stress og er helt ute av trening. Og så har jeg blitt mer gniten nå når vi har sett hvilke enorme summer vi tidligere har reist for årlig.

007 skrev:

Før: JA!
Nå: Nja.
Pandemien har forandret meg veldig når det gjelder reising. Jeg trenger liksom ikke de store turene lenger, synes det fort blir stress og er helt ute av trening. Og så har jeg blitt mer gniten nå når vi har sett hvilke enorme summer vi tidligere har reist for årlig.

Spot on!

007 skrev:

Før: JA!
Nå: Nja.
Pandemien har forandret meg veldig når det gjelder reising. Jeg trenger liksom ikke de store turene lenger, synes det fort blir stress og er helt ute av trening. Og så har jeg blitt mer gniten nå når vi har sett hvilke enorme summer vi tidligere har reist for årlig.

Nettopp. Sitter nå på Gardermoen på vei til Stockholm. Holder nå i massevis for meg. Studert og bodd 8 år i USA, reist mye i Europa, og tror nok det blir kortere turer fredag.

Elsker å reise, men selve reisen/transportetappen kunne jeg gjerne vært foruten. Hehe.

007 skrev:

Før: JA!
Nå: Nja.
Pandemien har forandret meg veldig når det gjelder reising. Jeg trenger liksom ikke de store turene lenger, synes det fort blir stress og er helt ute av trening. Og så har jeg blitt mer gniten nå når vi har sett hvilke enorme summer vi tidligere har reist for årlig.

Her er jammen jeg og. Kombinert med miljøfokus så blir ikke reising helt det det var.

Jeg ER glad i reise fortsatt, og har lyst til å vise barna mine verden, men det blir nok ikke så langt og så ofte som før.

Nei. Jeg blir superstressa av det. Jeg liker å oppleve nye steder, og synes det er fint å ha vært der. Men særlig å planlegge en reise synes jeg er helt pyton. Mannen og jeg skal to dager til Lom, og bare det gjør meg skikkelig, skikkelig stressa.

Elsker å reise! Savner det!

Jeg liker godt å reise, men det har blitt lite prioritert i mange år. Både sykdom og økonomi har stått i veien. Jeg håper det blir mer av det fremover, men det trenger ikke å være så fancy. Det viktigste er å få nye impulser.

Jeg er veldig, veldig glad i å reise.

Ja!

Jeg har vært glad i å reise, men hater ferieplanlegging og å tenke på hvor mye det koster i kroner og øre. Men jeg jobber med å bli en person som liker å reise, igjen. Jeg har nemlig blitt en person som ikke vil gjøre annet enn å være hjemme og sitte i sofaen, og det kan jeg ikke tillate meg.

Jeg er heimføing, kjenner ikke noe spesielt behov for å reise. Det holder fint med helgetur til Oslo, København, Helsinki på årstider når man ikke dør av varme.

Elsker det. Jo rarere, jo bedre- før jeg fikk barn dro jeg nesten sammen med en kollega på ridetur i Mongolia med telt (jeg kan ikke ri). Liker aller best å dra steder med kjentfolk, som vet om autentiske hverdagsting eller flotte steder som vanlige turister ikke så lett kommer seg til eller tenker på. Jeg har derfor raftet i Jordanelven, overnattet på strand på nyttårsaften i Peru og sett grønlandske bygdebarn spille fotball på skoletaket. Elsker det, og tenker at minner har man med seg uansett hva dom skjer ( med unntak av mental sykdom selvsagt).

Divine skrev:

Jeg har vært glad i å reise, men hater ferieplanlegging og å tenke på hvor mye det koster i kroner og øre. Men jeg jobber med å bli en person som liker å reise, igjen. Jeg har nemlig blitt en person som ikke vil gjøre annet enn å være hjemme og sitte i sofaen, og det kan jeg ikke tillate meg.

Her er jeg også. Og jeg kan fint tillate meg det, egentlig. Det var noen år mens ungene var sånn halvsmå, fra kanskje 3-11 år, at jeg syntes det var et drass å reise. Jeg takket nei til alt av jobbreiser også. Før pandemien ble jeg litt mer glad i reising igjen, og jeg syntes det var litt stusslig med norgesferier (da vi oppsøkte kalde og våte steder). Nå kan jeg godt tenke meg å reise litt mer, men helst kortere turer - både hva angår varighet og reisevei. Å være 11 dager i Nord-Italia, som vi nettopp var, føltes litt ekstravagant og litt i overkant for min del - men det er jo et skikkelig luksusproblem.

En ting det slår meg at jeg liker dårligere enn mange rundt meg, er å vende tilbake til samme kummerlige slektshytte gang på gang, flere turer i året. Det er ingen spesielt god ferie for meg - pussig nok, egentlig, her jeg surrer rundt på de samme veiene og stiene i nærområdet dag etter dag.

Ja, elsker å reise.

I utgangspunktet ja, men etter å ha fått to barn som ikke nødvendigvis er lette å reise langt med av ulike årsaker, kjenner jeg at jeg ikke har så lyst til å reise langt lenger. I tillegg ønsker jeg å bruke mindre fly. Jeg har vært heldig med at jeg både har reist mye og bodd i utlandet før jeg fikk barn, og fått til noen turer med dem før det ble vanskeligere, så utferdstrangen er i grunnen ikke like stor lenger. Jeg liker fortsatt å reise aleine, men det er jo ikke noe jeg kan gjøre så ofte eller så langt.

Ja! Elsker å reise
Og heldigvis er både mann og barn like glad i å reise.

gnuri skrev:

Den var enkel- jeg _elsker_ å reise!

Dette.

Rettere sagt jeg elsker å besøke steder, gjerne noe nytt, men også gamle favoritter. Selve transporten er ikke mye stas. Det er bare stress og mas.