Startet av Skremmern 279 svar 45k visninger
Polyanna skrev:Nå lover man faktisk evig troskap eller noe lignende når man gifter seg, og jeg ser poenget til dem som mener at den delen bør være valgfri.
Så sånn sett ER faktisk det å gifte seg mer forpliktende. Rent formelt i hvert fall, om ikke praktisk.
Jeg tror det bare er i den borgerlige vielsen man lover hverandre det? Jeg tror ikke den kirkelige sier noe om evig troskap.Polyanna skrev:Som sagt, formelt så har man lovet livslang troskap. Det et jo ikke bare småtteri det heller, da.
Nei, men et ekteskap er forsåvidt bare gyldig til man ikke lenger vil forplikte seg. Man kan velge å gå ut av ekteskapet, noe som vil få mindre konsekvenser enn å snu ryggen til et barn man har skapt. Og selv om jeg ser poenget ditt med at det ikke er småtterier å love "til døden skiller", så mener jeg like fullt at de som ikke klarer å se det store bildet (og ikke vil gifte seg fordi det er så forpliktende, og mener at det å få barn IKKE er det) - de har seriøst problemer med gangsynet.Polyanna skrev:Som sagt, formelt så har man lovet livslang troskap. Det et jo ikke bare småtteri det heller, da.
Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Minst to vitner skal være til stede under vigselen.
Når man inngår ekteskap hos byfogden, så blir en fast tekst lest opp, og i den sies det faktisk at man lover hverandre både det ene og det andre:Stikka skrev:Det er den religiøse siden av å gifte seg som handler og livet ut, til døden skiller dere ad osv. Selve den juridiske kontrakten (borgerlig vielse) krever bare at man sier at man ønsker å inngå ekteskap med hverandre.
Fra regjeringen.no:
Man kan jo ha en større sermoni hvor man lover hverandre hva man vil, men juridisk så lover man jo ikke annet enn det som pliktene tilsier vel?
Kilde: http://www.domstol.no/datemplates/article.aspx?id=3049&epslanguage=NOVigselsformular
Kjære brudepar
-Navnet på brudeparet
Dere har kommet hit i dag for å bli viet til ektepar.
Jeg vil minne dere om hvilken stor og viktig begivenhet det er når to mennesker velger å leve sammen i ekteskap. Ved å inngå ekteskap, lover dere hverandre samhold og støtte i alle livets forhold, både i medgang og i motgang. Men dere lover hverandre mer:
Ekteskapet innebærer at dere lover hverandre kjærlighet og troskap. Det å love hverandre kjærlighet for resten av livet, er det vanskeligste løfte vi kan gi et menneske. Det krever at dere setter dere høye mål for samlivet, og det krever deres oppriktige vilje til å strekke dere mot disse målene, i dag og i tiden som ligger foran. Det er dette dere lover hverandre her i dag.
Ved å inngå ekteskap, blir dere en enhet, men dere fortsetter også å være to selvstendige og likestilte mennesker. Det er ingen motsetning mellom kjærlighet og samhold på den ene siden, og frihet og selvstendighet på den andre. Kjærlighet er også å vise respekt for hverandre.
Det er en rett jeg har, men også en plikt som er pålagt meg etter loven, å legge dere to nå alvorlig på hjertet at dere skal leve etter det løftet som dere gir hverandre her.
Og nå:
(vigsleren sier til kvinnen i det heterofile paret/den yngste personen i det homofile eller lesbiske paret)
Jeg spør deg først (det fulle navnet på kvinnen eller den yngste personen)
Vil du ha (det fulle navnet på mannen eller den eldste personen i det homofile eller lesbiske paret), som står ved din side til din ektefelle?
(Når kvinnen eller den yngste personen i det homofile eller lesbiske paret har svart ja, sier vigsleren til mannen eller den eldste personen i det homofile eller lesbiske paret):
Så spør jeg deg, (det fulle navnet på mannen eller den eldste personen i det homofile eller det lesbiske paret):
Vil du ha (det fulle navnet på kvinnen eller den yngste personen i det homofile eller det lesbiske paret), som står ved din side til din ektefelle?
(Når mannen eller den eldste i det homofile paret eller det lesbiske paret har sagt ja sier vigsleren):
Siden dere nå - i vitners nærvær - har lovet hverandre å leve sammen i ekteskap, erklærer jeg dere med dette for å være rette ektefolk.
Teofelia skrev:Jeg ser flere trekke frem barnas rettigheter i denne diskusjonen, og derfor må jeg be om at noen opplyser meg om hva disse dreier seg om. På hvilken måte er det en fordel for barna at foreldrene er gift? Jeg trodde oppriktig at barna hadde de samme rettighetene enten foreldrene bodde sammen slik eller slik, og at forskjellen lå i hvordan foreldrenes rettigheter ble ivaretatt.
Stikka skrev:Men har man valgt å bli samboere og å få barn, så har man jo valgt den samlivsformen selv. Hvis man da også ønsker litt ekstra rettigheter så skriver man kontrakten. Det skjer jo ikke noe ekstra når man signerer, annet enn at man får noen rettigheter og plikter.
safran skrev:Jeg er ikke enig i at det er mer forpliktende å gifte seg, altså. Det er mulig noen mener det, men da bør de sjekke prioriteringene sine. Makan! Er du mamma, så er du det så lenge barnet ditt lever. Du forplikter deg til minst atten år, det er lenger enn flere giftermål.
Pappalille skrev:Vi kommer i alle former og farger, og det å diskutere på generellt grunnlag hvem eller hvilke konstellasjoner som utgjør det beste miljøet for barn å vokse opp i, det er litt fruktesløst i mine øyne. På det rent prinsippielle plan derimot er jeg veldig enig med Mim.
Er dere ikke ferdig med julefeiringen i kontrollpanelet ennå?
Å skaffe seg barn sammen er ikke helt det samme som å skaffe seg en hamster, selv om enkelte later til å tro det.Uten at jeg trenger å dra frem hva jeg har jobbet med de siste årene, så er statistikkens tale klar. Det er ikke utelukkende fordi jeg trives med min utmerkede ektemann som gjør at vi kan si at det stabile, juridisk bindende parforholdet er det beste for barn. Tallenes tale er klar, risikoområdene peker seg tydelig ut.Skvetten skrev:Likevel synes jeg det blir veldig enkelt av deg når du forherliger den ene måten å leve med barn på.
Jeg kjenner til et par grelle eksempler på hva crazy farfar og farmor kan finne på i en blanding av galskap og sorg når en ung samboende far faller fra.smilefjes skrev:Dersom den ene samboeren dør så skal barnet arve. Men barnet har ikke midler til å betale for eksempel arveavgiften sin. Dermed risikerer barnet å miste hjemmet sitt på toppen av tapet av en forelder. Dette bør unngås og dermed er det bra at det kom inn en bestemmelse om arv.
Likplyndring er et ord som rinner i hu.
Madam Mim skrev:Jeg kjenner til et par grelle eksempler på hva crazy farfar og farmor kan finne på i en blanding av galskap og sorg når en ung samboende far faller fra.
Logg inn for å svare i denne tråden.
