Føler man seg noen gang voksen/eldre?

Føler meg voksen, men slett ikke gammel. Hva skal man etterlate seg når man dør ? Et godt minne eller en hel masse saker 😕 . Vet heller ikke hva jeg ønsker meg til jul, men hyggelig å bli husket for noen da. Eldre er jo folk som har levd livet sitt i allefall tre fjerdedeler, og er i syttïårene. Gjelder det oss 😕

"Man er voksen når man tør å være barnslig", er en definisjon jeg har hørt. Det ligger noe i det ...

Det hender altså at jeg er voksen.

Jeg blir 30 om tre måneder, og hvor voksen jeg føler meg, kommer an på hvem jeg er sammen med.

Noen ganger føler jeg meg uhorvelig barnslig, mens andre ganger føler jeg meg voksen og ansvarsfull.

En ting er sikkert: Jeg kommer ALDRI til å bli såpass voksen at jeg begynner å drikke kaffe!

Nå har jeg passert 40 - og jeg synes igrunnen jeg er den jeg alltid har vært.

OK - jeg har blitt en god del tryggere på meg selv, men det betyr bare at jeg tør å si og gjøre det som jeg tidligere holdt inni meg. Også har jeg vel fått med meg noen erfaringer som sikkert påvirker meg.

Til hverdags tror jeg at jeg er akkurat den samme som jeg var når jeg avr 18 og 25. Helt til jeg hører en 18 åring eller en 25 åring uttaler seg SKRÅSIKKERT om ett eller annet - da tenker jeg, du verden så umoden ungdommen er nå til dags! Og kommer jeg på at den gangen jeg var 18 eller 25 kunne jeg uttalt meg akkurat like teitt og skråsikkert - og DA skjønner jeg at jeg har blitt gamlere.

Nope og nix, jeg er ikke det spøtt annerledes enn jeg var for 10 år siden.

(Og jeg var ikke 12 for 10 år siden. )

Jeg begynte å føle meg voksen da de nyansatte på jobben min var yngre enn meg (og jeg jobber ikke på McDonalds eller en annen arbeidsplass som er infisert av unge mennesker ).

Ellers føler jeg meg eldre/mer voksen for hvert år, så jeg lurer på hvor dette skal ende. Jeg er nå 32 år og jeg er definitivt mer voksen enn for 10 år siden. Jeg føler vel egentlig at man ikke er voksen før rundt 27 år.

Anuk skrev:

Nå har jeg passert 40 - og jeg synes igrunnen jeg er den jeg alltid har vært.

OK - jeg har blitt en god del tryggere på meg selv, men det betyr bare at jeg tør å si og gjøre det som jeg tidligere holdt inni meg. Også har jeg vel fått med meg noen erfaringer som sikkert påvirker meg.

Til hverdags tror jeg at jeg er akkurat den samme som jeg var når jeg avr 18 og 25. Helt til jeg hører en 18 åring eller en 25 åring uttaler seg SKRÅSIKKERT om ett eller annet - da tenker jeg, du verden så umoden ungdommen er nå til dags! Og kommer jeg på at den gangen jeg var 18 eller 25 kunne jeg uttalt meg akkurat like teitt og skråsikkert - og DA skjønner jeg at jeg har blitt gamlere.

Her var det mye å nikke gjenkjennende til, gett.

Anuk skrev:

Nå har jeg passert 40 - og jeg synes igrunnen jeg er den jeg alltid har vært.

OK - jeg har blitt en god del tryggere på meg selv, men det betyr bare at jeg tør å si og gjøre det som jeg tidligere holdt inni meg. Også har jeg vel fått med meg noen erfaringer som sikkert påvirker meg.

Til hverdags tror jeg at jeg er akkurat den samme som jeg var når jeg avr 18 og 25. Helt til jeg hører en 18 åring eller en 25 åring uttaler seg SKRÅSIKKERT om ett eller annet - da tenker jeg, du verden så umoden ungdommen er nå til dags! Og kommer jeg på at den gangen jeg var 18 eller 25 kunne jeg uttalt meg akkurat like teitt og skråsikkert - og DA skjønner jeg at jeg har blitt gamlere.

Jo, denne er jeg nok med på.

Jeg føler meg ikke voksen. 🙂

Jeg gjør vel ofte voksne ting, betaler gjeld, regninger, gjør (litt) husarbeid, kjører og henter i barnehage osv, men jeg føler meg som den samme personen som før

Jeg får små glimt da jeg føler meg "gammel". Det skjer mest på jobb. Er lærer i videregående, og det siste glimtet hadde jeg i høst, da det gikk opp for meg at årets førsteklassinger er født i 1990. Det vil si at de ikke engang LEVDE på 80-tallet, det tiåret da jeg var tenåring (sjøl om noen av dem i hvert fall ble "laget" i 1989 ).

Jeg var på SU-møte på skolen på torsdag og da følte jeg meg skikkelig voksen. Jeg var nemlig lenge i tvil om den ene av de tilstedeværende var elev, d.v.s. maks 13 år eller lærer. Det viste seg at hun var lærer, men hun var så barnslig og umoden og sa "lissom atte" i annenhver setning og da kjente jeg virkelig at det er veldig lenge siden jeg var der. Hun må jo være 22 år og nyklekka hun og det begynner virkelig å bli noen år siden jeg var så usikker og keitete som hun var.