Liker du å være på stranda?

Ja, det lurer jeg på.
Jeg har aldri vært noen strandløve. Det har vel mest med at jeg ikke akkurat har følt meg særlig vel på stranda, forholdsvis avkledd. 😮 Og det der "ingen ser på deg, de tenker bare på seg selv", vel, den holder ikke.

Dessuten er det varmt. Og jeg er ikke sånn superhappy i varme, i tillegg til at jeg er blåhvit i huden, og blir ekstremt lett solbrent.

Så jeg har ikke vært der mye, for å si det sånn. Men jeg ser jo for meg at det sikkert hadde vært en fin ting for Hannah og Peder nå. Jeg er definitivt ikke bikiniklar selv, men jeg bør vel klare å finne en løsning på det likevel.

Så.
Er du glad i å gå på stranda?

Jeg har vel lignende hud som deg og blir veldig, veldig lett solbrent. Poden er enda verre. Jeg har aldri likt kjempevarme noe særlig, og liker ikke å være for avkledd.

Jeg liker meg på stranda når jeg føler meg vel med kroppen.
Poden elsker å være på stranda. Blir nok noen turer dit i år også tenker jeg selv om jeg ikke liker kroppen min akkurat nå.

Og er det sånn at man kan ligge der og kule`n mens man leser en bok, og barna bare leker liksom?

Jeg elsker idéen om å være på stranda. Når jeg først kommer meg ut så kan jeg godt finne på å irritere meg over både for varmt, for sterk sol og for mye sand på merkelige steder.

Fordelen med strandsommer er jo at en får kjølt seg litt ned innimellom. Skal jeg først sole meg, så må jeg nesten ha vann å dyppe meg i for at det skal bli fullkomment.

Drømmen om strandlivet er nok litt sterkere enn utholdenheten.

Åja! Jeg blir ikke lett solbrent men sitter gjerne i skyggen uansett. Har med enorme mengder med stasj: Parasoll, lesestoff, tepper, liggeunderlag med nakkestøtte, hvilestoler, solhatt, picknickkurv med tiffinbokser med tre forskjellige typer salat, kyllingnuggets, melon og druer, kjøleboks med vann og iste, etc etc

Jeg elsker å være på stranda, jeg elsker å bade. Det er egentlig da jeg er aller mest lykkelig i livet. 🙂

Jeg føler meg ikke så veldig vel i bikini lenger, men er det varmt nok så klarer jeg å leve med det. Når jeg ikke ligger nede men går rundt tar jeg på meg en kjole eller t-skjorte.

Strand med småbarn er selvfølgelig ikke like avslappende som å være der alene, man kan jo ikke slippe dem av syne ett sekund, men det har sin sjarm det også.
Lese bok er vel litt optimistisk med barn på den alderen du har.

Ta på deg en sommerkjole, solhatt og en parasoll! Og en bok. 🙂

Mine kan leke i timesvis med bøtter, spader, sand og vann. Nå kan jeg sitte og lese bok og ikke gjøre stort annet enn å trå til med litt vennlige råd av typen "ikke slå søstra di" og sånn. :kjeftesmelle:

Ikke i Norge, men jeg liker meg på stranda i "syden".
Grunnen til at jeg ikke liker meg på stranda i Norge er at strendene er så som så, og at jeg liker solsenger, komfort, varmt vann og mye sand.

Nessie skrev:

Og er det sånn at man kan ligge der og kule`n mens man leser en bok, og barna bare leker liksom?

Tja, en kan lese bok mens den andre ser etter barna - så bytter man litt etter ei stund. Dette er så lenge barna er 5 og 2, regner med at passe-på-regimet løsner litt om 3-4 års tid.

Den som passer på får være med på å bygge sandslott, leike i bølgene eller lese for storebror.

Nei. Jeg liker ikke å "være" på stranden. Jeg har ingenting i mot et raskt bad, men vil helst bare bade og gå. Den tiden jeg bruker på stranden nå regner jeg som et bevis på hvor glad jeg er i mine barn og hva jeg er villig til å gjøre for deres skyld.

Det fins da kjempefine strender i Norge 007. 🙂

Esme skrev:

Åja! Jeg blir ikke lett solbrent men sitter gjerne i skyggen uansett. Har med enorme mengder med stasj: Parasoll, lesestoff, tepper, liggeunderlag med nakkestøtte, hvilestoler, solhatt, picknickkurv med tiffinbokser med tre forskjellige typer salat, kyllingnuggets, melon og druer, kjøleboks med vann og iste, etc etc

Jeg tror jeg hadde likt å ligge i skyggen sammen med deg, uten barn. 😀

Dessuten har jo strendene ofte så kjipe toaletter?

Maximillia skrev:

Det fins da kjempefine strender i Norge 007. 🙂

Ja, men ikke her jeg bor. Desverre. De få fine strendene her er proppfulle og har elendige sanitærforhold.

Esme skrev:

Åja! Jeg blir ikke lett solbrent men sitter gjerne i skyggen uansett. Har med enorme mengder med stasj: Parasoll, lesestoff, tepper, liggeunderlag med nakkestøtte, hvilestoler, solhatt, picknickkurv med tiffinbokser med tre forskjellige typer salat, kyllingnuggets, melon og druer, kjøleboks med vann og iste, etc etc

Her er jeg også. Det er alfa omega å ha med nok stæsj og supplies.

Jeg liker meg i solen om det ikke blir for hett og stekende. En liten bris er deilig.

Jeg er mildt sagt ingen strandløve.

Jeg hater å få sand overalt, spise mat med sand, drikke ting med sand i, og tørke meg med et håndkle fullt av sand. Å være på stranda med ungene er alt annet enn avslapning, de må følges med hele tiden, plutselig er de borte, har gått ut i vannet alene, eller funnet en lekekamerat og blitt med bort til foreldrene. Jeg klarer i hvertfall ikke å slippe de av syne når vi er der. Maten blir varm, drikken blir varm, badevannet er for kaldt, do er for langt unna, og få med begge ungene opp på do fordi du må selv, er helt umulig. Sola steker for mye, jeg er blåhvit i utgangspunktet, og klarer alltid å bomme på en flekk så jeg blir griserød akkurat der. Ungene ruller seg i sanden i det øyeblikket de får solkrem på.
Sa jeg at jeg ikke likte å gå på stranda??

Men ungene elsker det, så jeg tar meg jo sammen og reiser et par ganger for deres skyld. Nei, jeg liker meg bedre på terassen, hvor jeg kan ha tilgang til do, kjøleskap og så varmt vann jeg vil ha selv, i ungenes plaskebasseng. Sitte under markisen og lese litt, mens jentene veksler på å leke i sandkassa nede på plenen, og duppe seg litt i plaskebassenget. De elsker jo dette også, så jeg har ikke dårlig samvittighet for at det blir mest av dette i løpet av en sommer!

Nessie skrev:

Og er det sånn at man kan ligge der og kule`n mens man leser en bok, og barna bare leker liksom?

Jada, om du har noen andre som fotfølger barna for deg. 😉


Jeg liker ikke så godt stranda fordi jeg ikke føler meg særlig vel i bikini i offentligheten. Og barn på strand medfører bading, løping for å avverge diverse uhell, tøy og bøy for å fikse ditt og datt. Altså ting jeg ikke liker å utføre iført bikini. Men jeg gjør det allikevel for barnas skyld.

Det jeg virkelig intenst hater med å være på stranda derimot er å se barn som leker uten tilsyn i vannet. Ta på dem baderinger så holder de seg flytende mens mor og far soler seg liksom. Jeg klarer ikke å slappe av når jeg ser nesten-ulykker, barn som strever med å holde seg flytende, barn som dukker andre barn under, barn på diverse flyteleker som driver utover på dypet med vinden osv. Og foreldrene kunne ikke bry seg mindre. Jeg hater virkelig å være på stranda pga dette. I fjor så reddet jeg forøvrig en ung jente med Downs fra å drukne, fordi han som fulgte henne (støttekontakt?) bare gikk fra henne når hun ikke ville komme opp første gangen han ropte henne inn. 🙁

Jeg er veldig glad i mat, men på stranda vil jeg helst slippe å drasse med meg en diger kjølebag og masse greier. Er heller aldri særlig sulten når vi er på stranda, foretrekker å spise før vi drar og når vi kommer hjem, og bare ha med drikke og evt. noe veldig enkel mat og frukt.

Gerbera skrev:

Sa jeg at jeg ikke likte å gå på stranda??
Nei, jeg liker meg bedre på terassen, hvor jeg kan ha tilgang til do, kjøleskap og så varmt vann jeg vil ha selv, i ungenes plaskebasseng. Sitte under markisen og lese litt, mens jentene veksler på å leke i sandkassa nede på plenen, og duppe seg litt i plaskebassenget. De elsker jo dette også, så jeg har ikke dårlig samvittighet for at det blir mest av dette i løpet av en sommer!

Ja, jeg kjenner at jeg er der litt jeg også.