Stressende å reise utenlands med småbarn?

Vi snakker litt om ferien her i huset, og i den sammenheng kom jeg til å spørre om det kunne være aktuelt å reise bort i løpet av de ukene vi har felles ferie (Vi skal dekke opp 6-7 uker fra 1. juli til barnehagestart med ferie, så om vi tar 4 uker hver f.eks, så har vi jo noe felles også) Nei, mannen så ikke for seg å reise utenlands med Knerten. Hvorfor? Vel, han er ikke vant til å reise utenlands, og han ser for seg at en slik ferie med en gutt på 2 år er stressende.

Ingen av oss er vant til å reise utenlands, i min barndom var det hytteferier i Norge og Sverige, og i mannens barndom var det å reise til besteforeldrene som bodde i en annen del av landet. Som voksne har vi blitt å fortsette i mannens vaner, ettersom vi har bosatt oss så langt unna våre foreldre. En gang har vi vært utenlands sammen på våre 9,5 år sammen, det var de 2 ukene vi var på Malta på bryllupsreise.

Men som jeg sa, jeg så for meg en litt annen type tur med småbarn da. Ikke vandre rundt i byen og se etter hvor vi skal spise frokost, lunsj og middag i dag, tro, ikke ta rutebussen tvers over øya uten å vite helt hvor den går, og havne litt feil og sånn... Jeg tenkte mer i retning av ei uke på et resort-opplegg med småbarsntilpasset opplegg, type "happy baby" på sunwing eller noe sånn, basere oss på å spise på hotellet, tilbringe dagen ved babypool og lekeplass, evt på en strand om han liker det og innse at å bli solbrent når jeg leser ved poolen, eller svømme nok ikke er det jeg kommer til å gjøre mest av. Men lese kan jeg gjøre etter at gutten har lagt seg, og en og annen svømmetur skal jeg vel også få tid til.

Men er det stress å reise med et barn på rundt to år. Han fyller to den uka barnehagene begynner, så jeg rengner med å reise før han fyller, derved koster det jo strengt tatt nesten ingenting for ham. To uker er nok mer enn hva mannen setter pris på av dager tilbrakt ved babypool, men ei uke? (Jeg er dertil gift med en mann som er "allergisk" mot varme, og ikke egentlig er en type "sol og bad"-mann, men selv han måtte innrømme at det var jo behagelig på Malta. (Jeg var heldig med at hetebølgen der sluttet den natten vi kom, ellers hadde han vel helt tatt skrekken...))

Vi har reist masse med vår, men akkurat rundt 2 var han relativt hissig av seg, så da hadde vi våre mest utfortrende flyturer... Så da begrenset vi det litt (har familie vi flyr en del til).

Imidlertid; når man først er fremme, syntes ihvertfall vi at det var NULL stress på sydenresort. Herlig avslappende for store og små, og vi gjør det gjerne igjen!

Og de fleste er vel ok på flytet, om man har med litt snakcs, leker, forsøker å sove litt, har med bærbar dvd. Og hjelper ikke noe av dette, er det uansett kun noen timers skrik det er snakk om.

Vi valgte for øvrig feriested ut fra flyreisens varighet = Mallorca for oss.

Vi har reist med begge våre i den alderen, og ikke opplevd at det var noe stress. Heller tvert imot igrunnen. Det kan være mer styr å ha dem hjemme enn på stranden 😉
Flyturen er jo kanskje det "kritiske punktet", men med litt planlegging og små overraskelser underveis, så har det gått overraskende greit for oss. Også på 12 timers flytur til Thailand.

Det er ikke mer stress i utlandet enn hjemme. Nesten tvert imot. Det KAN være stress, det kommer jo an på hva man gjør. Man må velge selv.

Hyacinth skrev:

Det er ikke mer stress i utlandet enn hjemme. Nesten tvert imot. Det KAN være stress, det kommer jo an på hva man gjør. Man må velge selv.

Enig. Vi spiste feks. både take away hjemme i leiligheten, og en god del på hotellets restauranter. Ikke noe vi ville gjort uten barn, men det gjorde det enklere for oss da vi var der. Frokost handlet vi inn til selv og ordnet selv.

I utgangspunktet syns jeg det er helt uproblematisk å reise med småbarn, men 2 års alderen var den mest utfordrende for å si det mildt.

Men nå var minsten en propell som løp fort og langt uten mål og mening og uten å snu seg for å se om vi fulgte etter.
Han var også klåfingret og lot ingenting stå i fred, så stort sett alt utenom å holde seg hjemme var stress i denne perioden.

Vi har reist med våre fra de var 9 uker gamle og i snitt en gang i året. Akkurat 2 års alderen er den minst festlige, men når man bare har kommet seg frem til stedet så er det ikke noe stress. Vi legger opp ferien etter ungene og vi holder feks leggetider uansett hvor vi er.

Den type ferie du skisserer er jo ikke anderledes enn å feriere i Norge, det er bare litt varmere. På et resort vil dere ikke merke noe til at dere er i et anderledes land i det hele tatt. Jeg personlig finner det mer stressende enn å leie en leilighet et sted i utlandet, men hver sin smak.

Ja, Knerten har aldri flydd, så jeg vet ikke hvordan det ville være. Også er det jo det med døgnrytmen. Pr i dag er han lett å legge, men slikt forandrer seg jo, og å reise bort kan jo rote til det meste..

Sist helg var vi hos svigermor, som jo er kjempekjekt, men det er stress også, for ja, han er en klåfinger. Og svigermor har katt (derved kattemat, kattevann og kattekasse) og ei åpen hylle enden av underskapet på kjøkkenet, med alt fra batterier til hvitløk. Ting og tang å klå på både her og der. Slike turer er sikkert med på å forme mannens syn av at å reise med barn er stress...

Vi kjører 7-8-9 timer hver vei når vi besøker besteforeldrene hans vi, og det går egentlig ganske greit, men da stopper vi jo på bensinstasjoner for å bytte bleie, for å få oss noe mat og sånn, og evt for å forflytte mannen til baksetet når gutten ikke vil sitte alene mer. Noe helt annet enn å fly mange timer i strekk.

Jeg aner jo ikke hvordan en toåring er, jeg har bare en på pr i dag 17 mnd...

Flyturen til "syden" er betraktelig kortere enn kjøreturen du beskriver og det er fullt mulig å gjøre den spennende. Døgnrytmen trenger ikke bli forskøvet om dere ikke reiser til en totalt annen tidssone.

glitterchick skrev:

Den type ferie du skisserer er jo ikke anderledes enn å feriere i Norge, det er bare litt varmere. På et resort vil dere ikke merke noe til at dere er i et anderledes land i det hele tatt. Jeg personlig finner det mer stressende enn å leie en leilighet et sted i utlandet, men hver sin smak.

Jo, det er annerledes enn å feriere i Norge, for ferie i Norge er å kjøre rundt 40 mil og så bo hos enten mine foreldre eller hans mor. Det er ikke lekeplass, ikke noe badebasseng (utenom evt et oppblåsbart på verandaen om det er varmt) og evt å dra til badeplass da, et stykke unna.

Jeg personlig ville finne leilighet mer stressende tror jeg, enket ved strand, pool og lekeplass hørtes fint ut for meg. Kjøkkenkrok så vi kan lage mat om vi vil, men ferdig mat lett tilgjengelig i nærheten.

Jeg har vært i utlandet med 2-mnd gammel unge, med ettåring, toåring, treåring og fireåring. Da storebror var 3 var lillebror ganske nyfødt - gikk fint, da storebror var 4 var lillebror 1. Det gikk også helt fint. Og når barnet er to år, får det jo eget flysete også - og da er også flyturen overkommelig, tenker jeg.

Det jeg mente var at dere trenger ikke være redd for at det skal bli for eksotisk.

Vi har reist mye med ungene våre og vi synes det er herlig å feriere i utlandet. Reisene våre har vært litt annerledes etter at vi fikk barn. Det er en del ting som må planlegges bedre og det er noen måter å feriere på som utgår så lenge barna er små.

I fjor var vi i Midt-Østen, krysset vanskelige grenseposter, reiste med buss, og reiste mye rundt omkring med en baby på 7 mnd, en gutt på 3,5 og en på 6,5. Det gikk supert, men det krever noe helt annet enn om vi skulle bare vært oss to voksne selvsagt.

Vi har også reist på andre turer både i Sør-Europa og i Nord-Europa fra ungene bare var 3-4 mnd gamle. Vi ser ikke så mange hindringer når det gjelder reiser, annet enn at vi skygger unna de mest lurvete stedene.

Resorts må vel være utrolig lettvint med en toåring.

Eksotisk er jeg ikke redd for at det skal bli. Jeg er ikke egentlig såååå redd uansett jeg da. Men jeg trenger fornuftige argumenter for å få mannen til å forstå at:
1) Det ikke er stressende
2) Det er behagelig
3) Det kan være fornuftig å penger på å reise bort ei uke eller så på sommeren selv om vi a)Lever på en inntekt frem til sommeren, og derfor tærer på sparepengene og b) egentlig sparer til å ha egenkapital nok til å kunne flytte...
4) Siden vi ikke har vært på mer enn EN skikkelig ferie siden vi ble sammen (Jeg tror forøvrig muligens jeg overdrev med et år, vi har vel bare vært sammen siden sommeren 01, så det er vel ikke mer enn 8,5 år) så skader det ikke med en i år... vi hadde tross alt ikke ferie i det hele tatt i fjor (Joda, vi har hatt våre feriedager, men det er en dag i uka siden august, for å ikke trenge sååå stor permisjonsprosent i fjor høst som vi har denne våren...

Jeg ser jo at det egentlig sikkert er logisk å bli hjemme. Og vi blir sikkert det. Men... det hadde vært deilig...

(Siden han er rett under to år (og koster 250 kroner ifølge ving) så har han vel ikke eget sete? To år blir han nemlig 19. august, og da er vel barnehagen åpnet? Ikke at det er noe problem å ta am ut av barnehagen selvsagt, men det var det der med å ha nok feriedager, siden vi altså bruker det meste på at minst en av oss skal være hjemme fra 1. juli til barnehagen begynner...)

glitterchick skrev:

Det jeg mente var at dere trenger ikke være redd for at det skal bli for eksotisk.

Resorts er sjeldent særlig eksotiske. Det har du rett i.

Eldstesønnens kommentar da vi gikk rundt i gatene i Jordan var "Dette er jo nesten som i Oslo jo". Året før hadde vi gått rundt på Grønland i Oslo.

Jordan var eksotisk for ham, men såå ulikt Norge var det ikke.

I min verden er det ikke mest logisk å bli hjemme. De fleste trenger litt ferie og nye impulser i ny og ne. For meg fremstår det MYE mer stressende å kjøre 7-9 timer og så bo hos noen som ikke har ok barnesikkert hus. En flytur er jo lagt mer opp i etapper, og man beregner seg jo ok tid, så går det meste bra.

Jeg opplever det som langt mer stressende å kjøre på sommerferie til mine foreldre (12 timers kjøretur) enn å reise med fly 5 timer med alle tre.

Det er nok ikke noe mer stress med en slik ferie enn å bli hjemme, men det er jo dyrt med resortferier. Så økonomisk kan jeg ikke gi deg noen gode argumenter. Hva er han egentlig redd for st skal bli stress?

Hatti, nå ble jeg kjempeinteressert i å høre mer om den ferien deres!

Vi har reist mye med Herremannen og jeg syns ikke det har vært det minste stressende. Visst må man passe på ved bassenger osv, men den ene kan jo slappe av mens den andre overvåker/leker og så bytter man med hverandre. Selve reisen har alltid gått bra, men nå har vi en sønn som er veldig glad i å sove når han flyr (og han har reist veldig mye med fly for å være snart 7 år). Vi har sett til å ikke gi ham for mye sukker (juice, brus, frukt, godteri etc) før avgang så at han ikke er sukkerhøy når flyet tar av samt om mulig sett til at han har vært litt trett (så lenge han ikke blir overtrett) og da har flyreisen gått bra.