Utfordringer ved å ha mange barn i klassen med dårlig økonomi og annen kultur

Vi har en skole som til dels er preget av mange barn med fremmedspråklig bakgrunn og dårlig økonomi. På Lilles trinn/klasse er det mange og Lille er eneste norske jente. Minst 1/3 av klassen bor i bittesmå kommunale boliger, flere har foreldre som bruker tolk, mange har ikke erfaring med norsk skolesystem, mange har ikke bil, noen pleier ikke å feire bursdag (vet ikke hvorfor).

Dette gir jo noen utfordringer til oss som bor i vanlig tomannsbolig, har dobbel inntekt og bil. Vi er veldig obs på slikt.


Vi tar alltid med ekstra barn når vi skal kjøre steder. Vi har tilbudt oss å spleise på bursdgasgaver og ikke delt kostnaden 50/50 (uten at det er kommunisert). Vi har heller ikke krevd inn penger i etterkant, hvis de ikke har betalt oss. Vi har meldt oss først til å ha vennegruppe (for å vise hvordan det gjøres, og for å sikre at de ihvertfall har en vennegruppe), vi vurderer også å spørre en som bor på meget liten plass og uten møbler og som ikke har pleid å feire egen bursdag om å ha bursdagen sin sammen med Lille hjemme hos oss. Vi ber med barn hjem og tilbyr oss å kjøre dem hjem etterpå. Vi sender med Lille ekstra mat på skogtur så hun kan dele om noen har glemt grillmat.

Hvordan gjør andre det for å skape godt klassemiljø under slike forhold?

Jeg merker det er litt krevende å alltid skulle være på tilbudssiden, og omtrent aldri få tjenester tilbake, men sånn må det jo nesten bare være.

Vi har ikke samme utfordringer, men på noen klassetrinn har det vært endel foreldre som ikke har samme forhold til friluftsliv som de andre (vi bor midt i friskusland). Da kan det lønne seg å tenke at noe vi ser på som rimelig lavterskel - f.eks. overnatting i telt/gapahuk ikke er det for alle, både praktisk og økonomisk.

Vi har hatt god erfaring med å holde sosiale happenings på skolens område, det virker som det er lettere å få til. Vi er heldig som har stort uteområde med mulighet for grilling og leker, og hvis vi vil kan vi låne både skolekjøkken og gymsal. Klassen til minste skal for eksempel ha overnatting og pysjparty i gymsalen en fredag om ikke lenge.

Man MÅ ikke i skogen hele tiden, spesiellt overnatting ute tror jeg er en dealbreaker for mange.

Neket skrev:

Man MÅ ikke i skogen hele tiden, spesiellt overnatting ute tror jeg er en dealbreaker for mange.

Nei, jeg vet jo det. Men man må jo tenke nytt hele tiden, og det fordrer igjen at man er PÅ og ikke kan gå på rutine. Og forslagene må komme fra oss som har overskudd og ressurser.

Jeg vet også at en skole i nærheten har hatt suksess med å feire bursdager samlet. De samler alle på trinnet som har bursdag i løpet av en mnd og har en felles feiring. Jeg mener de gjorde noe lurt med gavene også - ingen gaver kanskje? Husker ikke.

Pelle skrev:

Nei, jeg vet jo det. Men man må jo tenke nytt hele tiden, og det fordrer igjen at man er PÅ og ikke kan gå på rutine. Og forslagene må komme fra oss som har overskudd og ressurser.

Men hva med overnattingstur til gymsalen da, for eksempel? Det er minimum pes å organisere. De sover på matter, bestiller pizza (kan jo ha med egen mat også for å få ned kostnaden), og tar frokost hjemme dagen etter. Null pes.

Hvordan forholder skolen seg til dette? Jeg tenker at dere kan gjøre en forskjell, men det vil være hva som kommuniseres via skolen som blir styrende. Vi har hatt god erfaring med tolker på foreldremøte og klare lister over forventninger - men man kan da tippe over i detaljstyring som andre foreldre ikke helt aksepterer, ref beløp til gave i klassebursdag/hvem man inviterer etc.

Til og med jeg sliter litt når det bare innkalles til telttur/overnatting uten at det følger med en liste over anbefalt utstyr. Enda jeg pr. def. verken har dårlig økonomi eller annen kultur.

Her jeg bor, i friskusland, virker det som om en del ikke forstår at alle disse skogsturene ikke nødvendigvis er lavterskel...

Vi har de samme utfordringene, særlig i knertens klasse. Og vi gjør akkurat som deg. Integrasjon er ikke bare enkelt, men vi får forsøke som best vi kan.

Og noen ganger får man små seire. I går fikk vi beskjed fra en av gutta at han kommer i bursdagen til knerten. Det har han ikke gjort før, så da ble vi glade. Han fikk til og med lov til å spise middag hos oss i forrige uke. Tidligere har de vært redde for at vi skulle gi ham mat som ikke var halal, men nå stolte de nok på oss til at det var greit. Det viste seg at han likte fiskegrateng (som han aldri hadde smakt før). 😀

Neket skrev:

Men hva med overnattingstur til gymsalen da, for eksempel? Det er minimum pes å organisere. De sover på matter, bestiller pizza (kan jo ha med egen mat også for å få ned kostnaden), og tar frokost hjemme dagen etter. Null pes.

Null stress nå, var mer et eksempel. Men ja, sikkert et godt alternativ.

Ok, jeg fjerner eksempelet om skogstur fra hovedinnlegget, for det i seg selv var ikke poenget.

Jeg er bare innom tråden for å si: Heia, Pelle Du er et gullegodt menneske. Bra jobba!

Synes du er kjempeflink! Selv tviler jeg på at jeg hadde orket (beklager den upolitiske ærligheten), jeg har av diverse grunnen en del ansvar andre steder og merker godt - som du selv sier - at det koster å være "på".

him skrev:

Jeg er bare innom tråden for å si: Heia, Pelle Du er et gullegodt menneske. Bra jobba!

Synes du er kjempeflink! Selv tviler jeg på at jeg hadde orket (beklager den upolitiske ærligheten), jeg har av diverse grunnen en del ansvar andre steder og merker godt - som du selv sier - at det koster å være "på".

Ja, det koster. Og det er kjipt å ha med folk hjem og aldri bli invitert tilbake.
Vi gjør det jo fordi vi vil at barna våre skal ha en god barndom med hyggelige venner.

En annen ting som har fungert veldig bra hos oss er internasjonal dag på skolen. Det hjelper jo ikke så veldig på det med at man ikke blir invitert hjem og sånt, men det ble en fin arena for å treffe de andre foreldrene i det minste - og det ble overraskende stort engasjement.

Vi har det hver høst, i forbindelse med FN-dagen, en kveld på skolen med buffet/koldt-bord der alle tar med mat fra sitt hjemland/et sted man har tilknytning til. Så spiser vi (masse utrolig god mat) og koser oss. Vi har fått hjelp fra kommunen med oversettelse av informasjon, og mange som aldri er på andre sosiale ting syns dette er et kjempefint opplegg. Vi har for hele skolen (liten skole), men det går jo an å ha på trinnet også.

Men igjen, noen må jo organisere.

Du kan være stolt, Pelle! Så flinke dere er.

Jeg synes det er lurt av deg å anerkjenne at det er litt strevsomt.

For egen del bruker jeg litt tankevirksomhet på å skille mellom kulturforskjeller og bare teit oppførsel. For sistnevnte forekommer visst i alle kulturer.

Så bra, Pelle! Blir rent rørt, jeg. Det dere jo får igjen, da, er egne unger som lærer inkludering og empati gjennom dere foreldrenes eksempel, og det blir bra folk av slikt.

Vi har også hatt en sånn klasse til eldstemann. Det som er viktig er at man legger listen lavt. Gjerne slik at barna kan gå alene til alle klasse arrangement på fritiden. Da kommer iallefall barna, om ikke foreldrene blir med. Spill kveld på SFO, internasjonal dag der alle oppfordres til å ta med mat fra sitt hjemland eller område, utelek I akebakken ved skolen på vinteren har vært veldig velykket med stor oppslutning. Alle arr. som krever biltransport, fritidsutstyr eller koster noe bør legges bort, for de blir helnorske arr.

Bursdagsfeiringer er vanskelige i slike miljø, der kommer de gjerne ikke. Får større oppslutning fra fremmedkulturelle om man inviterer personlig til foreldrene (sms holder ikke) og forteller på forhånd hva menyen er. (Vi har ofte servert pizza, og da er pizza margarita en vinner)

Tolking på foreldremøter er særs utfordrende syns jeg. Det blir så mye bakgrunnstøy i rommet når det skal tolkes til flere språk, og lærere har ikke tradisjon for å ta pause slik at tolken kan prate i pausen. Her hadde det vært en stor fordel om tolkene pratet I headset I et annet rom slik at det blir mulig å følge med på det som blir formidlet av lærerne. Det er ofte mulig å snakke med de som har tolk likevel, om man bruker litt tid og ikke for vanskelige ord.

Om jenten din blir veldig alene som jente pga kulturelle begrensninger, som blir stadig mere aktuellt jo eldre de blir, ville jeg tenkt over å bytte skole for å få et miljø til henne.

Her er artikkelen om skolen med de lure bursdagene:

http://www.budstikka.no/nyheter/nyheter/tuva-7-far-n-presang-til-bursdagen/s/2-2.310-1.7940786#am-commentArea

Jeg har kollegaer med barn på den skolen, og de er veldig fornøyde med opplegget.

Tankevekkende innlegg! (Vi flytta bevisst (og sikkert feigt) fra en skolekrets med over 90 % fremmedspråklige på første trinn - for min del også litt fordi en tremenning av barna hadde opplevd grov mobbing som den eneste etnisk norske i sin klasse i samme del av byen.)