Polyanna skrev:
Selvsagt. Veldig lite diskriminering eller forskjellsbehandling skjer bevisst, tror jeg.
Det er faktisk et veldig vesentlig poeng.
Selv ikke den ene jeg kjenner som er et skrekkeksempel forskjellsbehandler med bevissthet rundt konsekvensene. Hun gir bare datteren rosa dilldall og fjås fordi hun mener at "jeg vil ikke at hun skal måtte bekymre seg for alt mulig rart og drive med sånne tunge greier. Jeg vil at hun skal ha et enkelt liv slik jeg har".
(Neida - jeg ble ikke voldelig da heller. Men jeg fikk skrubbsår på haka da den traff bakken under meg fra stående høyde.)
Moren følte at sånne ingeniør- og mannegreier med verktøy ble så slitsomt og ville ikke at datteren (som hun overførte sine følelser til) skulle plages med dette. Datteren hennes skulle få kose seg, være jentete og ikke bekymre seg så mye. Moren mente jo at dette var et deilig liv og ønsket kun det beste.
Hadde moren vært bevisst så ville hun jo tenkt mer som meg (synes jo selvsagt jeg - i mitt hode er det jo
jeg som har rett...

), og tenkt at datteren skal ha størst mulig valgmulighet når hun blir større og finner ut selv hva hun liker.
Det rare er at moren er svært bevisst på dette overfor sønnen, mens datteren skal få kose seg. Alt i oppriktig beste mening.