Fortell meg om søndagsskole

Dere som har barn som går/har gått på søndagsskole, hva gjorde de der, og hvordan var det lagt opp?

Er det hard forkynnelse eller er det mest kos og hygge? Hvis Poden begynner på Søndagsskole, vil han lære om synd og skam og helvete på noe vis?
Vil han lære noe? Eller er det mest boller og sang?

Er det store forskjeller på hva de gjør på forskjellige søndagsskoler?

Er det et problem for noen (oss? Poden? Søndagsskolen?) at vi foreldrene ikke er kirkekristne? `

Det er jo påske. Man må lure på slikt da.

Den søndagsskolen jeg gikk på var ekstremt synd/skyld/skamfokusert, ser klart og tydelig for meg 40 år etterpå flanellografen med ett rosa syndfritt hjerte, ett rosa med svarte prikker (der plasserte jeg meg selv), og ett helt svart. Jeg tviler vel på at dagens søndagsskoler er helt der, men det ville ikke vært aktuelt for meg å sende mine barn på noe såpass forkynnende uten at jeg var med selv og visste hva de fikk høre.

Jeg fikk aldri lov til å gå på søndagsskole, jeg, så mitt forhold til den slags er preget av barndommens lysegrønne misunnelse hver mandag, da venninnene mine satt på skolen og sammenliknet søndagsskolebøkene sine - de med gullstjerner, som de fikk for oppmøte, i.

Det tror jeg kommer helt an på kirken, menigheten, presten, den som avholder søndagskolen og en rekke annet. Men jeg tror de fleste statskirkesøndagsskoler er mest boller, sang, kristne historier og samtale. Det er garantert ikke noe problem at dere ikke er kristne selv.

Hvis Hiawata hadde ønske om å bli med på søndagsskole tror jeg at jeg hadde forhørt meg litt med kirka først og sondert terrenget.

Jeg gikk på søndagsskole, men det eneste jeg husker er at vi fikk stjerneklistremerker i en bok for oppmøtet. Så om det var mye snakk om synd og skam så var det ikke noe som satte nevneverdige spor.

Ikke så veldig til hjelp, kjenner jeg.

Greit å høre om alle variantene. 🙂

Jeg ser også for meg at det er mest sang og historier og slikt. Poden er litt nysgjerrig på hva det er, og jeg vurderer å ta han med noen ganger for å teste det ut når vi har flyttet utafor byen. (vi flytter til sommeren).
Men da er et litt greit at jeg vet hva det handler om selv først, kjenner jeg.

Jeg gikk på søndagsskole til jeg var 13 år! Og har bare gode minner.
Inger, søndagsskolelæreren var bare blid og hyggelig, selv om hun nok hadde noen tøffe tak med noen av de tøffe guttene.

Vi gikk av gårde en gjeng på 15-20 unger i ulik alder til kantina på Yrkesskolen.
Alle fikk gullstjerner på himmelen eller gullfisk i garnet for hvert fremmøte, et lite bilde som illustrerte et bibelvers når vi hadde vært et visst antall ganger og sangbok når kortet var fullt.
Det var mye sang og prat og flanellografen var fremme hver søndag.

Den gangen gikk "alle" på søndagsskolen og det var nok et lite pusterom for sjømannsfruer og slitne foreldre i små leiligheter.

Ungene mine har ikke gått på søndagsskole, men de har alle tre vært innom på Klubben i kirken, og selv om vi ikke er kirkegjengere syntes jeg det er helt greit. Det er aktiviter hvor ungene er sammen med venner. Pizza , bowling, klipp og lim, sang og rollespill uten at det blir "svett" på noen måte.

Det er de samme voksne som er ledere på søndagsskolen og for meg så virker det som et trivelig miljø hvor ungene får et snev av noe som de ikke får hjemme.
Spennende på samme måte som enhver annen fritidsaktivitet.

Jeg gikk på søndagsskole. Flanellograf, bok med gullfisker, barnesanger og kjente bibelhistorier som ble gjenfortalt. Ingen synd og skam - kun koselig.

Mine går i metodistkirken i byen. Sanger, historier, men ikke noe fanatisk. De tegner, maler, baker perler osv. Veldig koselig. Verken far eller jeg er kristne, men besteforeldrene er og vi synes det er helt ok at barna kan tro på det de vil 🙂

Jeg har vært søndagsskolelærer. Ingen synd og skam, fortellinger fra bibelen, sang, en bønn, aktiviteter og leker til dagens tema og forsvinnende lite boller og saft.

Jeg gikk på søndagsskole. Vi lærte historier fra bibelen og at vi måtte bære snille med hverandre. Synd og helvete ble aldri diskutert ... Ikke som jeg kan huske. Men det er sikkert stor forskjell på søndagsskolene.

Jeg gikk 3 ganger. De to første fordi pappa presset meg (han ville gjerne ha noen timer for seg selv søndagsmorgen de helgene han hadde oss), og fordi jeg fikk gullstjerne i boken. Tredje gangen ble det snakk om synd og skam og sånt, og jeg husker at jeg ikke følte meg spesielt vel i den forsamlingen da. Pappa oppfattet at jeg ikke synes det var noe moro der lenger, og det ble ikke noe mer snakk om søndagsskole.

Det er nok ikke Einar Gelius eller Bjørn Eidsvåg som har ansvaret for pensum ihverfall. Får inntrykk av at HI ser på søndagsskole som er slags kulturtilbud i den store kulturtilbudjungelen som vi i dag "shopper" fra etter forgodtfinnende. Enten så er man kristen og har søndagsskolen som en del av den religiøse sosialiseringen av barna sine eller så et man agnostiker og ser på det som indoktrinering av trangsyn. Synd og skam er dessverre en sentral del av det kristne budskapet.

Brutus_ skrev:

Det er nok ikke Einar Gelius eller Bjørn Eidsvåg som har ansvaret for pensum ihverfall. Får inntrykk av at HI ser på søndagsskole som er slags kulturtilbud i den store kulturtilbudjungelen som vi i dag "shopper" fra etter forgodtfinnende. Enten så er man kristen og har søndagsskolen som en del av den religiøse sosialiseringen av barna sine eller så et man agnostiker og ser på det som indoktrinering av trangsyn. Synd og skam er dessverre en sentral del av det kristne budskapet.

Dette var vel ikke helt fordomsfritt. Jeg vil si at synd er en del av budskapet, men skam? Nei, i beste fall en misforståelse. Ingen forkynnelse om synd uten fokus på tilgivelse og kjærlighet. Mulig det dessverre har vært annerledes enkelte steder for noen tiår tilbake.
Søndagsskole er et fint tilbud for barn, for eksempel mens de voksne er på gudstjeneste.
Jeg er enig i at det ikke er en form for kulturtilbud, men det har lav terskel og er ikke ment å være bare for spesielt interesserte.
Det kan jo prøves ut 🙂. Det er ikke noe i veien for at foreldre er med for å se hva som foregår, hvis en skulle være usikker.

Brutus_ skrev:

Det er nok ikke Einar Gelius eller Bjørn Eidsvåg som har ansvaret for pensum ihverfall. Får inntrykk av at HI ser på søndagsskole som er slags kulturtilbud i den store kulturtilbudjungelen som vi i dag "shopper" fra etter forgodtfinnende. Enten så er man kristen og har søndagsskolen som en del av den religiøse sosialiseringen av barna sine eller så et man agnostiker og ser på det som indoktrinering av trangsyn. Synd og skam er dessverre en sentral del av det kristne budskapet.

Jeg vil at sønnen min skal finne ut av saker og ting. Han vet at vi ikke er direkte kristne, men han er nysgjerrig på søndagsskolen siden en venn av ham har snakket om det. Jeg syns ikke det er verre å sende ham på søndagsskole for å finne ut om det er noe for ham, enn å sende ham på fotballtrening.

Fotballtrening kan være direkte skummelt. Det er flere som blir fotballidioter enn kristne, føler jeg.

Synd og skam er jo blitt aldeles umoderne, så det forkynnes yderst lite, er mitt inntrykk. Men for eksempel påskebudskapet blir jo litt tynt uten synd, siden poenget er syndsforlatelse. Det blir litt rart for meg å ønske kristen forkynnelse (som jo søndagsskole vil inneholde) uten noe snakk om synd og syndsforlatelse.

Pelle skrev:

Jeg gikk på søndagsskole. Flanellograf, bok med gullfisker, barnesanger og kjente bibelhistorier som ble gjenfortalt. Ingen synd og skam - kun koselig.

Sånn var det når jeg og gikk på søndagsskolen, veldig koselig 🙂
Mine to eldste gikk også på søndagsskole, jenta storkosa seg, mens gutten min lurte på om han kunne få slippe- han orket ikke å sitte i ro

Men du kan jo sjekke om Gelius har startet en søndagsskole. Han introduserer syndsfri påske, faktisk: http://www.vl.no/kristenliv/gelius-jesus-dode-ikke-for-vare-synder/