Spinoff: Hvordan gi faen?

Jeg føler at det kommer litt med alderen. Jeg kjenner at jeg er mer avslappet til veldig mye etter at jeg har blitt eldre og tryggere på meg selv.

En 80 % melder seg. Det handler om å klare å se hvilke oppgaver som krever alt du har gitt alt og hvilke oppgaver hvor det faktisk holder med mye mindre. F.eks. holder det gjerne å støvsuge stuen og barnerommene før en barnebursdag, man trenger ikke å rundvaske, for det må man jo uansett gjøre etter bursdagen, så hvorfor bruke to timer mer på forberedelser enn man trenger.

Jeg er enig med Esme i at det er meningsløst med dårlig samvittighet hvis det ikke kommer noe konstruktivt ut av den dårlige samvittgheten. Men innimellom kan jo litt dårlig samvittighet være riktig så nyttig og få en til å finne nye løsninger.

Enig med mange over her. Det kjem med alderen, og heilt klart øving. Med nokre år på baken har ein erfaringar som hjelper ein godt på veg.

Min hestekur mot å ta på seg for mykje på jobben var å få eit sjukt barn som aldri vil bli frisk. Ikkje ein "metode" å trakte etter, men det verkar. Ein går i tenkeboksen og innser at det er mykje som er viktigare enn å gjere sjefen ekstra happy. Før kunne eg gå heim med dårlig samvittighet, og tenke på alt som skulle gjerast. No lukker eg kontordøra og er fri. Eg gjer likevel ein god jobb. Eg gjorde meir før, men kvaliteten på arbeidet var ikkje like bra som det eg gjer i dag.

smilefjes skrev:

Jeg syns ikke det er teit. Det er en av mine aller mest vanskelige mentale øvelser å klare å si at håkkei - nå skal noen andre få ta ansvar. Og det kan hende det medfører at noe går galt. Og jeg skal ikke rydde opp, stupe inn eller noenting - jeg skal la det gå og la andre ta ansvar for seg selv og lære the hard way at de faktisk må stå for dette ansvaret. Selv. Det er virkelig ikke lett altså.

Det virkelig vanskelige er når man må delegere, men likevel ta støyten hvis the shit hits the fan. Jeg synes det er veldig krevende å la være å forklare når andre ikke har gjort jobben sin. Men er det mitt ansvar, så er det mitt ansvar.

Jeg trodde jeg var medlem av 80% community, men hadde visst meldt meg ut. På tide å melde seg inn igjen og dro opp tråden igjen for flere gode råd.

Det jeg må øve meg mest på er å gi litt mer beng i hva andre syns om meg. Gi litt mer blaffen i at andre kanskje synes jeg var ego, og ikke så omtenksom, at jeg kunne ha gjort jobben bedre hvis jeg hadde brukt mer tid. Jeg har prøvd å analysere om disse følelsene kommer ut i fra avlat, og det tror jeg ikke. Jeg tror det er en beinmargsrefleks som må avlæreres.

Melder meg inn i øveklubben. Ikke hjemme, der er jeg superflink til å la humla suse, delegere og kose meg selv om ting ikke er perfekt - og det har jeg alltid vært. Men når jeg er på besøk hos andre og ikke minst i møte med (kravstore) foreldre på jobb - ikke... Så må øve på tankemønster før jeg begynner på jobb igjen.

Jeg tror det har litt med selvtillitt og gjøre også, sammen med øvelse.
Det siste året så har jeg blitt flinkere til å gi faen og så gi faen i tankene og følelsene om at jeg ikke gjør det jeg burde gjort eller ikke gjort.

Jeg er beinhard på "dårlig samvittighet"-kortet. Gjør noe eller ikke gjør det, men pip ikke til meg om din dårlige samvittighet. I alle fall ikke gjentatte ganger.

For øvrig; det Esme sa.

Jeg har blitt riktig flink.

I hvertfall veldig mye flinkere enn det jeg var. Mye fordi jeg har fått veldig mye bedre folk å delegere til, så klart.

Jeg har falt ned til 60%, så jeg må vurdere å øke på litt faktisk. Men nå er det så travelt at jeg gidder ikke før barna blir litt større.

Det er ikke noe oppbyggende å alltid måtte enten gi 110%, eller så er det å "gi faen" og man kan like gjerne gjøre ikkeno'. Vi stiller sjelden sånne krav til andre, så det er bare tåpelig å gjøre det mot seg selv også.

Melder meg inn i the 80% community!

Jeg vil påstå at jeg er 90 % på jobb og 60 % hjemme. Vurderer å balansere forholdet litt, spesielt siden jeg ser at det, overraskende nok, ser ut til å fungere helt greit for enkelte å bare levere 50 % på jobb.

Jeg blir stimulert av å yte maks, får nærmest kick av å fokusere skikkelig på en oppgave. Det gjelder ikke alt, da, men særlig arenaene jobb, trening og hobbygreier. På hjemmebane gjelder det samme, å yte = energiboost. Ofte oppleves det som en spiral; jo mer jeg står på, jo mer energi får jeg, jo bedre jobber jeg osv.

Så er det områder hvor jeg ikke er villig til å legge ned mer enn minimal innsats, og når jeg har bestemt meg for det tenker jeg ikke mer på det. Jeg tør påstå at jeg aldri har dårlig samvittighet for ting som ikke blir gjort, eller ikke blir gjort så bra som de kunne blitt. Hva nå det er. Jeg får egentlig bare dårlig samvittighet når det er en god grunn til det. At jeg har behandlet noen dårlig etc.

Jeg vil melde meg inn 80 %-klubben. Det hørtes meget fornuftig ut. Sliter spesielt på jobb.