Hvordan har du det EGENTLIG på 17. mai?

Hva liker du/hva liker du ikke ved 17.mai?

Jeg liker alt ved vår feiring.

Jeg liker ikke stresset før, med klær som skal strykes, tog som skal nås, kaker som skal leveres her og der, osv. men stort sett liker jeg det meste med 17.mai etter at stresset er ferdig. Nå har vi tatt vår tørn i komiteer med begge barna, og det er deilig at vi nå står mer fritt til å bruke dagen som vi vil. Barna er heller ikke så opptatt av å være på skolearrangementet (ungdomsskolen har f. eks ikke arrangement) og vi kan gjøre det som passer oss.

Jeg hadde 17. mai oppe til vurdering i fjor, og ble enig med meg selv om hvor vi skulle legge lista. Og det gjorde at jeg fikk en veldig fin feiring i år.

Oppmøte på skolen er så tidlig (8.45) at vi ikke tar oss tid til noe annet enn å spise og komme oss avgårde. Ikke noen fancy frokost heller. Det tar jo en liten evighet å gå i tog, men det er stas. I år gikk jeg med toget (som klassekontakt for knertens klasse hvor ganske mange skulle gå), og det var ekstra gøy. Etter toget fant vi et sted å spise lunsj. Jeg hadde gjort litt research, så selv om vi ikke hadde noen bordreservasjon så fikk vi bord etter ganske kort tid (10 minutter å vente). Deretter dro vi på ungenes skole hvor vi kjøpte kake og prata med foreldre mens ungene kastet på blikkbokser og deltok i sekkeløp. Så gikk vi hjem og hadde en sløv kveld hjemme. Ungene var godt fornøyde, og jeg følte at det var veldig lite stress. Så vi var svært fornøyde med dagen alle sammen.

I år bakte jeg ingen kake. Det har jeg alltid pleid å gjøre, men det har ikke vært noen som har spist den. Det var greit nok å ikke gjøre det. Det var kake nok å få kjøpt på skolen.

Siden skolearrangementet hos oss er i regi av korpset, så slipper vi unna alt dugnadsarbeid på 17. mai. Det bidrar nok til å senke stressnivået. Det hjelper også å ha unger som er såpass store at du ikke trenger å passe på dem hele tiden. De stikker ikke av og er fornuftige unger, så å passe på dem er ikke noe som krever noe av meg lenger. På skolearrangementet var det bare å sørge for å gi dem litt penger nå og da.

Jeg liker ikke at vesla står tålmodig i laaaang kø (halvtime?) på skolen for "fiske" premie, for så å få beskjed om at de er tom for premier når hun er nesten fremme. Snakk om skuffelse. Ble en populær aktivitet kan man si. Her burde vel de som var ansvarlige for akkurat det området se at de kunne gjort det litt annerledes.

Sånn ellers liker jeg ikke å pynte meg så det er en utfordring, men føler da jeg greier å se ok ut like vel. Morro å oppleve gleden barna har på denne dagen.

Jeg setter stor pris på at de ikke skal møte opp for å gå i tog før kl 11.

Jeg har alltid elsket 17 mai. Det var før vi fikk skolebarn. Da koste vi oss med lange frokoster og hadde tid til å se Folketoget og lignende. Nå er det egentlig mer stress enn noe annet. Opp tidlig, ikke tid til noe kosefrokost for ungene skal møte i toget kl 8.45 (og det er fullt kaos der, så vi må kjøre VELDIG tidlig), stresser med hva vi skal ha på oss, må ned på skolen og delta i foreldreansvar, ungene deltar i leker der eneste premie er snop de ikke kan spise (rart at ikke flere tenker over dette med allergier osv), det regner alltid og er bikkjekaldt, altfor mye folk på skolen så jeg får omtrent klaustrofobifølelse ... Jeg har alltid vært den som har fnyst litt av folk som sier de stresser med slike dager, for det er jo bare å planlegge. Og det er jeg veldig flink til, som regel. Men akkurat nasjonaldagen er bare blitt en dag jeg vil ha fort overstått, dessverre. Viktig å nevne at jeg ikke viser min "misnøye" overfor ungene overhodet. Hadde noen spurt dem om mora likte 17. mai, hadde de nok sagt at jeg elsket den. Så jeg skjuler det nok godt.

Gi meg heller jul. Jeg LEVER for julen.

Cumulus skrev:

Hva liker du/hva liker du ikke ved 17.mai?

Jeg liker:
-har et korpsbarn, og det er veldig, veldig stas!
-koselig lunsj med familie
-se på barnetog og folketog, særlig sistnevnte

Jeg liker ikke:
-lang dag med mye gåing og en del mer som skjer enn kroppen min tåler
-å fryse...
-store folkemengder og mye venting
-å klargjøre klær... Ikke så mye å gjøre, men misliker det

Selv om det er en ting mer på minussiden, så liker jeg dagen. Det er koselig og stemningsfullt og det med korpset er så stas at det teller trippelt.

Det jeg ikke liker er at hvert år vinner forfengeligheten over fornuften og jeg går i tog i pensko. I år hadde jeg bestemt meg for å bruke joggesko men når det kom til stykket trasket jeg i pensko lell.

Ellers liker jeg 17.mai. I år hadde vi fri og fikk et like blikk inn i andres virkelighet. Jeg prøver å ikke dvele ved det, for det var sannsynligvis den eneste gangen. Det er fint å jobbe på 17.mai også. Vi har ikke så mye opplegg. To i korps, og når folketoget er ferdig spiser vi pølser og is før korpsparaden og russetoget. Pølser og is til kveldsmat også

Liker egentlig ingenting. I år ble det spesielt ille, ikke minst fordi det var 7 grader, nordavind og øsregn. Barna var så kalde og våte i toget at de gråt. I tillegg satt jeg i 17. mai-komiteen og jobbet fra 8.30 til 16 med loddsalg og rydding. Kake og kaffe måtte jeg også stille med, og deltakelse på et titalls møter samt kanskje 10 timers jobbing med forberedelser dagene i forveien. Nasjonaldagen i år har bare stått for meg som et sort hull.

(Vi opplevde for øvrig det samme som dere, Luvi, som vi gjør omtrent hvert år - at det gikk tomt for premier i fiskedammen, noe som var ganske utrolig ettersom jeg fant ca. 500 uteglemte premier på lageret etterpå. )

Det jeg liker med dagen, er at barna har det gøy - men det hadde de ikke i år, så nå er jeg bare glad det hele er over.

Jeg stresser ikke i det hele tatt til eller på 17. mai. Men jeg synes det er utrolig kjedelig å være på skolen etter toget. Med leker og sånt. Jeg gleder meg til ungene ikke vil gå i tog mer, og at vi kan gå ut når vi vil, ikke når vi MÅ. Men jeg liker dagen, liker å gå i bunaden min. Men det var koseligere før gutta begynte på skolen.

Før strevde jeg med å like dagen, selv om jeg i prinsippet syns den er helt strålende!

Men nå har vi tilknytning til en fin feiring på skolen vår, med hyggelig frokost og samvær der, det er koselig å se på toget (jeg virkelig ELSKER Oslo-toget!) og så er det helt greit om dagen er ferdig etter det. Det er ingen dager jeg blir så sliten av som 17. mai, da. Mannen også. Han sover aldri på dagtid, men tror du ikke han sloknet på sofaen klokken 4 eller noe i går?!

Vi prøver å gjøre det greit for alle. Har valgt å dra bort to ganger, noe ungene liker godt. Ellers er vi ikke så opptatt av ting vi må gjøre. Ungene har aldri gått i toget i byen tidlig på dagen. De synes i bunn og grunn ikke tog er det helt store, men vi har deltatt i toget på skolen i mange år. Det er hyggelig å pynte seg, og de liker leker, lodd og lykkehjul. Så vår 17. mai består av litt god frokost, se litt på tv og få klær på til 14.45. Være på skolen fra 15-18 og hjem og slappe av. Noen ganger middag på kvelden, men vel så ofte har pølser og kaker dekket dette i løpet av dagen.

I år satt jeg i kommitéen på skolen, så litt mer å gjøre, selv om det gikk veldig greit. Poden hadde fått løpt rundt med venner i timesvis, de hadde vunnet småpremier de likte, og ikke minst var de der på slutten da de begynte å bare dele ut kaker fordi det var så mye igjen. 😉


Jeg liker ikke å være i sentrum/byen 17. mai, så det gjør vi ikke. Å vente, køer, måtte følge med hvor ungene er, stress, skynde seg, et.c. Derfor har vi også valgt bort det. Vi behøver det jo heller ikke, for skolen dekker opp det vi behøver, det er kjentfolk der, og vi støtter FAU.

Og så må legge til at vi slipper alt dugnadsarbeid i forbindelse med dagen fordi den lokale militærleiren lager opplegg for hele bydelen. Det er deilig. Aldri noe kakebaking eller loddsalg. Og moren min vasker og stryker bunadsskjorta og oppbevarer bunaden min... Selv om guttungen skal møte opp. 6.50, så gjør mannen min det, så jeg slipper jo lett unna.

Det eneste jeg ikke liker er å måtte stå opp tidlig (dog har vi annethvert år tidlig og sent tog, hhv 9 og 12) og som Tjorven tar vi oss ikke tid til noen stor frokost. Ellers synes jeg ikke 17.mai er stress og kakebaking og stryking av penskjorter er vel det eneste vi har av forberedelser.

Gårdagen var imidlertid ingen suksess. Det var ene og alene pga været. Regn, vind og kaldt. Hadde vi ikke hatt barn hadde vi blitt værende innendørs, men med førsteklassing følte vi at vi måtte bli med slik at han kunne gå i tog, som han hadde gledet seg til. Det endte med at de to minste var kalde og misfornøyde med en gang og alle unntatt mannen og storebror dro hjem igjen før det var gått en time. Storebror kom smågråtende tilbake til skolegården etter toget og var, på tross av gode klær og ullundertøy for første gang på flere uker, kald og trist. Ingen av oss hadde det minste lyst på is, kaker eller leker i skolegården og jeg lurer fælt på hvor mange som deltok på dette. Typisk at det var slikt ufyselig vær første år vi "måtte" være med, i fjor hadde vi strålende sol og varme.

Og to ting jeg er glad for:

- at vi ikke bor i Oslo; det barnetoget hadde drept all livsglede hos meg måneder i forkant.
- at mannen strøk bunadsskjortene.

Jeg liker 17.mai godt - men vi har en veldig lavterskelfeiring.
Vi går i tog (oppmøte 1045 - tar fem minutter å gå til oppmøteplass) - roper hurra, går hjem og ser på film, spiser mat (nybakte rundstykker var det i år) og gir barna fri tilgang til fryseren som er fylt opp med is - Så drar vi til enten min bror eller til et vennepar og spiser mat og kake før vi drar hjem.

Det jeg ikke liker ved 17.mai i år er at det er hverdag etterpå. Ikke at hverdager er så fryktelige, men det har vært godt og kunne vært oppe litt lenge og slappet mer av i forhold til leggetid og sånn.
I tillegg er 17.maitoget vårt et lite pisletog som ikke skaper et snev av høytidssteming - de går tre og tre på gangveien. det er to korps (små sådan), tre skoler og sikkert dobbelt så mange barnehager. Barnehagene hører ikke korpsmusikken en gang. Det er dødstrist! .- I fjor gikk vi i midtbyen - jeg elsket det. Jeg sitter i FAU og fremsnakker det som besatt for en annen gang også.

Spør meg igjen neste år når jeg ikke er i 17-mai komite. Neida. Joda. En gang til, så er vi ferdige med sånt.

Til vanlig syns jeg 17-mai er fint. Vi legger lista ganske lavt, og prioriterer hyggelig samvær med familie og venner foran femretters middag. Litt grillings og kake, det holder.

I år var det stress, vi var i 17-mai-komite, og klarte kunststykke å invitere 12 stk på middag samme kveld. Dessuten glemte jeg erfaringer fra tidligere tider, og hadde høye hæler selvom jeg ikke fikk sitte et sekund hele dagen.

Men sånn ellers, det eneste jeg ikke liker er at vi må opp så tidlig. Ungene går rundt Skaugum, og må stå klare og pyntet på bussholdeplassen ti over halv sju. Det er tidlig på en fridag altså.

Jeg liker at ungene gleder seg så voldsomt til det, og så synes jeg det er morsomt å se på barnetoget i Oslo.

Jeg liker ikke at dagen er så bundet opp med ting vi må, og så synes jeg det er så klaustrofobisk i Oslo sentrum på 17. mai at jeg er langt fra sikker på at barnetoget er verdt det. Jeg misliker arrangementet på skolen, men i år sto jeg i kafeen, og det var faktisk relativt morsomt (om enn ekstremt hektisk). Det beste var bittesmå barn som sto der og ruget og lurte på hvordan de best kunne disponere 20-kroningen sin.

Bluen skrev:

Og to ting jeg er glad for:

- at vi ikke bor i Oslo; det barnetoget hadde drept all livsglede hos meg måneder i forkant.
.

Veldig enig. Da vi bodde i Oslo (heldigvis uten skolebarn) var vi i sentrum på 17. mai én gang, det skjer ikke igjen.

Vi legger lista ektremt lavt når det gjelder 17. mai. Men gutta digger dagen, så noe gjør vi vel riktig likevel.