Må eller måtte?

Hva blir mest riktig?

"Måtte du aldri glemme å..." eller "Må du aldri glemme å..."

Dette er en sånn greie man "alltid" har brukt på en måte, men så sitter man altså der og skal skrive setningen og plutselig er det ikke så opplagt lenger allikevel. Og jo mer man grubler, jo mer knoter man det til.

Derfor: Hva er egentlig riktig?

Hvis det er f.eks et ønske, er det måtte.

Måtte

Må du aldri glemme å pusse tennene/whatever, det blir jo en snodig setning.

Begge deler går, men det er nok vanligere med «måtte». Jeg får 15 000 Google-treff på «må hell og lykke», men 40 000 på «måtte hell og lykke». :googlingvist:

Måtte.

Takk. Det var det jeg trodde, men jo mer jeg tenkte på det jo mer usikker ble jeg.

Måtte, men jeg synes en setning som innledes med 'måtte' lyder litt gammelmodig og en smule dramatisk. 😛

Men så er jo jeg av den gammelmodige og en smule dramatiske typen også.

kie skrev:

Men så er jo jeg av den gammelmodige og en smule dramatiske typen også.

Jeg liker slike som deg. 🙂

Hehe. Det verste er vel når jeg rører meg selv til tårer.
Eller.. jeg blir så rørt av det som skal sies og hva det handler om at det blir bare tull.

Men altså:
Jeg har barn med autisme. Hundene våre har spilt en viktig rolle for at barna er relativt godt fungerende. Altså har jeg brukt dem aktivt i forhold til en del problemstillinger med stort hell. Søsteren min er ferdig med mastergraden sin i spesialpedagogikk og har skrevet om temaet. Det var opprinnelig mitt forslag, mest slengt ut på fleip. Men nå er oppgaven klar og skal bl.a. sendes til Autismeforeningen.

Gaven er et smykke formet som en nøkkel og håpet gaven leveres med er jo at hun aldri slutter å lete etter nøkkelen inn til de barna hun møter gjennom jobben sin. Så da prøver jeg å formulere noe sånt til kortet.

Åh.