Spinoff fra en spinoff: Den mest hjerteskjærende scenen du vet fra noen film

Milde måne, nå sitter jeg og sipper for meg sjøl og gjenopplever mang en tåre på kino...

En av de filmene jeg har hulket meg gjennom er forresten "Into the West" - en irsk film som er bare gjennomgåedne trist...

Når baby Dawn dør i Trainspotting.

Divine skrev:

Jeg får alltid vondt langt inn i hjerteroten når jeg ser scenen der Emma Thompson gråter på soverommet i Love Actually. Man kan si hva man vil om Love Actually, men historien med Emma Thompson og Alan Rickman er bare så utrolig trist og fin på samme tid.

Jeg skulle akkurat til å nevne denne scenen. 🙂 Emma spiller så bra, du kjenner nesten selv hvordan hun må føle seg.


Enda så mye slemt han har gjort på lerretet, er jeg fortsatt litt betatt av Alan.

Bokormen skrev:

Enda så mye slemt han har gjort på lerretet, er jeg fortsatt litt betatt av Alan.

Han er ganske betagende, ja. Og en scene jeg husker veldig godt fra Sense and Sensibility er også med ham og Emma Thompson - der Marianne er syk, og han sier "Give me an occupation, or I shall run mad". Intenst.

Jeg elsker Alan Rickman, spesielt som Snape.

Ikke film, men sesongavslutningen på Grey's Anatomy var trist. Ble litt sipp da, ja.

Iset skrev:

Jeg elsker Alan Rickman, spesielt som Snape.

[Jeg gråt også mye mot slutten av Brent av solen, når den tidligere anerkjente offiseren sitter i bilen til stalinfolkene, og alt er tapt, verden er gått av hengslene ...[/quote]

Herregud, ja. Utrolig bra film !!

Og så så jeg slutten av Breaking the waves gjennom et tykt lag med tårer og fysisk vondt i magen.

Og slutten på Efter bryllupet - klarte ikke å stoppe og gråte før etter en halv time etter at filmen var slutt..

Mange filmer jeg ikke har sett her, og som jeg ikke tror jeg orker å se på en stund heller.

Det verste, som sitter hardt om hjertet fortsatt er fra Nürnbergprosessen, miniserien med Alec Baldwin, der det var vitner som fortalte hvordan små barn ble drept. *stor klump i halsen*

Jeg var helt og fullstendig knust etter å ha sett De tiltalte på kino som 18–19-åring. (Husker du det, Skilpadda?) Det gikk mange år før jeg kunne se et flipperspill uten å få en diger klump i halsen.

Jeg vet ikke om det er den mest hjerteskjærende scenen, men ihvertfall den jeg husker best (så filmen i går): Da faren fant datteren drept, hårløs og naken i Parfymen.

Claire skrev:

Når baby Dawn dør i Trainspotting.

Herregud. Den så jeg nesten rett etter jeg hadde født Sneipen. Hjemme, alene, etter Rhetts innstendige anbefaling. Jeg ble så rasende på ham at jeg faktisk slo ham da han kom tilbake.

Det bildet står på netthinnen min enda. 🙁

Noen som husker den italienske serien "Historien" som gikk på tv i 88 (tror jeg)? Basert på Elsa Morantes roman av samme navn. Med Claudia Cardinale i hovedrollen om en enke som blir voldtatt av en soldat under 2. verdenskrig og som får sønnen Useppe som et resultat av dette. Serien følger livet deres og det er ikke annet enn død og pine hele veien. Den serien var hjerteskjærende fra start til slutt. Jeg blir helt utafor bare av å tenke på den nå snart 20 år etterpå.

Den aller mest hjerteskjærende scenen jeg husker er den nevnte scenen i "Sophies Valg", hvor hun måtte velge mellom barna sine. GRUSOMT!
*har ikke ord*

Mange triste scener som er nevnt i tråden her, men en scene jeg husker godt er fra filmen "Herman" (basert på Lars Saabye Christensen sin bok) hvor Herman løper gråtende gjennom byen etter å ha funnet bestefaren død..

Forresten er hele "la Bella Vita" hjerteskjærende.

alfaCharlie skrev:

Forresten er hele "la Bella Vita" hjerteskjærende.

Åh, ja, den filmen hadde jeg helt glemt! Når faren og sønnen sitter i en fangeleir og faren gjør alt han kan for at sønnen ikke skal forstå hva som egentlig foregår. Husker ikke helt slutten, men den var tragisk i alle fall.

Jeg griner nesten til annenhver film jeg ser. Den siste jeg har sett, som jeg syns var hjerteskjærnede, er filmen "Bridge to Terabithia".
Den delen når Leslie drukner mens Jesse er borte er grusom.
Jeg så den filmen sammen med storebror, og jeg hadde store problemer med å holde hulkene, og tårene, for meg selv. Filmen var ikke sånn kjempebra, men akkurat den delen var trist.

Jeg tror det er scenen der boksepappaen dør i The Champ som har gjort mest inntrykk på meg, kanskje fordi jeg var så ung? Slutten på TV-serien Tornefuglene var også ganske intens minnes jeg.

Kom ikke på noen da jeg begynte å lese tråden, men nå husker jeg mange - spesielt La belle vita, Sophies Choice og Tornefuglene - og humøret har sunket betraktelig. :snufs:

Nå har ZTV gjort at jeg husker en annen film jeg alltid gråter av, den "Ya-ya sisterhood" eller hva den nå enn heter. Uffuffuffuff.