Setter vi for høye krav til oss selv?

Jeg er virkelig glad for at jeg har denne trassen i meg, til å stå på til jeg når målene mine. Ikke fordi jeg vil bevise noe for andre, men fordi det gjør meg glad å lykkes i ting jeg syntes det er flott å kunne klare. Det er ingen selvfølge, for alle mestrer ikke alt. Om jeg er syk eller sliten en periode, så gir jeg ikke meg selv noe pryl for det, og jeg mener man må finne en balanse her. Hvor givende er det å nå målene sine?

Jeg har noen få mål, men det å se de kommer innen rekkevidde har helt klart gjort meg til en mye gladere person. Så å sette krav og nå de, man være bra så lenge det ikke tar helt over.

Har ikke lest alle innleggene her..

Jeg tror ikke jevnt over at vi har for høye krav til oss selv, men jeg tror vi er for lite bevisst på hvilke krav ønsker å ha til oss selv, og hvilke krav ikke ikke skal ha til oss selv. Og jeg tror noen ganger at vi noen ganger lar oss alt for lett påvirke av krav andre stiller til seg selv, fordi vi liksom ikke skal være dårligere.

Å stille krav til seg selv uten å ha hjerte i det, og uten å være bevisst på det, det tror jeg lett kan bli veldig stressende og lite givende.

Jeg tror ikke jeg egentlig har så veldig høye forventninger til meg selv - etter å ha vært et par turer nede i kjelleren (av andre grunner) har jeg lært meg til å være realistisk når det gjelder forventninger. Andres forventninger har jeg lært å ikke registrere. Men, når det er sagt. Selv om forventningene er realistiske så er det jo noe annet med ønsker og lyster. Jeg ønsker meg så unenderlig mye mer energi og overskudd enn det jeg har. Jeg bare vet at det ikke er realistisk å legge opp til å gjøre alle de tingene jeg kunne tenke meg til å gjøre.

Jeg synes ikke man skal kimse av den følelsen mange kvinner har av å ikke strekke til.

Samtidig er jeg veldig opptatt av å eie eget liv, av å ikke gli inn i en offerrolle, men å være bestemt nok til å selv definere rammene for det gode liv for en selv og gi fullstendig blaffen i naboen, kollegaen og svigermor.

Jeg har øvd meg, og nå synes jeg det er forbausende lett!
Andres meninger og synsinger bare suuuser forbi ørene mine - synes så tydelig jeg hjørte noen si noe, men hva var det de sa, liksom?

Pusurkine skrev:

Har ikke lest alle innleggene her..

Jeg tror ikke jevnt over at vi har for høye krav til oss selv, men jeg tror vi er for lite bevisst på hvilke krav ønsker å ha til oss selv, og hvilke krav ikke ikke skal ha til oss selv. Og jeg tror noen ganger at vi noen ganger lar oss alt for lett påvirke av krav andre stiller til seg selv, fordi vi liksom ikke skal være dårligere.

Å stille krav til seg selv uten å ha hjerte i det, og uten å være bevisst på det, det tror jeg lett kan bli veldig stressende og lite givende.

Godt sagt.

Det er nok ikke helt bevisst, men hele livet handler vi ut i fra forventninger. Jeg leste i dag Dagbladet. Der sa Jesper Juul noe om det med forventninger som passer veldig godt inn her. Det viser hvordan vi ubevisst havner i en rolle der vi innfrir når noen forventer noe.

Jesper Juul sa at når en spør et barn f.eks.: Har du hatt det fint på skolen idag? Så svarer barnet gjerne at det har hatt det fint. Inni spørsmålet ligger det en forventning om at barnet har hatt det fint. Ved å spørre slik åpner man ikke opp for å snakke om det som ikke var fint. Jesper Juul mente at i stedet burde man spørre med et åpent spørsmål som: Hvordan har du hatt det på skolen idag?

Det er mange slike "signaler" vi får fra vi er små og også i hverdagen som vi fanger opp ubevisst. Motivasjonen til mange av våre handlinger er utifra forventninger. Både hva vi forventer av oss selv, men også i stor grad hva andre forventer av oss.

Uten å ha lest alle svarene, så velger jeg å svare likevel men kun på spørsmålet.

Jeg har skyhøye krav til meg selv når det kommer til det jeg ønsker å prestere, det at det er arbeidskrevende vet jeg og jeg nyter ferden mot målene. Omgivelsene blåser jeg i for å si det mildt. Er det noen som har blanko på å kreve noe som helst av andre sånn til syvende og sist? Poenget er vel at jeg mener at vi har valg, som vi tar mer eller mindre ubevisst. Mine valg gjør nok at enkelte føler seg støtt, men det handler om at jeg stiller visse krav til meg selv om for eksempel å ikke gå på akkord med meg selv og feire helvetes jul for å tilfredsstille andre.

Esme skrev:

Jeg skjønner hva du mener. Men likevel, så tror jeg (men kanskje det er en personlighetsgreie også) at det oftere er kvinner enn menn som blir stresset og dårligere selvfølelse av å høre at andre har det ryddig, at andre lager hjemmelaget mat, at andre trener, at andre tar med barna ut i skogen på tur etc og får en følelse av at de også burde gjøre det. Og akkurat den skjønner jeg ikke helt.

Jeg kjenner menn som gjør det også, uten at det blir lettere å forstå av den grunnen, altså. 🙂 Ofte på andre områder, kanskje, men likevel. En av grunnene til at kvinner ofte er mer opptatt av sånt, eller tenker mer på sånt, kan jo være at kvinner rett og slett snakker mer om sånt med hverandre (snakker generelt mer med hverandre)? Eller kanskje kausaliteten går motsatt vei - uansett er det ikke egentlig noen fullgod forklaring, det heller. Er kvinner (helt generelt) mer opptatt av andre folk enn det menn er, slik at de som har anlegg for å sammenligne seg selv med andre har mer ammunisjon å gjøre det med?

Dette er et veldig individuelt spørsmål, umuligå svare på generelt.

Vi er så forskjellige, både i måten vi stiller krav til oss selv og også i forhold til hvilke ressurser vi har omkring oss. Hvis man har råd til vaskehjelp en gang i uka, hjelp til barnepass og lever i et likestilt forhold så er det vel mye lettere å sitte å si at: nei, vi stiller ikke for høye krav til oss selv.

Sett i et generasjonsperspektiv, som du tok opp Jessica, er jeg sikker på at min mor og svigermor stilte høyere krav til seg selv enn det jeg gjør. Begge jobbet. Og på hjemmebane var i allefall svigermor alene om det meste i tillegg, svigerfar har aldri tatt en sykedag med barna. Da jeg fikk en sms av mannen i går tidlig mens jeg spiste frokost med ungene (han pleier å levere ungene men jeg har gjort det denne uka) hvor det stod: "Husk kakao - torsdag er turdag. Sitteunderlaget ligger i gangen" så tenkte jeg svigerfars sønn har ramlet en god del fra stammen, og godt er det.

Cille skrev:

Da jeg fikk en sms av mannen i går tidlig mens jeg spiste frokost med ungene (han pleier å levere ungene men jeg har gjort det denne uka) hvor det stod: "Husk kakao - torsdag er turdag. Sitteunderlaget ligger i gangen" så tenkte jeg svigerfars sønn har ramlet en god del fra stammen, og godt er det.

Sånne SMS-er får jeg også.

Jeg kommer også hjem og finner ut at Noen har husket og ordnet med turdager ja. Jeg elsker det.

smilefjes skrev:

Jeg kommer også hjem og finner ut at Noen har husket og ordnet med turdager ja. Jeg elsker det.

Det har jeg lyst til å komme hjem å finne ut, men da at noen har fikset kalrt til turdag for meg.

Skvetten skrev:

Det har jeg lyst til å komme hjem å finne ut, men da at noen har fikset kalrt til turdag for meg.

DET hadde vært noe, Skvett! "Har gjort istand en picnickurv til deg. Du finner brie, landbrød of vin i kurven. Linkjolen og stråhatten ligger på stolen i gangen - ha en fin dag på stranden!"

Skvetten skrev:

Det har jeg lyst til å komme hjem å finne ut, men da at noen har fikset kalrt til turdag for meg.

Zoë skrev:

DET hadde vært noe, Skvett! "Har gjort istand en picnickurv til deg. Du finner brie, landbrød of vin i kurven. Linkjolen og stråhatten ligger på stolen i gangen - ha en fin dag på stranden!"

Zoë skrev:

DET hadde vært noe, Skvett! "Har gjort istand en picnickurv til deg. Du finner brie, landbrød of vin i kurven. Linkjolen og stråhatten ligger på stolen i gangen - ha en fin dag på stranden!"

Kan jeg bestille en sånn mann et sted?

Denne er forresten bedre: "Skvett, alt er klart til topptur. Sekken din er pakket, jeg har tatt det aller tyngste og det er mat og aldri så lite vin med. Vi skal sove under stjernene." Hadde noen gjort det for meg hadde jeg delt hybelkaniner og alt som hører med på flekken.

Skvetten skrev:

Denne er forresten bedre: "Skvett, alt er klart til topptur. Sekken din er pakket, jeg har tatt det aller tyngste og det er mat og aldri så lite vin med. Vi skal sove under stjernene." Hadde noen gjort det for meg hadde jeg delt hybelkaniner og alt som hører med på flekken.

Ja! Jeg hadde også gått for sopptur, vin og sove under stjernene!

Zoë skrev:

Ja! Jeg hadde også gått for sopptur, vin og sove under stjernene!

Hun mente ikke sopptur. Hun er gal. Hun mente sånn høyt oppe på et fjell hvor man gjerne må klatre opp mens svetten hagler (og forhåpentligvis ikke Skvetten hagler) og man blir sliten så man vil grine. :hvisker:

Veronal skrev:

Jeg er uenig med din negative tolkning av den. Vår versjon er: "Du får til alt du vil, bare du prøver og øver. Ingen får til noe uten å øve." Prøver man ikke eller øver man ikke så kan man ikke regne med å få det til. Denne etterfølges gjerne av "Vi gir ikke opp - prøv en gang til." (Scenario her er f.eks. ung mann som sutrer over at han ikke får til å tegne en heisekran. ) Fokuset er at man kan lære. Hvis man bare vil og går inn for det. Ingenting skjer av seg selv. Det nytter ikke å sutre over at man ikke kan hvis man ikke har prøvd og gjort enn innsats.

Her er jeg også.

smilefjes skrev:

Hun mente ikke sopptur. Hun er gal. Hun mente sånn høyt oppe på et fjell hvor man gjerne må klatre opp mens svetten hagler (og forhåpentligvis ikke Skvetten hagler) og man blir sliten så man vil grine. :hvisker:

Ah - s'en var egentlig en t! Da trekker jeg meg!

Men du og jeg, Smilefjes, kan gjerne ta en normalvariant av sopptur = rusle rundt, plukke litt, sitte på en stubbe og glane&prate litt, rusle litt mer og "nei, nå er det vel på tide med en kopp kaffe?" og sånn! :inviterer:

smilefjes skrev:

Hun mente ikke sopptur. Hun er gal. Hun mente sånn høyt oppe på et fjell hvor man gjerne må klatre opp mens svetten hagler (og forhåpentligvis ikke Skvetten hagler) og man blir sliten så man vil grine. :hvisker:

But of course.
Dessuten skulle en mann leve med meg må han også være en smule gal, for ikke å snakke om avsindig glad i å være ute.

Det er så godt når man kommer til toppen, da skuer man utover, tenker på bragden man har gjort og lener seg tilbake sammen med den fantastiske mannen som er med.

Zoë skrev:

Men du og jeg, Smilefjes, kan gjerne ta en normalvariant av sopptur = rusle rundt, plukke litt, sitte på en stubbe og glane&prate litt, rusle litt mer og "nei, nå er det vel på tide med en kopp kaffe?" og sånn! :inviterer:

Uten meg?

Det er kanskje soppsesong nå? Kanskje jeg skal ta med noe å plukke sopp i til skogen i dag?
Zoë - vi burde lage en fp-tur til skauen synes jeg. Det er mange som liker å traske litt. Så kan ungene gå foran og skremme vekk villdyra.