"Jeg er ikke ute etter noen, jeg er ute etter noe"

him skrev:

I dag leste jeg i avisen at Listhaug var gravid. Veldig hyggelig, men er det en nyhet?

Klart det er en nyhet - det vil jo få konsekvenser for hennes statsrådsgjerning.

him skrev:

Grunnen til at sykelønnsdekningen må reduseres er på grunn av den økonomiske situasjonen Norge er i. Så nettopp (i avisen Dag og Tid) at Norge nå er i 0 for første gang på 25 år. Med 0 mener jeg at inntekter og utgifter balanserer akkurat, de forgående årene har vi vært på plussiden. SSB er veldig forsiktige og sier at 25 år ikke er så lang tid, så det kan være en "dipp" og ikke en "trend".

Den regjeringen vi er under nå gjør alle mulige tiltak for å senke kostnadene i Norge - vanskelig å se effektene per nå, i og med at på mange områder er vi i en investeringsfase. Politiet, fylkene, kommunene, universitetene og sykehusene blir slått sammen i større enheter - så det skjer jo vitterlig noe. Om det er bra eller dårlig er jeg usikker på. Mange kommer til å bli berørt, ser legene streiker nå på grunn av kravene, tilskuddet til fysioterapi faller bort etc

Selv er jeg veldig overraket fordi jeg opplever egentlig veldig liten mediadekning, bevissthet om hva som gjøres.

I dag leste jeg i avisen at Listhaug var gravid. Veldig hyggelig, men er det en nyhet?

Du har helt rett, og reformene som regjeringen nå gjennomfører (og som det protesteres mot rundt omkring - kommune, pensjon, helseforetak) handler rett og slett om å sørge for at Norge ikke går baklengs inn i fremtiden. Vi må planlegge for (og legge grunnlag for) at de neste generasjonene også skal kunne ha like god kvalitet og hjelp fra det offentlige som vi har.

Endringer er alltid skummelt, og veldig få liker innstramminger - men jeg er veldig glad for at regjeringen Solberg GJØR noe, selvom det er upopulært hos mange.

Bluen skrev:

Klart det er en nyhet - det vil jo få konsekvenser for hennes statsrådsgjerning.

La meg presisere - artikkelen var i avisen, men kom via Se&Hør. Jeg er enig i at dette kunne vært en nyhet gitt riktig vinkling.

Billa: Jeg er også enig i at det er bra at det gjøres noe, jeg bare presiserer at det er vanskelig å vite helt hvor godt dette vil virke før det er gjennomført. Jeg er ikke negativ til selv det at man gjør noe. Men jeg er veldig overraket over hvor lite omtale det er på dette generelt sett. Jeg klarer ikke å skjønne helt hvorfor det er så lite snakk om dette?

Jeg tror heller ikke dette dreier seg om at "endringer er skummelt". Jeg er enig i at mange faktisk klager på endringer uansett, selv om endringene faktisk gavner dem selv. Men dette vil ikke gavne "oss" (det vil si den generasjonen som er i dag). De tiltakene som gjøres er for fremtiden.

him skrev:

La meg presisere - artikkelen var i avisen, men kom via Se&Hør. Jeg er enig i at dette kunne vært en nyhet gitt riktig vinkling.

Billa: Jeg er også enig i at det er bra at det gjøres noe, jeg bare presiserer at det er vanskelig å vite helt hvor godt dette vil virke før det er gjennomført. Jeg er ikke negativ til selv det at man gjør noe. Men jeg er veldig overraket over hvor lite omtale det er på dette generelt sett. Jeg klarer ikke å skjønne helt hvorfor det er så lite snakk om dette?

Jeg tror heller ikke dette dreier seg om at "endringer er skummelt". Jeg er enig i at mange faktisk klager på endringer uansett, selv om endringene faktisk gavner dem selv. Men dette vil ikke gavne "oss" (det vil si den generasjonen som er i dag). De tiltakene som gjøres er for fremtiden.

Hvordan ting og reformer virker på lang sikt vet vi jo ikke før det har gått en tid, men jeg applauderer i det minste at de tør å gjøre store endringer f.eks på kommunestrukturer som ble lagt omtrent før 2.verdenskrig. Vi kan ikke bare lene oss tilbake, leve i nuet og like å ha det bekvemt i det lille badekaret vårt her oppe i Nord. Badekarvannet blir gradvis kaldere, og vi skal i tillegg sørge for plass til flere.

Etterpåklokskap er jo selvsagt 100 % sikker vitenskap, men det skjer i hvert fall ingenting hvis man ikke gjør noe som helst 😉 Det er kanskje min største bekymring hvis vi får en ny regjering igjen neste år, at endringsviljen og evnen til å ta upopulære avgjørelser virker en del mindre.

Billa skrev:

Etterpåklokskap er jo selvsagt 100 % sikker vitenskap, men det skjer i hvert fall ingenting hvis man ikke gjør noe som helst 😉 Det er kanskje min største bekymring hvis vi får en ny regjering igjen neste år, at endringsviljen og evnen til å ta upopulære avgjørelser virker en del mindre.

Jeg tviler på at en eventuelt ny regjering vil snu. En av grunnene til at det ikke skrives om dette er jo fordi at opponionen ikke lager baluba.

Mye av arbeidet som er gjort (som jeg kjenner i litt mer detaljer pga grunn av jobben min) ble startet under de rød-grønne.

Jeg må innrømme at jeg blir litt når jeg leser at alle er rørende enig med hypokonderlegen i den andre tråden om at vi bruker for mye tid på våre små problemer, mens mange av de samme personene ikke ser at det litt for ofte er det det handler om når det kommer til sykmeldinger også. Når vi kjenner for mye på vondtene og tankene våre, går det sånn. For ikke så snakke om hvor god tid man får til å kjenne på vondter og tanker når man faktisk har tid til å gjøre det hele dagen.

him skrev:

Jeg tviler på at en eventuelt ny regjering vil snu. En av grunnene til at det ikke skrives om dette er jo fordi at opponionen ikke lager baluba.

Mye av arbeidet som er gjort (som jeg kjenner i litt mer detaljer pga grunn av jobben min) ble startet under de rød-grønne.

Ja, jeg vet at regjeringen Solberg også nå rett og slett gjennomfører/har gjennomført en del endringer som flertallet i Stortinget har bestemt tidligere , og at de derfor kanskje egentlig er pianist og ikke komponist (ex uførerform osv).

Bekymringen min går kanskje mer på om ting plutselig stopper opp, og igjen skal utredes på nytt og på nytt (eks sykehuslokasjonsdebatten på Vestlandet) - men det kan kanskje like gjerne være mine fordommer mot prosesser og TTT i det offentlige 😉

rine skrev:

Jeg må innrømme at jeg blir litt når jeg leser at alle er rørende enig med hypokonderlegen i den andre tråden om at vi bruker for mye tid på våre små problemer, mens mange av de samme personene ikke ser at det litt for ofte er det det handler om når det kommer til sykmeldinger også. Når vi kjenner for mye på vondtene og tankene våre, går det sånn. For ikke så snakke om hvor god tid man får til å kjenne på vondter og tanker når man faktisk har tid til å gjøre det hele dagen.

Det blir to forskjellige debatter for meg. Selvsagt er det en fordel om egentlig friske mennesker lærer å leve med de vondtene de har, og slutter å kjenne etter hele tiden. Men når man har et reelt helseproblem, så kommer jo også diskusjonen om hvordan de skal håndteres, både på person- og samfunnsnivå til gjelde. Wilhelmsen har jo selv vært lam i bena en periode. Jeg tror ikke han våknet og tenkte "pyttsann, det må jeg bare ikke kjenne etter på", og slepte seg etter tenna ut på badet og kom seg på jobb.

Niobe, for en fantastisk visualisering.

rine skrev:

Jeg må innrømme at jeg blir litt når jeg leser at alle er rørende enig med hypokonderlegen i den andre tråden om at vi bruker for mye tid på våre små problemer, mens mange av de samme personene ikke ser at det litt for ofte er det det handler om når det kommer til sykmeldinger også. Når vi kjenner for mye på vondtene og tankene våre, går det sånn. For ikke så snakke om hvor god tid man får til å kjenne på vondter og tanker når man faktisk har tid til å gjøre det hele dagen.

... mens andre igjen må lære seg å kjenne etter så de ikke klasker rett i veggen/får hjerteinfarkt/må akuttopereres fordi de er vant til å tenke at alle helsetilstander går seg til, såpass får man tåle, osv., også de som burde vært tatt på alvor. Jepsi pepsi.

rine skrev:

Jeg må innrømme at jeg blir litt når jeg leser at alle er rørende enig med hypokonderlegen i den andre tråden om at vi bruker for mye tid på våre små problemer, mens mange av de samme personene ikke ser at det litt for ofte er det det handler om når det kommer til sykmeldinger også. Når vi kjenner for mye på vondtene og tankene våre, går det sånn. For ikke så snakke om hvor god tid man får til å kjenne på vondter og tanker når man faktisk har tid til å gjøre det hele dagen.

Wilhelmsen jobber kognitivt med mestring i praksisen sin. Det er jo nettopp det eg etterlyser som tiltak i staden for å kutte i sjukelønn over heile linja.

Eg har sjølv jobba kognitivt med smertemestring med Peer Staff, forfattar av boka Når plager blir sykdom. Dette har gitt meg eit mykje høgare funksjonsnivå, tross kroniske smerter, fordi eg har lært kva eg skal kjenne etter på og kva som "bare" er vondt. Mi erfaring er at det er mykje lettare å bite tennene saman tross smerter, dersom ein veit at dette blir ikkje verre (eller betre), enn dersom ein går rundt og frykter at det er noko alvorleg gale. Og her trur eg det er veldig mykje å hente - men for at slikt arbeid skal ha effekt på sjukelønnsstatistikken, må ein jobbe med kompetanse og kapasitet i helsevesenet.

(Feil tråd)

Polyanna skrev:

(Feil tråd)

Nei, det var Rine som dro den andre tråden inn i denne. Jeg tok det videre.

Ja, det var det som lurte meg. Men jeg syns svaret mitt passet bedre i den andre tråden, så jeg flyttet det.:)

Anita72 skrev:

Hvert kvartal (?) skal det sendes inn tall for antall årsverk/timeverk ansatte har så det burde eksistere.

Takk, da skal jeg sikkert klare å lete dem opp.

Billa skrev:

Den kommer til å måtte reduseres fordi vi ikke lenger kan ha er ordning hvor du tjener det samme uavhengig av om du går på jobb eller ei - det er ikke bærekraftig over tid. Fokuset på at alle skal bidra med det de KAN (være seg mye eller lite) er stadig større, og det å ha ordninger som KAN mangle incentiver for folk til å prøve å finne sin egen aktivitsevne og dermed få dem ut av en passiv mottakssituasjon - er uheldig.

For at de som trenger det skal få best mulig hjelp, må vi som kan det, jobbe og få hjula til å gå rundt i form av verdiskaping og skatt til fellesskapet.

Men landet vårt har allerede satt i gang incentiver for å få folk til å finne aktivitetsevnen sin, man risikerer å miste eller får redusert sykelønn dersom man ikke prøver å finne ut av det etter noen uker med sykemelding. Det var i hvert fall slik jeg forstå NAV og arbeidsgiver da jeg var langtidsdeltidssykemeldt for tre-to år siden. Er det ikke det dialogmøtene er til for.

Det som bekymrer meg er at de med dårligst økonomi igjen er de som må betale gildet, mens rikfolka får mer i skattelette enn de gir partiene sine i gaver. Statsansatte og folk med høye lønninger i privat sektor har oftest avtaler om full lønn uansett.

Jeg tror at det er de med lavest utdanning, lavest sosial kompetanse og dårligst forutsetning til å komme seg opp av sykesenga er de eneste som blir rammet av redusert økonomi under sykdommen sin. Og som dermed får en tilleggsbelastning som gjør at det tar lenger tid å bli (helt) friske.

Strå skrev:

Takk, da skal jeg sikkert klare å lete dem opp.

Men landet vårt har allerede satt i gang incentiver for å få folk til å finne aktivitetsevnen sin, man risikerer å miste eller får redusert sykelønn dersom man ikke prøver å finne ut av det etter noen uker med sykemelding. Det var i hvert fall slik jeg forstå NAV og arbeidsgiver da jeg var langtidsdeltidssykemeldt for tre-to år siden. Er det ikke det dialogmøtene er til for.

Det som bekymrer meg er at de med dårligst økonomi igjen er de som må betale gildet, mens rikfolka får mer i skattelette enn de gir partiene sine i gaver. Statsansatte og folk med høye lønninger i privat sektor har oftest avtaler om full lønn uansett.

Jeg tror at det er de med lavest utdanning, lavest sosial kompetanse og dårligst forutsetning til å komme seg opp av sykesenga er de eneste som blir rammet av redusert økonomi under sykdommen sin. Og som dermed får en tilleggsbelastning som gjør at det tar lenger tid å bli (helt) friske.

Det er mulig - men det handler egentlig ikke om hva som er rettferdig eller urettferdig når det kommer til at pengene ikke strekker til. Sånn sett så har jo de som tjener mest også bidratt mest, og kunne argumentert utfra det. Jeg er helt sikker på at det kommer endringer - og jeg er sikker på at alle vil merke det (uavhengig av størrelsen på lønnsinntekt).

Det er krav til samarbeid og det er krav til dialog. Du skal dog trenere prosessen ganske kraftig før det får noen konkrete konsekvenser, og så er det jo alltid sånn at legene kan bekrefte så helsemessige vektige grunnet at man overhode ikke kan bidra. Og da kan hverken NAV eller arbeidsgiver gjøre så mye.

Vi har gått rundt elefanten i rommet i mange, mange år. Vi har prøvd utrolig mange ting for å få sykefraværet ned, og det har vel ikke egentlig hjulpet så voldsomt? Det har vært samarbeidsprosjekter i bøtter og spann, dialog, rehabilitering, tilskudd, gruppetilbud, atbeidslivssenter, koordinatorer, nye sykmeldingsregler, overgangsordninger, raskere tilbake, aktivitetsplaner...

Jeg har vært arbeidsgiver i 15 år, og har hatt min dose av alt det ovennevnte. Det har vært en reise. Jeg er alltid tro mot NAVs "flavor ofte the month"-opplegg, og har laget og sendt inn flere aktivitetsplaner og møtereferat enn jeg kan telle, men jeg har - ærlighet talt - ikke tro på at leger, NAV eller arbeidsgivere kan gjøre alt alene.

Esme skrev:

Det er kjempevanskelig å diskutere med deg. For det første later du som at det er generelt grunnlag, men når noen skriver noe du ikke liker så tar du det personlig.

For det andre så kommer du med påstander som andre ikke har sagt og så diskuterer mot dem. Stråmannstaktikk så det holder.

Det som er faktisk fint med at noe er sosial arv, er jo nettopp dette at da står ikke fremtiden til ungene slått i stein, det betyr jo at noe kan endres! Og som Niobe sier, når man har arvet sykdom så kan man tilrettelegge og velge yrke som man kanskje greier å stå i lenger.

Eg las gjennom heile denne tråden på ny i går, fordi eg ønsker å ta tilbakemeldinga di til etterretning. Men eg forstår rett og slett ikkje kva det er du reagerer på.

Eg reagerer på at du tillegg meg stråmannstaktikk. Eg veit veldig godt kva det er, og vil gjerne unngå det, men eg klarer ikkje finne konkrete eksempler på dette i tråden her.

Eg reagerer og på det du seier om "når noen skriver noe du ikke liker". Ein diskusjon handler for meg ikkje om å like eller ikkje like, men om å vere ueinige i aspekter med sak. Det eg ikkje liker i denne diskusjonen, er ikkje konkrete synspunkt. Eg misliker ikkje at vi er ueinige og dersom vi er inne på retoriske grep som ikkje er hensiktsmessige og gjer det vanskeleg å diskutere, er det å hevde at ein meiningsmotstandar "ikke liker" påstander ein er ueinig i, ganske høgt oppe på lista.

Eg opplever denne diskusjonen vanskeleg fordi det er mange moment som ikkje blir besvart.

Smerteterskel blir for eksempel nemnd som ein genetisk faktor, i studiet frå FHI, og her er eg faktisk einig med deg. I staden for å kommentere studiet som viser at det er ei rekke faktorar knytta til personlegheit og helse som går i arv, svarer du at eg "nærmest benektet at sosiale årsaker har noe å si". I mi bok er dette ein stråmann. Og i og med at du er opptatt av smerteterskel sjølv, reagerer eg på at du ikkje viser vilje til å sjå på desse andre faktorane i det heile tatt.

Eg forsøker og å stille spørsmål ved helsevesenet si rolle i dette, både når det gjeld ventelister og når det gjeld legar si myndigheit til å la vere å skrive ut 100% sjukemelding til ein person med 80% funksjon, slik du presenterer i ditt eksempel tidlegare i tråden. Dette lar du òg stå ukommentert.

Dette er konkrete eksempler på ting som gjer at eg opplever at diskusjonen blir vanskeleg. Eg trekk fram moment eg ser på som viktige, som ikkje blir besvart. Samtidig fastheld fleire at det står og faller på den sjukemelde sine haldningar.

Eg har verkeleg forsøkt å ta kommentaren din til etterretning og gå gjennom diskusjonen for å finne ut kor eg framstår som vanskeleg å diskutere med, men eg klarer ikkje finne dei eksempla sjølv. Eg ser at vi er ueinige om ein del sentrale aspekt, men det er ikkje det same som å ikkje like. Og dersom eg skal kunne gjere noko med det du kaller for stråmannsteknikk, vil eg gjerne at du viser meg konkrete eksempler på dette. Men eg er eigentleg meir interessert i at du kommenterer argumenta rundt legane si rolle og ventelisteproblematikken, for dette ser eg på som viktig aspekt ved saken, som foreløpig står ubesvart.

Dette er veldig godt og relevant om korleis behandlingsapparatet fungerer for den gruppa som blir mest kritisert i debattar som denne.

Den typiske pasienten er en kvinne i 40-årene som har slitt med mange somatiske helseplager og etterhvert fått psykiske plager med angst og moderate depressive plager. Hun har fått dårlig råd på grunn av manglende arbeidsevne og sliter med sine psykiske plager. Det går ofte går ut over barn i tenårene. Hun trenger sårt samtalebehandling for å fungere i hverdagen og gi den omsorgen som ungdommene i hjemmet trenger.

Denne kvinnen blir ikke prioritert hos en avtalepsykolog, men henvises til å bruke de helprivate psykologene. De har naturlig nok en timepris som kun de med helseforsikring eller de økonomisk priviligerte kan ta seg råd til. Slik kan vi ikke ha det i 2016.

Jeg stiller følgende spørsmål:

Er det rett prioritering at noen få pasienter skal beholde godet med gratis behandling i flere år når andre ikke en gang får tilgang til en vurderingstime på grunn av manglende kapasitet?
Burde det ikke settes et timetak for behandling for ulike problemstillinger før pasienten eventuelt vurderes på ny for videre behandling?
Burde ikke psykologer ha plikt til en viss turnover av pasienter slik at de til enhver tid kan ta imot nye pasienter til vurdering?
Burde ikke avtalepsykologer forplikte seg til å være på helsenett, prioritere sine pasienter og være forutsigbare aktører – som alle andre i helsevesenet?

http://www.bt.no/btmeninger/debatt/Vilkarlig-psykologhjelp-323339b.html

Niobe skrev:

Det blir to forskjellige debatter for meg. .

Ikke i det hele tatt. Det berører selve kjernen av hvorfor Norge troner på sykefraværsstatistikken, tror jeg.

@karensdager. Jeg var på kurs om oppfølging av sykmeldte forleden dag, og de kunne melde om at karensdager øker fraværet. Hvorfor? Jo, da vil folk være sikre før de prøver seg på jobb igjen når de først har tatt den utgiften. Dessuten er det legemeldt lengre fravær som er hovedproblemet sa de.

Katta skrev:

@karensdager. Jeg var på kurs om oppfølging av sykmeldte forleden dag, og de kunne melde om at karensdager øker fraværet. Hvorfor? Jo, da vil folk være sikre før de prøver seg på jobb igjen når de først har tatt den utgiften. Dessuten er det legemeldt lengre fravær som er hovedproblemet sa de.

Det har vel allerede blitt sagt i denne tråden, tror jeg.