Alternativ medisin vs skolemedisin

Gjerne ikke i den retningen du tenkte da du leste overskriften.

Er det neglisjering/misbruk om foreldre nekter å bruke annet enn alternativ medisin for sine barns ulike sykdommer/skader? Evt. når i sykdomsforløpet er det greit å gi opp skolemedisinen og konsentrere seg om alternativt?

Eksempel:

En gutt på 16 i USA ble for en tid tilbake tatt fra sine foreldre og plassert hos fosterforeldre. Årsak; han saksøkte dem for å ha rett til å slutte med kreftbehandlingen han gjennomgikk og fokusere på alternativ medisin. Denne gutten hadde vært gjennom det som han kan være gjennom innen kreftbehandling og hadde en langt fremskredet sykdom. Han tilegnet seg informasjon om alternative behandlingsmetoder og fremsto som en reflektert gutt og fikk altså medhold i retten.

Nå var denne gutten såpass gammel at vi anser han som selvstendig nok til å ta egne valg når det gjelder hans eget liv, men mange syke barn er ikke det. Tenker gjerne på meget religiøse mennesker eller mennesker med andre overbevisninger som har en formening om hva som skal gjøres i gitte situasjoner, som man tradisjonelt sett ikke ville gjort. F.eks. å la en prest be for dem fremfor å bruke medisiner mot hiv etc.

Synspunkter?

Sitron skrev:

Synspunkter?

Dette er det faktisk et regelverk på i Norge. Ved livstruende sykdommer kan foreldre faktisk bli fratatt foreldreretten. Mener det blir regnet som omsorgssvikt hvis man unnlater å oppsøke medisinsk hjelp når det er nødvendig. Og man skal selv kunne bestemme behandlingen når man er 15 år (tror alderen stemmer).

Jeg er helt for det. 🙂

him skrev:

Og man skal selv kunne bestemme behandlingen når man er 15 år (tror alderen stemmer).

Jeg mener helt klart at vi bør bli flinkere til å ta ansvar for vår egen helse selv. Og med det mener jeg at man bør forsøke å sette seg litt inn i hvordan en forebygger dårlig helse og sykdom, og noe om hvilke behandlingsformer som kan være relevant. Og kanskje bruke lege og terapauter mer som konsulenter, en diktatorer. En bør være litt bevist i forhold til den behandling en gjennomfører, enten det er sammen med lege, eller alternativ behandler eller begge. Når jeg går til legen med en kanskje "mindre alvårlig plage" som si søvnproblemer, da ønske jeg meg i første rekke noen råd for hvordan jeg legge tilrette for å sove bedre - jeg ønsker ikke piller. Om legen da bar gir meg piller så kaster jeg resepten. Det samme, når jeg gikk til legen fordi jeg var "kronisk sliten" og kom utigjen med en resept på "fatgrabbers" da kastet jeg også resepten. Jeg tar ikke legens råd for ordre, når jeg føler at lege ikke har sett problemet og tatt det på alvår, og bare skriver ut en respt for å bli kvitt meg.

Uansett, jeg mener at når det finnes alternativr å velge mellom, da bør også barn men mening tas med i diskusjonen.

him skrev:

Dette er det faktisk et regelverk på i Norge. Ved livstruende sykdommer kan foreldre faktisk bli fratatt foreldreretten. Mener det blir regnet som omsorgssvikt hvis man unnlater å oppsøke medisinsk hjelp når det er nødvendig. Og man skal selv kunne bestemme behandlingen når man er 15 år (tror alderen stemmer).

Jeg er helt for det. 🙂

Nå spurte jeg ikke etter regelverket, men om synspunkter på at foreldre gjerne ikke følger normen når det gjelder behandling av sine barn. 😉

Sitron skrev:

Nå spurte jeg ikke etter regelverket, men om synspunkter på at foreldre gjerne ikke følger normen når det gjelder behandling av sine barn. 😉

Du spurte om det var neglisjering/mishandling og det er det. 😉

Jeg skjønte at du spurte etter synspunkter, men jeg ville alikevel kommentere at det er hjemlet i lovverket. Som regel er det slik at ting som er hjemlet i loven er i samsvar med folk sin alminnelige rettsoppfatning. Jeg tror det er de færreste som holder seg striks til alternativ medisin ved sykdom hos barna. De gangene jeg vet om at det har skjedd har vært i forbindelse med religiøse forbud og påbud. USA blir en annen diskusjon med tanke på det økonomiske aspektet ved medisinsk behandling.

I alle situasjoner?

Sitron skrev:

I alle situasjoner?

Nei, selvfølgelig ikke i alle situasjoner.

Etter min mening er det vanskjøtsel hvis barnet må ha det vondere enn nødvendig gjentatte ganger. Alvorlig omsorgssvikt vil det etter min mening være hvis barnet risikerer varige, alvorlige med eller dø og foreldrene ikke oppsøker hjelp. Det siste vil være straffbart. Det første er det ikke.

Og det første tilfellet vil nok forekomme flere ganger hos de aller fleste, man tror at barnet bare sutrer og så er h*n syk, man er usikker på doseringen på smertestillende, man er på ferie og har ikke med seg medisin osv Jeg mener at det bare er kritikkverdig hvis det gjentar seg over tid.

Dette skrev jeg i en annen tråd:

Jeg møtte nylig en 3-åring og mammaen hans i en bursdag. Gutten spise medbrakt spesialmat (vegetariske maki-ruller), så vi kom i snakk om mat og sånt. Ja, han var allergisk mot både mel og melk, blant annet. Også var de vegetarianere, sånn fra før. Gutten var blek, hulkinnet, matt og så fullstendig underernært ut. Da jeg spurte litt om diagnosen og sånn så snakket hun agitert om de TOTALT INKOMPETENTE allergilegene på Ullevål som våget å påstå at gutten ikke var allergisk. Han hadde nemlig noen røde, tørre flekker i knehasene, så det var da opplagt at han var allergisk! (Ikke alle atopikere er allergiske, for the record). Så hun hadde brukt tusenvis av kroner på å sende noen prøver til et homeopatisk institutt i usa, der hun, joda, hadde fått bekreftet at gutten var allergisk. Det var riktignok litt snodig at han ikke var blitt bedre etter at de var begynt på diett, så de måtte nok lete etter flere ting han ikke tålte...

Beklager, men da fikk jeg lyst til å riste dama! Greit nok å ha en forsiktig skepsis til skolemedisin (hun skyr dem som pesten ellers også, og tar aldri ungene til lege - kun til homeøpat), men å sette et lite barn på en SÅ streng diett - og unødvendig vegetarkosthold i tillegg - uten annen dokumentasjon enn noe humbug-greier - sorry, det grenser mot omsorgssvikt!

Skal man velge bort skolemedisin helt og holdent - særlig på vegne av noen andre - skal man være forbannet kompetent på det man driver med, og det tror jeg få er. Det hører med til denne historien at dama gav guttungen sin spelt som erstatning for hvetemel. Spelt er vel og bra, men det er jo en hvetesort!

Polyanna skrev:

Dette skrev jeg i en annen tråd:

Skal man velge bort skolemedisin helt og holdent - særlig på vegne av noen andre - skal man være forbannet kompetent på det man driver med, og det tror jeg få er. Det hører med til denne historien at dama gav guttungen sin spelt som erstatning for hvetemel. Spelt er vel og bra, men det er jo en hvetesort!

Det er med dette som med alt annet, man må bruke sunn fornuft, og da kan det i noen tilfeller være en blanding av behandling som vil være det beste.

I noen tilfeller, som det Polyanna siterer, er vel kanskje det å ha en diagnose- uansett utfall - viktigere enn behandling og livskvalitet.

Polyanna skrev:

Skal man velge bort skolemedisin helt og holdent - særlig på vegne av noen andre - skal man være forbannet kompetent på det man driver med, og det tror jeg få er.

Veldig enig.
Det blir feil å gamble med sitt barns liv pga egen overbevising eller misnøye med skolemedisin.
Ja, til å prøve ut forskjellige typer behandling, så lenge det ikke går på bekostning av sunn fornuft.

Sitron skrev:

Gjerne ikke i den retningen du tenkte da du leste overskriften.

Er det neglisjering/misbruk om foreldre nekter å bruke annet enn alternativ medisin for sine barns ulike sykdommer/skader? Evt. når i sykdomsforløpet er det greit å gi opp skolemedisinen og konsentrere seg om alternativt?

Synspunkter?

Jeg syns det går begge veier. Jeg syns det er fælt at mange ikke engang prøver alternativ medisin om skolemedisinen ikke funker. Og omvendt. Samspill mellom begge deler er vel det beste.

him skriver veldig analytisk og fornuftig om dette, som sedvanlig. Jeg kunne bare signert, men det er jo ikke så morsomt 😉

Jeg synes helt klart det er omsorgssvikt å hindre/nekte barnet sitt skolemedisin til fordel for alternativ behandling, religiøse/overtroiske metoder eller strutsemetoden. Spesielt hvis det er alvorlig eller smertefullt, selvsagt.

Jeg har også liten sans for å dra med seg en stakkars liten fra den ene alternativisten etter den andre for å lindre mindre plager, slik som Polyanna beskriver. Når kuren er atskillig mer plagsom og skadelig enn sykdommen. Der er generelt leger flinke, synes jeg.

Jeg synes IKKE det er fælt at folk ikke prøver alternativ medisin hvis skolemedisin ikke funker, på samme måte som jeg ikke synes det er fælt hvis man velger å ikke prøve håndspåleggelse. Det blir opp til den som tror. Jeg skal ikke si at jeg ikke hadde prøvd ALT hvis jeg hadde hatt et terminalt sykt barn, men jeg håper jeg hadde beholdt litt kritisk sans og ihvertfall øye for barnets behov i det hele.

Jeg trenger å gi tilbakemeldinger til andre brukere før jeg kan gi til Scarlett igjen.

Iset skrev:

Jeg syns det går begge veier. Jeg syns det er fælt at mange ikke engang prøver alternativ medisin om skolemedisinen ikke funker. Og omvendt. Samspill mellom begge deler er vel det beste.

Dette er jeg enig i. Vi valgte å forsøke alternative metoder (akupunktur + noe homeopatiske midler) da legene ikke kunne tilby oss noe bra alternativ.

Jeg må legge til at jeg regner ikke akupunktur som noe hokus-pokus, jeg ville aldri ha forkastet legenes råd for å satse på krystaller, healing eller noe annet mystisk. Men siden legene ikke kunne hjelpe oss, valgte vi å se i nye retninger fremfor å slå oss til ro med at ungen ble plaget.

Jeg må legge til at vi har fått utrolig mange bra kostholdtips fra akupunktøren. Mange leger tenker veldig snevert, det vi spiser har tross alt veldig mye å si for hvor bra immunforsvaret og kroppen generelt fungerer.

Akupunktøren kan fortelle at mange av barna han behandlet har blitt mye bedre av å redusere på sukker og hvitt mel, og spise mer grønnsaker, grovekornprodukter, frukt og bær, fisk og rent kjøtt. Han anbefaler alltid å se over kostholdet før han gir ungene piller. Det er jo synd at barn som har vært ut og inn på legekontoret i flere år ikke har fått disse rådene der.

Bokormen skrev:

Akupunktøren kan fortelle at mange av barna han behandlet har blitt mye bedre av å redusere på sukker og hvitt mel, og spise mer grønnsaker, grovekornprodukter, frukt og bær, fisk og rent kjøtt. Han anbefaler alltid å se over kostholdet før han gir ungene piller. Det er jo synd at barn som har vært ut og inn på legekontoret i flere år ikke har fått disse rådene der.

Veldig enig der. Mange leger ser altfor lite på (og snakker altfor lite om) kosthold, trim og livsstil.

Kostholdsråd faller litt utenfor det jeg tenker på som "alternativ medisin", i grunnen, i alle fall så lenge det dreier seg om generelle råd om alminnelig mat (ulike dietter og kostholdstilskudd kommer nærmere behandling/"medisin" slik jeg ser det). Men jeg skjønner at nettopp på dette området (pluss når det gjelder det å lytte til folk og ha behagelige "bedside manners") har alternative behandlere hatt mye å bidra med i forhold til mange leger, og at dette kan være en stor del av grunnen til at så mange er begeistret for "alternativ medisin" og så skeptisk til "skolemedisin".

Hvs akupunktur angår så er jo det etterhvert blitt en nokså anerkjent metode blant mange skolemedisinere. Flere leger og sykepleiere m.fl har lært seg teknikken.
Dette benyttes jo i forbindelse med fødsler og som smertebehandling.

Det som er synd er at fortsatt har de ikke fått sin offentlige godkjenning og det medfører fritt spillerom slik at de med kun korte kurs kan kalle seg akupunktør.

For de som vil prøve så gå da inn på denne linken for å finne en som er med i denne foreningen og som har gode nok utdanning.
http://www.akupunktur.no/pages/om_nafo_.php

Jeg har selv god erfaring med akupunktur i forbindelse med sterke hodesmerter og kronisk bihulebetennelse. Dog var dette for endel år siden.
Jeg levde i 5 år på antibiotika og ble svært tynn. Ble satt på venteliste for operasjon men i mellomtiden prøvde jeg dette. Jeg har i løpet av de 10 siste årene kun vært plaget en gang med bihulene.

Fortsatt tar jeg en behandling i ny og ned når smertene i bekken mm blir for ille og for å unngå ta smertestillende.

Jeg er også åpen for homepati og eldstejenta har fått behandling i 4 år for å lindre pollen plagene. Hun var sterkt plaget. I år hvor pollensesongen har vært den verste noensinne har hun vært helt fin. Selvsagt er hun utredet av barne lege og hun har vært informert.

Jeg tror enkelte alternative behandlingmetoder kan utfylle skolemedisinen men selvsagt er det nok mye rart av ulike metoder så en bør sile ut og ikke minst bruke sunn fornuft. Og for all del ikke kutte ut behandlingen hos lege sånn uten videre.