Skal det være punktum eller spørsmålstegn etter retoriske spørsmål?

Vi har en liten diskusjon her i heimen. Mannen irriterer seg nemlig over en professor som har skrevet innlegg i avisa, men som har unlatt å sette spørsmålstegn etter noen av sine spørsmål. Jeg argumenterer for at dersom denne professoren tenker at spørsmålene er retoriske skal han ikke benytte spørsmålstegn, men punktum. Mannen hevder dette ikke kan være riktig og mener at dette bare ser rart ut.

Jeg fant noe på nettet om dette (for å underbygge min teori), men mannen hadde ikke tiltro til kilden fordi det visstnok ikke er en offisiell side. Vi har leita litt inne på språkrådet sine sider, men finner ingenting om det.

Hvem har rett og hvem har feil? Noen som vet?

Er det ingen som vet altså?

Jeg mener det skal være spørsmålstegn etter spørsmål uavhengig av hva man mener med å stille dem. Men har du noen eksempler på hvilke spørsmål det var snakk om, så går det kanskje an å si noe mer konkret?

[test]
Er det da feil å påstå at det er logiske brister i argumentasjonen til Siv Jensen?
[/test]

Jepp - spørreteikn.

En annen ting - hva heter det som er før superlativ? Ikke best men det som er bra og bedre?

smilefjes skrev:

En annen ting - hva heter det som er før superlativ? Ikke best men det som er bra og bedre?

Positiv (bra) og komparativ (bedre).

Neeeeeiiiiiiii.

:tapte diskusjon:

Når skal du lære å spørre oss først, smilefjes?

Jeg satt i bilen.

Men han vet ikke enda at han vant. Kanskje han har glemt hele saken siden jeg bare puttet oppklaringen inn i en annen tråd? :håper:

Skal vi se på noen eksempler:

Er Himmelriket noe vi alle har i oss, men ikke klarer å komme inn i, mer enn kamelen gjennom nåløyet. Eller er Jesus en stor profet, ikke guddommelig, men en stor profet, den største, som for første gang proklamerte menneskets storhet.

Her er den siden der jeg fant belegg for mine argumenter: http://www.korrekturavdelingen.no/K4Sporsmaalstegn.htm

Utdrag fra siden:
Ikke spørsmålstegn etter retorisk spørsmål? Utropstegn?

Retoriske spørsmål er spørsmål man ikke forventer svar på. Som oftest vet spørreren svaret selv. Ofte bruker man retoriske spørsmål for å oppnå en effekt.

• Hvor lenge var Adam i paradis.
• Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:/Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst? (Jens Bjørneboe)

Merk at eksemplene ovenfor også kan være vanlige spørsmål som blir stilt for å få informasjon, og da må man selvfølgelig bruke spørsmålstegn. I tale kan tonefallet vise om det er et vanlig spørsmål eller om det er et retorisk spørsmål. I skrift har man ikke denne muligheten. Derfor bør man overveie å ikke bruke spørsmålstegn.

Men altså:

Kan man i det minste enes om at to og to er fire?
Kan man i det minste enes om at to og to er fire.

Det må være spørsmålstegn.

Eller kan man bruke prikker?

Hvor teit går det an å bli?
Hvor teit går det an å bli …

Jeg fant den samme siden, Meissa, men er ikke enig med dem. Jeg ville hatt spørsmålstegn i de tilfellene du siterer.

Og på den siden står det ellers også med små bokstaver at

Finn-Erik Vinjes Skriveregler og Kunnskapsforlagets Språkvett mener at det er uproblematisk å bruke spørsmålstegn i retoriske spørsmål. Det er også tradisjon i norsk for å bruke spørsmålstegn i retoriske spørsmål (jf. Bjørneboe-sitatet). Etter vår mening gir det imidlertid mer mening å markere at det ikke er et spørsmål, og på den måte skille det fra et spørsmål med samme ordstilling.

- så det med at det ikke skal/bør være spørsmålstegn i retoriske spørsmål er altså bare noe de som driver denne siden mener, ikke noen offisiell regel. (Ikke at jeg mener at de ikke har lov til å mene noe fordi de ikke er Finn-Erik Vinje, altså. Det er bare greit å se at det er forskjell på kilder.)

Sitron skrev:

Eller kan man bruke prikker?

Hvor teit går det an å bli?
Hvor teit går det an å bli …

Her bør det være smiley som punktum.

Hvor teit går det an å bli ...

Æsj, da får jeg vel bare bøye meg for flertallet og inse at jeg har tapt.

(men, det finnes ingen gramatisk lov som forbyr punktum etter et retorisk spørsmål, så dersom man er personlig overbevist om at det er veien å gå så er det ikke noe i veien for å gjøre det sånn. Er det vel?)

Jeg mener bestemt det skal være spørsmålstegn, men siden jeg sitter i bilen (), får jeg ikke sjekket ordentlig.

Meissa skrev:

(men, det finnes ingen gramatisk lov som forbyr punktum etter et retorisk spørsmål, så dersom man er personlig overbevist om at det er veien å gå så er det ikke noe i veien for å gjøre det sånn. Er det vel?)

Det er generelt ingen som kan nekte deg å gjøre noe som helst når det gjelder grammatikk. Med mindre du lager lærebøker for den offentlige skolen eller noe sånt. Men korrekt tror jeg ikke det er å ha punktum etter noe som er formet som et spørsmål. (Så er det klart man kan velge å bryte formelle regler helt bevisst for å oppnå et stilistisk poeng.)

De fleste som bryter grammatiske og ortografiske regler har dog ikke noe stilstisk poeng i tankene. Whatsoever.

Tinetoff skrev:

De fleste som bryter grammatiske og ortografiske regler har dog ikke noe stilstisk poeng i tankene. Whatsoever.

😀

"Ingen flis for liten."